Solbakkens store stresstest

For andre kveld på rad var den norske nasjonen samlet foran TV-apparatene.

For andre kveld på rad var alt egentlig avgjort klokken 21.

Men for andre kveld på rad var det også masse spenning igjen rundt hva de endelige tallene skulle vise noen timer senere.

Det tok litt over 5 minutter på Ullevaal før det første målet kom – og man nikket fornøyd i vissheten om at også Norge hadde brutt en slags sperregrense.

Siden var det ikke plass til politiske allegorier – bare den pureste fotballpropaganda.

Tenk på et tall

Selv da Norge etter et kvarters fest begynte å sette på de rolige sangene i sitt spill, så varte det heldigvis ikke særlig lenge.

Kaptein Ødegaard og hans mannskap hevet igjen tempoet og gikk til pause med 5–0. I seg selv et resultat de aller, aller fleste ville sagt ja takk til som sluttresultat.

Det ble mer.

Norge har bokstavelig talt begynt den siste nedtellingen mot VM.

Men alt fokuset på målforskjell kan i praksis legges vekk. Poengene blir det eneste avgjørende.

Derfor blir resten av høsten en ren stresstest.

Den helt nye utfordring

Ståle Solbakken og hans spillere skal vise at de takler presset med å skulle inn i helt avgjørende kamper om en VM-plass.

Det har ikke Solbakken prøvd før. Det har ingen av spillerne hans prøvd før.

Nå venter det store hinderet i jakten på VM: Hjemmekampen mot Israel i oktober.

Og det kommer til å bli en stressfaktor.

For dette er ikke et såkalt bananskall, som man bare sklir på hvis man er uheldig. Dette er en potensiell veisperring.

Uavgjort i den kampen, som for kun to dager siden ville bli sett på som en realistisk mulighet, vil kunne gjøre at Norge likevel ikke vinner gruppen og med det går direkte til VM.
Norge avslutter hele kvalifiseringsspillet med bortekamp mot jagende Italia i Milano 16. november. I øyeblikket er den norske ledelsen 3 poeng, i tillegg til en mye bedre målforskjell

De problematiske playoff

Da er det i så fall klart for såkalte playoffkamper, og der har Norge aldri lyktes.

Senest mot Serbia i kamp om en EM-plass i 2020 var vi sjanseløse. Som vi var det mot Ungarn i 2015. Og vi kunne fortsatt.

Derfor må Norge slå Israel og holde avstanden til Italia frem til lagene møtes i siste kamp i Milano

Og det er mulig å tro på at det skjer. Selvsagt er det dét.

For Norge fikk en større nedtur enn de nok ville innrømme da Italia mandag kveld avgjorde en berg-og-dal-bane av en kamp mot nettopp Israel med 5–4 på overtid.

Hjelpen man håpet på glapp. Og den italienske optimismen var helt åpenbart tilbake under den nye landslagssjefen Gennaro Gattuso.

Svaret fra nord kunne ikke vært mer overbevisende.

Den nye Gunnar Halle

Skjemaet som ble hentet frem i pausen var fra 10-0-seieren mot San Marino 9. september 1992, altså på dagen 33 år før Moldova var motstander.

Jeg er, tro det eller ei, gammel nok til at jeg selv var på kampen som tilskuer.

Det var et forblåst stykke fotballforestilling foran puslete 6500 tilskuere på et kaldt, surt og regntungt Ullevaal.

Men kampen ble historisk. Av flere grunner.

Mest av alt på grunn av den vanvittige seiersmarginen. Men det var også kampen som startet den eventyrlige reisen som skulle ende i VM i USA i 1994 for Norge.

Og så skåret høyreback Gunnar Halle et utrolig hat trick.

Nå er 11–1 på vei til å bli symbolkampen på veien til et nytt USA-eventyr.

Hvis Ståle Solbakkens menn takler presset.

Og Erling Braut Haaland kan uansett få lov å kalle seg den nye Gunnar Halle.

Na-na-na-na-na-na-na-na-na-na-na-na

I hjemmekampene mot Italia og Moldova er det ikke bare spillet som har vært på et nivå vi kanskje aldri har sett før fra et norsk landslag. Også publikum har våknet fra en dvale de har befunnet seg i mesteparten av det inneværende årtusenet.

For første gang på lenge har supporterne skapt det konstante trykket kampen gjennom som spillerne lenge har etterlyst på sin hjemmebane.

Den smilende ironien vil i tillegg ha det til at de to selvkomponerte tekstene som ble sunget lengst og mest under Moldova-kampen begge har sitt musikalske opphav i nettopp Italia.

Ikke får den gamle fotballstormakt, som har vunnet VM fire ganger, den enkle veien til VM de håpet.

Ikke får de ha sine sangklassikere i fred.

«Bella ciao» er en gammel arbeidersang som fikk nytt liv gjennom TV-serien «Papirhuset».

«Freed from desire» er på sin side opprinnelig en slags eurodance-hymne av artisten Gala om å glemme penger og materialisme.

Nå har den satt melodi til den norske fansens hyllest til milliardæren Erling Braut Haaland.

Den sjenerøse målmaskin

Men ingen som ser Haaland, eller Braut Haaland, som han nå heter for Norge, i rødt betviler hans genuine engasjement for landslaget.

Om det er i privatlandskamp mot Finland eller når han gjør noe så uhørt som å gi bort en straffe til en innbytter i kampen mot Moldova.
I stedet er han den som løper inn i målet og henter ballen mens Thelo Aasgaard hylles for et helt uhørt hat trick som innbytter.

Til slutt hadde 90 minutter gått på Ullevaal. Og en hel fotballnasjon ristet vantro på hodet.

Da var det heller ikke lenger italiensk eurodance som runget over Ullevaal, men de to eneste norske VM-sangene historien har gitt oss, «Alt for Norge» fra 1994 og «Bønda fra nord «fra 1998.

Nå kan man bruke høsten til å spekulere i hvem som skal overta den musikalske stafettpinnen. Mitt tips er et samarbeid mellom Tobias Sten og Kygo. Med nasjonalromantisk tekst av selveste Kari Bremnes.

Over til oktober

Men først skal til de grader alvoret tilbake på Ullevaal.

Israel-kampen i oktober en helt annen utfordring. Også utenfor banen.

Mange mener forståelig nok at Israel ikke burde fått vært med i kvalifiseringen.

Men det er de, og det må Norge forholde seg til.

Kampen kommer uansett til å bli spilt i en atmosfære som nødvendigvis kan trekke oppmerksomhet som kan trekke fokus bort fra det rent sportslige.

Nå er det opp til Ståle Solbakken og hans utvalgte å klare å bruke dette som enda en motivasjonsfaktor til å fortsette sin vanvittige seiersrekke.

11–1 er trygt plassert i bagasjen.

11.10 er neste stopp på Ullevaal.