Slik unngår forskerne å telle samme gaupe flere ganger

Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norsk institutt for naturforskning - les mer.

Forskerne brukte flekkmønstre i pelsen til å identifisere gauper i deler av Nordmøre og Trøndelag. Denne hunngaupa ble fotografert på Tingvollhalvøya i 2021 og 2022. (Foto: Viltkamera.nina.no)

 Viltkamera er bare en av metodene forskerne bruker for å overvåke de store kattedyrene. 

Gaupebestanden i Norge blir overvåket gjennom en årlig registrering av familiegrupper av gaupe. Det vil si hunngauper med unger. 

Forskerne bruker metoder som sporing på snø, bilder fra viltkamera og registrering av døde gaupeunger. 

Samtidig er også innmeldte observasjoner fra publikum et svært viktig bidrag til overvåkingen.

Men finner forskerne alle familiegruppene ved hjelp av denne metoden?

Avstandskriterier

Forskerne må være sikre på at gaupefamilier ikke telles flere ganger. Det gjør de ved å bruke såkalte avstandskriterier. Ved hjelp av denne metoden kan forskerne sjekke avstanden og tiden mellom observasjoner.

En evaluering av gaupeovervåkingen i fire kommuner på Nordmøre og i Trøndelag viser at bruk av slike avstandskriterier kan både over- og underestimere antall familiegrupper av gaupe. 

Overvåkingen påviser likevel de fleste familiegruppene i området.

Satte ut over 50 viltkamera

Ved hjelp av et nettverk av viltkamera har forskere i Norsk institutt for naturforskning (NINA) siden 2021 evaluert hvor presis gaupeovervåkingen er i deler av Nordmøre og Trøndelag.

Studieområdet dekket 1.500 kvadratkilometer i kommunene Surnadal, Heim, Tingvoll og Sunndal. 

Over tre år ble det satt opp mellom 51 og 63 kamerafeller på strategisk utvalgte steder hvor gauper forventes å ferdes. 

Forskerne fikk hjelp av eksperter fra Østerrike og Tyskland til å studere viltkamerabildene. De kunne identifiserte individuelle gauper gjennom deres unike flekkmønstre i pelsen. 

Deretter sammenlignet forskerne resultatene og metoden med resultatene fra den ordinære overvåkingen. 

Stemte ikke alltid overens

Første vinteren 2021/2022 påviste begge metodene tre familiegrupper i studieområdet. 

Neste vinter fant viltkameraene to mens avstandskriteriene sa én familiegruppe i studieområdet. 

Vinteren 2023/2024 anslo avstandskriteriene at det var fire familiegrupper i studieområdet. Identifikasjon via flekkmønstre viste at det kun var tre.

– Våre funn viser at antallet familiegrupper identifisert via flekkmønstre ikke alltid stemte overens med de offisielle estimatene fra Rovdata. Bruk av avstandskriteriene førte til både over- eller underestimering av antall familiegrupper lokalt. Det dreide seg om en forskjell på én familiegruppe, forklarer forsker John Odden i NINA.

Andre studier har vist at metodikken fungerer godt på nasjonalt nivå. 

Høy tetthet av gaupe

Studier av flekkmønstre gjorde det også mulig for forskerne å telle hvor mange gauper som levde i disse områdene. Antall identifiserte gauper i studieområdet varierte mellom 11 og 19 i prosjektperioden.

Tettheten av gauper ble beregnet ved hjelp av romlig fangst-gjenfangst-metodikk.  Dette er en metode for å telle dyr ved å bruke bilder eller spor fra flere steder. Ved å se hvor ofte det samme dyret dukker opp på forskjellige steder, kan forskerne finne ut hvor mange dyr som finnes og hvor de beveger seg.

I 2021 var det estimert 4,7 individer per tusen kvadratkilometer. I 2022 var tallet 1,8 og i 2023 var tallet 3,1 individer.

– Dette er tettheter som er lavere enn mange områder i Sør-Europa, men høyere sammenlignet med mange andre områder i Norge. På Tingvollhalvøya ble tre hunngauper registrert i et område på 450 kvadratkilometer. Dette kan tyde på at hunngaupene i området benytter små leveområder sammenlignet med hunngauper i mange andre områder i Skandinavia, forklarer Odden.

Godt samarbeid lokalt

Prosjektet har bidratt med verdifull innsikt i gaupebestanden på Nordmøre. 

Ved å bruke kamerafeller har overvåkingen blitt styrket. Metoden har potensial til å forbedre bestandsestimater i områder med utfordrende overvåkingsforhold.

– Vi opplever også at samarbeidet med lokale aktører har styrket tilliten til overvåkingsarbeidet i dette området, sier Odden.

Referanse:

John Odden mfl.: Intensiv overvåking av gaupe med kamerafeller på Nordmøre 2021‒2023. Sluttrapport. NINA Rapport 2537. Norsk institutt for naturforskning, 2024.