Diktatorer gir bort diamanter eller privatfly for å imponere. Hva gir vestlige ledere?

Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norsk Utenrikspolitisk Institutt - les mer.

De kjipe gavene er et tegn på et sunt demokrati, mener forskere. 

Norge har ennå ikke fått noen panda. (Foto: NUPI / White House / William Warby / Wikimedia Commons / CC BY 2.0 / Alan Wilson/Wikimedia Commons / CC BY SA 3.0)

Diplomati forbindes ofte med gallamiddager og høytidelige mottakelser. 

Men her spiller også en av verdens eldste former for kontakt en viktig rolle, nemlig gaveøkonomien.

Forskerne Ole Jacob Sending og Morten Skumsrud Andersen ved NUPI har sammen med professor Neil Ketchley ved Universitetet i Oxford sett nærmere på hva som skjer når stater utveksler gaver.

De analyserte nær 1.500 gaver gitt til amerikanske presidenter mellom 2001 og 2018.  

Forskerne fant en tydelig sammenheng: Jo mer demokratisk et land er, jo billigere er gaven.

Norsk isbjørndiplomati: Fra levende dyr i 1252 til glassfigur i 2026

Den dyreste gaven som er blitt gitt mellom stater, er sannsynligvis Qatars flygave til Donald Trump i fjor, en Boeing 747 til en verdi av rundt 400 millioner dollar. 

Men også dyr, Rolex-klokker og edelstener har vært populære gaver.

I forskningen kalles dette gjerne for «costly signaling». Det betyr at man bruker store ressurser for å signalisere troverdighet eller status.

Men hvem som gir mest, handler absolutt ikke bare om tykkelsen på lommeboka. 

Norske representanter har ofte gitt en liten figur som Willy Johansson designet i 1973: en isbjørn i glass.

I et intervju med DN i 2016 sa tidligere utenriks- og forsvarsminister Thorvald Stoltenberg om isbjørnen:

– Jeg husker jeg hadde med meg en liten isbjørn i glass, men det vakte så liten begeistring at jeg sluttet å gi det i gave etter bare to utenlandsbesøk.

Norge har ennå ikke fått noen panda

Likevel har isbjørner fra Norge, historisk sett, gjort et formidabelt inntrykk. I hvert fall én gang. 

Ifølge flere kilder, deriblant NRK, ga den norske kongen Håkon 4 Håkonsson på 1200-tallet en levende isbjørn til kong Henrik 3. av England. 

Kongen skal ha latt isbjørnen bo i Tower of London, og hatt den lenket til en påle ved Themsen så den kunne svømme og fange fisk.

– Det er mange dyr som har byttet eiere gjennom tidene. Det samme gjelder i nyere tid, blant annet noen komodovaraner som ble gitt fra Indonesia til George Bush, sier Andersen.

Også Kina er kjent for sitt pandadiplomati, og diplomatiske pandaer er å finne i en rekke dyrehager rundt om i verden. 

Norge har ennå til gode å få en, men i 2019 landet to pelskledde diplomater, Mao Sun og Xing Er, i København.

Står friere til å svi av gavepenger

– Et hovedpoeng i artikkelen vår er at hvis noen gir en veldig dyr gave, så sier det kanskje mer om hvordan giverens politiske system er enn hvem man faktisk gir gaven til, forklarer Morten Skumsrud Andersen.

Han påpeker at autokratier ofte har styresett som gjør at de står friere til å bruke store summer på denne typen relasjonsbygging:

– Noen stater har slike virkemidler tilgjengelige, og det er en måte å bygge relasjoner, status og forpliktelser på, sier han.

Svaret på hvorfor demokratier som Norge ikke følger opp med gull og diamanter, ligger i det forskerne kaller innenrikspolitiske begrensninger. 

Fra hyggelig gest til moralsk hodepine

I et demokrati med fri presse og innsyn i pengebruk, kan en altfor raus gave raskt bli en politisk belastning.

Ole Jacob Sending forklarer at norske diplomater og politikere hele tiden må vurdere den politiske risikoen når de mottar gaver. 

Tåler gavemottakelsen å komme på trykk uten at det blir skandale?

– Embetsverket og den politiske ledelsen internaliserer spørsmålet: «Hvordan vil dette se ut hjemme?». Her er den såkalte VG-testen faktisk kjempeviktig, sier Sending.

Han viser til at hver gang det har vært «miniskandaler» i Norge, har regelverket blitt strammet ytterligere inn.

Skoler og sykehus trumfer diamanter

– Det er den mekanismen med en fri presse og offentlig debatt om pengebruk som gjør at reglene har blitt strammere og strammere i et land som Norge, utdyper Sending.

Det at Norge i dag stort sett gir bort symbolsk «nips», som de nevnte glassisbjørnene, forklarer forskerne som et resultat av et bevisst verdivalg i demokratier.

Den innenrikspolitiske demokratiske normen er sterkere enn den internasjonale kutymen, som er hundrevis av år gammel, forklarer forskeren.

– Normen i dag sier at du ikke skal kaste bort skattebetalernes penger på tull og tøys, men heller bruke dem på skoler og sykehus, sier Morten Skumsrud Andersen.

Referanse:

Ole Jacob Sending mfl.: «Ambassador, you’re really spoiling us!» Diplomatic gifts and profligate autocrats. Rev Int Organ, 2026. Doi.org/10.1007/s11558-026-09616-8