Slik tiner du frossen mat

Det er mange måter å tine mat på, og det essensielle er at man tilpasser tiningen, til ulike typer råvarer.

Det er vannet i maten som stort sett er grunnen til at resultatet kan variere ved tining.

I guiden under forklarer Siv Borghild Skeie og Hilde Østlie, som begge forsker på matrelaterte tema ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), hva man bør tenke på når man tiner mat.

Når det gjelder generelt resultat, er det viktigere hvordan maten er frosset inn, enn hvordan de tines. Dette gjelder for alt fra kjøtt, grønnsaker og bær, til brødmat.

– Hvordan man skal tine mat kommer også an på hvor mye vann maten som man har frosset har, sier Skeie.

Matvarer som har mye vann er for eksempel frukt, bær og grønt, som ofte vil oppleves slapt og dvaskt når man tiner det.

– Når vi fryser mat, blir vannet i maten til is. Is tar større plass enn flytende vann, derfor vil cellene som kjøtt, fisk og grønnsaker er bygget opp av, kunne sprekke når vi fryser maten, forklarer Skeie.

– Når vi så tiner maten, vil væsken som er inne i cellene kunne lekke ut. Derfor betyr det også noe hvordan disse matvarene er fryst inn. Skal man fryse slike råvarer bør innfrysingen skje så raskt som mulig. Da får man mindre krystaller, og cellene sprenger ikke så lett.

For eksempel:

– Brød inneholder lite vann, men likevel så kan man se iskrystaller på utsiden når det er frossent, når brødet tiner så kan dette vannet bløte opp skorpen slik at den blir myk. 

– Bringebær (og andre bær) som er frosset raskt inn som separate bær da får man ikke store iskrystaller som sprenger cellene og når de tines så er de omtrent som helt ferske bær.

Matindustrien har spesielle frysere som får til rask innfrysing. Kjøper man allerede frossen for eksempel fisk og kjøtt i butikken, vil det ikke bety så mye hvordan man tiner det.

Men:

– Når man fryser mat inn selv i fryseboksen hjemme så går ikke innfrysingen like raskt, og man kan oppleve at man får mer væsketap, nesten uansett hvordan man tiner det.

Ved væsketap menes vann som renner ut under tining.

Generelt anbefales det sakte tining og lav temperatur, både med henhold til produktets kvalitet og for å hindre vekst av mikroorganismer.

– Men kjøtt og fisk kan gjerne tines raskere, for eksempel i mikrobølgeovnen eller ved å legge dem i kaldt eller lunkent vann, da får man minst avrenning, forklarer forskerne.

For å tine eksempelvis kjøtt og fisk i kaldt vann, sørge for at emballasjen er vanntett. Hel frukt og grønt kan derimot tines direkte med litt rennende vann.

Tips: Grønt kan gjerne tilberedes og varmes direkte fra frossen tilstand, heller enn å tines først. Da unngår man slapp brokkoli. Alternativt kan man varmebehandle/forvelle før innfrysing.

– Man har glemt å ta opp kjøtt fra frysen, kan man hurtigtine det, i tilfelle hvordan?

– Det beste er at tiningen går relativt raskt, men ikke for raskt. Å ta opp et kjøttstykke og tine det på benken over flere timer gir ofte mer «drypp» (tap av vann) enn å tine det i mikrobølgeovnen på lav effekt, ifølge Skeie.

– Man kan godt hurtigtine i mikroen, bare pass på å ikke bruke for høy effekt slik at du begynner å koke kjøttet. Pass også på å snu det jevnlig – litt avhengig av hvor avansert tinefunksjon du har i mikrobølgeovnen.

Tips: – Man bør unngå å tine ved høy temperatur, for eksempel i romtemperatur, over lengre tid da bakterier kan vokse på overflaten selv om maten er frossen inni.

– Kan man tine syltetøy i plastboks i mikro?

– Det går helt fint, men man må passe på å ikke ha for høy effekt, man vil jo helst ikke ha kokt frysetøy. Og så må man passe på at plastboksen tåler mikrobølgene.

Mattilsynet påpeker følgende om plastemballasje: «De må ikke være laget av materialer, som hindrer mikrobølgene i å varme opp maten. De må heller ikke avgi skadelige stoffer til maten.»

Varmebestandig glass, keramikk og porselen, kan være foretrukket fremfor en gammel isboks, men de fleste dedikerte matbokser (i både glass og plast) er merket om de tåler mikro.

Beholdere merket PP og HDPE bør kun brukes i mikro til retter med lavt fett- og sukkerinnhold, ifølge Mattilsynet. Ekstra fett- og sukkerholdig mat (som syltetøy kan være) blir svært varmt i mikrobølgeovn og kan reagere med plasten slik at det frigis stoffer fra plasten til maten som varmes opp.

Sjekk altså typen emballasje og matvare før du putter den i mikro.

• Når det skal gå fort: Legg råvaren i kaldt vann (vakuumpakket eller i tett plastpose) i en bolle med kaldt vann, og den vil tine på et par timer. Bær og hele grønnsaker/frukt kan tines under litt rennende vann.
• Når du har god tid: Tin i kjøleskap. Frossen mat kan legges i en skål i kjøleskapet dagen før. Dette minimerer bakterievekst og væsketap, og funker for både kjøtt, fisk og grønt.
• Tin i mikro (eller ovn): Bruk opptinings funksjonen. Pass på at du ikke tiner ved for høy effekt og tilberedningsprosessen (det kan gi f.eks. kokt syltetøy eller kjøtt). Brødvarer kan tines i ovn.
• På kjøkkenbenken: Mindre porsjoner (og særlig brødvarer) kan tines raskt på benken, men ikke la det ligge ute for lenge etter det er tint.

Tips: Om du fryser ned igjen allerede tint mat – dette gjelder også mat fra butikken som er frosset – er det best å varme/steke maten først, før det evt. fryses ned igjen.