Slik reagerer stormaktene på Iran-angrepet og ayatolla-drapet: – Kynisk mord

1 hour ago 4

USA og Israel har angrepet Iran og drept ayatolla Ali Khamenei.
Iran har svart med å bombe flere amerikanske mål.
Russland, Kina, Nord-Korea, og flere andre land fordømmer angrepet og ber om ro.
Norge erklærer støtte til gulflandene som er rammet av iranske angrep.

USA og Israel har angrepet Iran, og drept landets leder, ayatolla Ali Khamenei. Iran har svart med å bombe flere amerikanske mål i regionen.

Hva har skjedd mellom USA, Israel og Iran?

Lørdag morgen angrep USA og Israel flere iranske byer med kampfly. Angrepene var rettet mot militære mål og politiske ledere. Iran svarte raskt med missilangrep mot Israel og amerikanske militærbaser i flere land i regionen, som Qatar, Kuwait, Irak og De forente arabiske emirater. Dette har ført til en eskalering av konflikten.

Hvorfor angrep USA og Israel Iran?

Ifølge en israelsk tjenesteperson har angrepet vært planlagt i flere måneder og har fått navnet «Epic Fury». USA og Israel har lenge sett Irans atomprogram som en trussel. USA har også krevd at Iran skal legge ned sitt atomprogram og kvitte seg med langtrekkende missiler, noe Iran har nektet. Angrepet skjedde mens USA og Iran var midt i forhandlinger om en ny atomavtale.

Hvordan har situasjonen påvirket folk i Iran?

I Teheran har det vært panikk blant innbyggerne. Mange har forsøkt å forlate byen, og det er lange køer på bensinstasjoner. Folk har også hamstret mat og andre nødvendigheter i frykt for hva som kan skje. Samtidig er det blandede følelser blant iranerne. Noen er redde for konsekvensene av krigen, mens andre håper at angrepene kan føre til at regimet faller.

Hva er bakgrunnen for konflikten mellom USA og Iran?

Forholdet mellom USA og Iran har vært dårlig siden den islamske revolusjonen i 1979, da Iran ble en islamsk republikk og gjorde motstand mot amerikansk innflytelse. Konflikten har siden vært preget av sanksjoner, mistillit og uenighet om Irans atomprogram. I 2015 inngikk Iran en atomavtale med USA og andre stormakter, men USA trakk seg fra avtalen i 2018 under Donald Trump og gjeninnførte sanksjoner.

Hva kan konsekvensene av denne konflikten bli?

Konflikten kan føre til en enda større krig i Midtøsten, som kan involvere flere land. Iran har kapasitet til å angripe amerikanske baser, Israel og viktige områder som Hormuzstredet, som er sentralt for verdens oljeeksport. Dette kan skape en global økonomisk krise med økte energipriser. Men det er usikkert hvordan Iran vil svare. Det er også mange forskere som sår tvil om at om angrepene vil føre til regimeendring i Iran, noe USA og Israel virker å håpe på.

Konflikten har også rammet sivile hardt og bidratt til økt internasjonal uro, mens flere statsledere uttrykker både bekymring for videre eskalering og oppfordringer om diplomati framfor ytterligere militær konfrontasjon.

Russland

Russlands utenriksdepartement har i en uttalelse fordømt de amerikanske og israelske angrepene på Iran.

Russland karakteriserer det som en «farlig eventyrlyst» som truer med å kaste regionen ut i en katastrofal situasjon – både humanitært og sikkerhetsmessig – og understreker at slike handlinger destabiliserer hele Midtøsten.

Vladimir Putin omtaler drapet på ayatolla Ali Khamenei som et «kynisk mord» som brøt med «alle normer for menneskelig moral og internasjonal rett». Det sier den russiske presidenten i en uttalelse på Telegram.

Putin sier at Khamenei vil bli husket som «en fremragende statsmann» som gjorde en «enorm innsats for å utvikle de vennskapelige russisk-iranske relasjonene».

Det siste dokumenterte møtet mellom Khamenei og Putin var da sistnevnte besøkte Iran i juli 2022.

Nord-Korea og Syria

Nord-Korea beskriver handlingene som en «ulovlig aggresjonshandling» og «den mest skamløse formen for brudd på suverenitet».

I en uttalelse, som Aftonbladet viser til, anklager Nord-Korea USA og deres allierte for å opptre «skamløst og som gangstere». Landet mener amerikanerne misbruker militærmakt for å fremme sine egne interesser.

Kim Jong-un

Nord-Koreas leder

Nord-Korea har gjentatte ganger kritisert amerikansk utenrikspolitikk og militære operasjoner i andre deler av verden.

Syria har fordømt angrepene og beskrevet dem som «brutale». Utenriksminister Asaad al-Shaibani har også sagt at Iran har «rett til å iverksette alle tiltak for å beskytte sitt territorium».

Europa

Flere av de største europeiske maktene – spesielt Frankrike, Tyskland og Storbritannia – har inntatt en forsiktig linje. Lederne har oppfordret til en politisk og diplomatisk løsning og uttrykt bekymring for eskalering og regional ustabilitet.

FNs menneskerettighetssjef Volker Türk fordømmer USAs og Israels angrep og Irans respons, og advarer om at ytterligere angrep bare kommer til å føre til død og ødeleggelse.

EUs 27 medlemsland oppfordret søndag til «maksimal tilbakeholdenhet» og full respekt for folkeretten i Iran-konflikten og ellers i Midtøsten, opplyser EUs utenrikssjef Kaja Kallas.

– Vi ber om maksimal tilbakeholdenhet, beskyttelse av sivile og full respekt for folkeretten, inkludert prinsippene i FNs charter og internasjonal humanitærrett, heter det i en uttalelse fra Kallas på vegne av alle EUs medlemsland.

Kaja Kallas

Kina

Kina reagerer sterkt på drapet på Khamenei. I en uttalelse fra utenriksdepartementet i Beijing fordømmes angrepet fra Israel og USA på det sterkeste.

Kinesiske myndigheter beskriver hendelsen som en «alvorlig krenkelse av Irans suverenitet og sikkerhet».

Xi Jinping

Kinas øverste leder

De mener angrepet «tråkker på de grunnleggende normene for internasjonale relasjoner».

– Kina motsetter seg dette på det sterkeste og fordømmer det kraftig, skriver utenriksdepartementet.

Kinas utenriksminister Wang Yi oppfordrer alle parter å stoppe de militære operasjonene, skriver Reuters.

Norge

Norges utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) har uttalt at Israel og USA brøt folkeretten med angrepet.

– Israel har påberopt seg at dette er et forkjøpsangrep, men det fyller ikke kravene til det. Da må det være et umiddelbart forestående angrep, og det er det vanskelig å si at det var her. Det er det viktig at vi er tydelige på, sa Eide da han møtte norsk presse lørdag.

Espen Barth Eide

Utenriksminister

Statsminister Jonas Gahr Støre snakket søndag med Kong Abdullah II av Jordan, Sheikh Mohammed bin Zayed Al Nahyan, president i De forente arabiske emirater og Sheikh Mohammed bin Abdulrahman Al Thani, stats-og utenriksminister i Qatar.

Samtalene handlet om den alvorlige situasjonen i Midtøsten.

– Jordan, Qatar og de Forente Arabiske Emirater er alle rammet av iranske angrep de siste dagene. Statsministeren understreket at disse angrepene er uakseptable, og at landene har Norges støtte og solidaritet, skrev statssekretær Kristoffer Thoner ved Statsministerens kontor (SMK) til VG.

Saudi-Arabia

Før helgens angrep støttet den saudiske kronprinsen Mohammed bin Salman en diplomatisk løsning utad, men i kulissene skal han ha jobbet for å overtale Trump til å gjennomføre et angrep, slik du kan lese i denne VG-artikkelen.

Ifølge kilder som Washington Post siterer, ringte kronprinsen til Trump flere ganger den siste måneden for å overtale ham til å angripe Iran.

Saudi-Arabia har i denne konflikten uttrykt «sterk fordømmelse» av Irans angrep på Gulf-landene og sagt de vil forsvare sitt territorium, men det finnes ingen offentlig uttalelse der Riyadh støtter eller legitimerer USA/Israels angrep på Iran.

Hamas

Også iransk-allierte proxyaktører, som terrorgruppen Hamas og Houthi-opprørerne i Jemen, fordømmer angrepene.

Hamas sier de sørger over Khameneis bortgang og beskriver angrepet mot ham som «avskyelig».

I uttalelsen fremhever gruppen at han ga «alle former for politisk, diplomatisk og militær støtte til vårt folk, vår sak og vår motstand». De hevder samtidig at Israel og USA har ansvaret for de «alvorlige konsekvensene for regionens sikkerhet og stabilitet» som denne «åpenbare aggresjonen» vil medføre.

Read Entire Article