– Smisking med USA hjelper ikke, vi må klare oss uten

– Europa håper at forholdet til USA en dag går tilbake til det det var. Men det skjer ikke, sier professor Jo Jakobsen ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU.

Europa må legge kjærligheten til USA bak seg, mener han, men han tviler på om det vil skje ennå.

– I Europa er vi tilsynelatende overbevist om at vi elsker USA, fordi vi trenger dem. Hver dag forsøker vi å overbevise oss selv om at USA elsker oss tilbake, hvilket de, i hvert fall administrasjonen, ikke gjør. De hater oss og underkuer oss, men jo mer vi blir banket, dess større innsats legger vi inn på å få dem til å elske oss, konstaterer han.

NATO i kunstig koma

Men USA trenger på langt nær Europa like mye som Europa trenger USA. Landet er mer enn kapabelt til å gjøre mer eller mindre som det vil i store deler av verden, helt uten oss, forklarer professoren. 

Først gikk de inn i Venezuela, så kanskje Grønland, territoriet til en alliert.

– Du truer ikke dine allierte med å annektere territoriet deres. Eller, du kan gjøre det, men da gir det overhodet ingen mening å snakke om en amerikansk alliert, sier han.

Jakobsen har lenge ment at NATO er i et kunstig koma. Nå er det synlig for flere at USA på kort tid er borte som en stabil partner. Men Europa anerkjenner ikke den kunstige komaen ennå, mener han.

– Europa håper og smisker, men det nytter ikke. Om det blir Grønlands-saken eller noe annet som får banket inn realitetene, det får vi se. Men Europa er i alle fall mange, mange år på overtid med å skjønne alvoret, sier han.

Donald Trump. (Foto: White House Official Presidential Portrait)

Stormakter trenger i praksis ikke å følge regler

Den sittende administrasjonen i USA er ikke spesielt interessert i å bevare NATO eller vennskapet med Europa.

– For stormakter – og ingen er større enn USA – kan det gi fullstendig mening å tilsidesette lover og regler og normer. Negativt for de fleste, men ikke alltid for USA selv, slår Jakobsen fast.

I hvert fall kortsiktig kan det gi mening å ta Grønland og i praksis gjøre territoriet til sitt eget, også mot befolkningens vilje.

– Det har alltid vært et mareritt at det mektigste landet i verden bestemmer seg for å finne tilbake til god, gammel 1800-talls ren maktpolitikk, sier Jakobsen.

Og nå skjer det altså, legger han til.

USA uten troverdighet som partner

Han tror likevel ikke de kortsiktige gevinstene USA får, kan veie opp for det han kaller «et langsiktig hegemonisk selvmord». For hvorfor i all verden skal noen tro på USA fremover?

– USA opptrer fiendtlig overfor Europa. Vi kan ikke stole på en fiende. Landet er nå uten troverdighet som sikkerhets- og forsvarsgarantist, sier professoren.

Det gjelder ikke bare forsvar og sikkerhet heller. USA jobbet for eksempel i flere tiår med å skaffe seg billig velvilje gjennom utviklingshjelp, forteller han.

Dette har vært bevisst siden 1960-årene, men strategien er i praksis død nå, og Kina og andre er mer enn villige til å ta over rollen, ifølge Jakobsen.

Liberale Europa som USAs motstander

Stormakten USA har i lange tider stått for mange som en forkjemper for fred og demokrati, i hvert fall i land som har spilt på lag.

– Nå er USA er mer opptatt av å la Russland balansere mot det liberale, semi-imperialistiske EU-prosjektet. I USAs øyne er det det sistnevnte som må gjerdes inn, sier Jakobsen.

Det sittende regimet i USA er ikke særlig glade i liberale, kan du trygt si. Og deler av Europa er vel så liberalt som du kan få det, mener han.

Må ikke være avhengige av USAs våpen

Jakobsen mener løsningene er åpenbare.

– Europa må begynne å behandle USA som en ikke-alliert eller en fiende, slår han fast.

– USA opptrer fiendtlig overfor Europa. Vi kan ikke stole på en fiende. Landet er nå uten troverdighet som sikkerhets- og forsvarsgarantist, sier professor Jo Jakobsen (Foto: NTNU)

Samtidig må Europa ruste opp for gjensidig sikkerhet og respekt. Det gjelder både nasjonalt og gjennom felleseuropeiske prosjekter.

Europa har i stor grad kjøpt våpen fra USA de siste tiårene. Det kan ikke fortsette, mener professoren.

– På lang sikt må Europa sørge for strategisk selvstendighet. Dette inkluderer egen forsvarsindustri og mindre avhengighet av amerikanske våpen, sier han.

Men det er, og vil forbli, et problem at Europa består av selvstendige stater som kan ha svært ulike strategiske prioriteringer, mener Jakobsen.

Vi trenger Russland og Kina som motbalanse

Vi må også begynne å tilnærme oss Russland igjen, uansett hvor surt det måtte være, mener professoren.

– Europeisk fiendtlighet mot Russland avhenger av amerikansk backing. Det har ikke Europa lenger. Da er et fiendeforhold til Russland dømt til å skape massive sikkerhetsutfordringer, sier Jakobsen.

Her er det altså praktisk politikk som må gjelde, ikke ønsketenkning, legger han til.

Tilnærming og kompromisser har vært normale grep gjennom hele historien. Det er dårlige nyheter for Ukraina. Hvis Europa ikke kan forsvare seg uten hjelp fra USA, står Russland sterkest i en tilspisset konflikt, forklarer professoren.

Europa må tilpasse seg på andre områder også, mener han. Det inkluderer å skape en egen innflytelsessone, som Nord-Afrika og Gulf-regionen.

Jakobsen mener vi også må tilnærme oss Kina i noen grad, selv om geografien minimerer trusselen derfra.

Ingen av de tre store er til å stole på, men Europa må forholde seg strategisk til alle. Sånn er nå en gang livet i internasjonal politikk, sier han.

– Det viktigste er kanskje at USA motbalanseres. Et imperialistisk USA på speed er et varslet mareritt, og bare stormakter kan bremse dem. Ubalansert makt er det farligste som finnes, spesielt for mindre stater, sier Jakobsen.