20 hours ago
3
Denne artikkelen er produsert og finansiert av UiT Norges arktiske universitet - les mer.
Flere faktorer bidrar til at babyen utvikler en sunn tarm, viser forskning.
Visste du at de yngste babyene bærer på mange potensielt skadelige bakterier i tarmene sine? (Foto: Carlo Navarro / Unsplash)
De har faktisk mange ubehagelige bakterier i tarmen, som Escherichia coli, Staphylococcus aureus og Klebsiella pneumoniae.
Ahmed Bargheet er doktorgradskandidat ved UiT Norges arktiske universitet. (Foto: UiT)
Dette er alle potensielt farlige bakterier med gener som gjør dem resistente mot antibiotikabehandling.
Med underutviklede immunsystemer er spedbarn mer utsatt for infeksjoner. Situasjonen kan bli svært alvorlig hvis bakteriene som forårsaker infeksjonen viser seg å være resistente mot antibiotikabehandling.
Heldigvis kan mer vennlige bakterier, som bifidobakterier, fortrenge de dårlige bakteriene etter hvert som spedbarnets tarm modnes, sammen med hjelp fra deres utviklende immunsystem.
Og ved å føde vaginalt ser det ut til at babyer får et forsprang i kampen mot de dårlige bakteriene i overgangen til en sunnere tarmflora.
Analyserte bakterienes DNA
Forskere fra UiT Norges arktiske universitet har utført en av de største meta-studiene om nyfødtes tarmflora. De fant ut at WHOs anbefalinger er helt riktige når det gjelder å forebygge antibiotikaresistens hos samfunnets yngste og mest sårbare medlemmer.
Forskerne fant 14 vitenskapelige studier om spedbarns tarmhelse fra ti forskjellige land i Europa, Sør-Afrika og Nord-Amerika.
Etter å ha hentet ut tilgjengelige data fra disse studiene, så endte de opp med 3981 prøver av høy kvalitet av genmateriale fra bakteriene hos 1270 spedbarn og 415 mødre. Deretter gjorde forskerne avanserte dataanalyser av bakterienes DNA.
Hold deg til den opprinnelige planen, hvis du kan
Det forskerne fant, var klare bevis på at det å holde seg til naturens opprinnelige plan lønte seg:
Å gjennomføre hele svangerskapet, føde vaginalt, unngå antibiotika – med mindre det er helt nødvendig – og ikke forhaste seg med å gi fast føde til barna. Dette er faktorer som bidrar til utviklingen av en balansert mikrobiota i tarmen.
I tillegg fant forskerne at dette også reduserer forekomsten av antibiotikaresistente gener i tarmen. Og jo færre antibiotikaresistente gener, desto lavere er sjansen for å få en infeksjon som ikke kan behandles med antibiotika.
– Vi fant at spedbarn som ble forløst med keisersnitt og premature barn har en høyere mengde gener som er resistente mot antibiotika sammenlignet med dem som ble født vaginalt, sier forsker Ahmed Bargheet.
Forskerne fant også at vaginal fødsel reduserer forekomsten av gener som er resistente mot antibiotika i tarmen. Jo færre slike gener, desto lavere er sjansen for å få en infeksjon som ikke kan behandles med antibiotika.
– Vi fant også at spedbarn som ble eksponert for antibiotika hadde flere gener som var resistente mot antibiotika, og flere mobile, genetiske elementer, enn barna som ikke ble behandlet med antibiotika, sier han.
Resistom og mobilom
Bakterier har et sett med gener, som alle levende organismer, og mange av dem bærer på gener som gjør dem resistente mot antibiotika.
Resistomet er summen av alle genene som gir antibiotikaresistens, og bakterier bruker disse genene når de bekjemper antibiotikaen vår.
Mobilomet er alt det genetiske materialet som kan hoppe mellom bakterieceller, eller til og med mellom forskjellige typer bakterier.
For eksempel kan en E. coli-bakterie dele sine resistensgener med andre E. coli-celler, noe som gjør hele bakterieinfeksjonen resistent mot antibiotika.
Mindre resistens over tid
Antibiotikaresistens spres ofte via mobile, genetiske elementer som plasmider – små ringformede DNA-molekyler som bakterier har i cellene sine.
Meta-analysen viste også at det er rikelig med plasmider i spedbarnstarmene når babyen blir født. Men disse genetiske elementene, som lett hopper mellom bakterieceller, blir gradvis borte i løpet av spedbarnstiden.
Samtidig er det et nedgang i mengden antibiotikaresistente gener og E. coli-bakterier, som er de viktigste bakteriene som bærer de antibiotikaresistente genene.
Klare forskjeller mellom regioner
Veronika K. Pettersen, førsteamanuensis ved Institutt for medisinsk biologi ved UiT, har ledet studien. (Foto: UiT)
Forskerne fant tydelige geografiske variasjoner.
I det sørlige Afrika var det høyere mangfold og flere gener med antibiotikaresistens og mobile genetiske elementer – det såkalte resistomet – enn i Europa.
Til sammenligning viste kohortene fra USA et større mangfold av resistensgener, men lavere forekomst.
– Disse geografiske variasjonene understreker behovet for en global strategi for å håndtere variasjonene i belastningen antibiotikaresistens gir, sier Veronika K. Pettersen, forsker ved UiT.
Referanse:
Ahmed Bargheet mfl.: Dynamics of gut resistome and mobilome in early life: a meta-analysis. eBioMedicine. Part of THE LANCET Discovery Science, 2024. DOI: 10.1016/j.ebiom.2025.105630
English (US) ·