Slik kan Trumps tolltrusler ramme deg

Hvis Grønland-striden blir langvarig kan det merkes i norsk økonomi, tror sjefstrateg.

TRUSLER: President Trump har truet med toll om han ikke får kjøpe Grønland. Foto: Alex Brandon / AP / NTB

Donald Trump skrur opp presset mot Europa – og Norge. I helgen truet han med kraftige straffetoller mot åtte land dersom USA ikke får kjøpe Grønland.

Tolltrusselen har skapt sterke reaksjoner blant europeiske politikere, og Wall Street faller markant tirsdag.

Fra før har USA innført 15 prosent toll mot Norge. Dermed vil tollsatsen for Norges del bli 25 prosent fra 1. februar og 40 prosent fra 1. juni, dersom Trump gjennomfører det han truer med.

For at tolltruslene skal ramme vanlige nordmenn, må striden bli langvarig, mener Handelsbanken-strateg Nils Kristian Knudsen.

Et slikt scenario kan være Trumps varslede tolløkninger 1. februar og 1. juni. Det vil være «alvorlig» for norsk økonomi, sier han, men understreker at utviklingen er vanskelig å spå.

Nils Kristian Knudsen er sjefstrateg for aksjer, valuta og renter i Handelsbanken. Foto: Terje Bendiksby, NTB

– Hvis dette varer i lengre tid, kan usikkerheten påvirke forbruket. Det går på tilliten til egen og landets økonomi. Vi kan bli mer forsiktige, det vil si at vi sparer mer kontra å bruke penger som før, sier Knudsen.

Vedvarende usikkerhet kan også ramme planer og aktiviteten blant bedrifter.

– Den eksporten vi har til USA er ikke sånn at den velter vår økonomi. Samlet sett så skal nok AS Norge klare seg. Men her er det selvsagt også norske selskaper som opplever usikkerhet, minner Knudsen om.

Kan komme mottiltak

Det internasjonale bildet kan også påvirke norsk økonomi om usikkerheten vedvarer, eller tollsatsene innføres som varslet.

– Hvis det blir så høyt på Norge, vil det trolig bli høye tollsatser også på andre land. I et slikt scenario er det ikke sikkert EU og USA blir enige om sin handelsavtale, sier Knudsen.

EU og Europa er Norges viktigste handelspartner.

Danmark, Sverige, Frankrike, Tyskland, Storbritannia, Nederland og Finland er de andre landene Trump har truet med straffetoll på grunn av Grønland-striden.

– Vi har tenkt at europeisk økonomi vil ha et år hvor veksten ville være litt under det vi omtaler som normalvekst, men at vi inn i 2027 ville se en bedring i veksten. Dette vil medføre en annen utvikling om det drar ut i tid, tollsatsene blir stående og det kommer mottiltak fra EU.

Frankrikes president Emmanuel Macron er en av dem som har luftet at man kan ta i bruk EUs «handelsbazooka».

– Ikke så fryktelig stor andel

Sara Midtgaard, seniorstrateg i Nordea Markets, mener effekten av Trumps tollsatser på norsk økonomi ikke blir så stor som man kan frykte.

– Kun 4 prosent av norsk eksport går til USA, mens 66 prosent går til EU. Derfor mener vi at økte tollsatser på norske varer til USA vil ha begrenset effekt for økonomien som helhet, sier Midtgaard.

Norges Bank har tidligere beregnet hvor stor andel av norsk fastlandsøkonomi som kan bli påvirket av høyere tollsatser fra USA.

– Det de kom frem til er at det er 1,8 prosent norsk fastlandsøkonomifastlandsøkonomiNorges fastlandsøkonomi er den økonomiske aktiviteten i Norge, sett bort fra olje- og gassutvinning og utenriks skipsfart. Dette er det vanligste å se på når man snakker om den økonomiske veksten i Norge. som kan bli rammet, forklarer strategen.

Til sammenligning kan opptil 4 prosent av Danmarks økonomi bli rammet, mens snittet for europeiske land ligger rundt 2 prosent, forklarer hun.

Sara Midtgaard er senior makro- og rentestrateg i Nordea Markets. Foto: Adrian Nielsen

– Vi må huske på at det betyr at rundt to prosent av fastlandsøkonomien kan bli rammet, si at produksjonen havner til null. Men det mest realistiske her er at kanskje at etterspørselen reduseres noe som vil påvirke produksjonen til en viss grad.

Midtgaard tror tollsatsene kan føre til at handelsstrømmene endrer seg.

– Norge kan for eksempel begynne å handle mer med Asia, og det samme gjelder Europa. Så tollen må ikke nødvendigvis påvirke totalproduksjonen av disse varene i Europa, selv om de tidligere har vært mer avhengige av USA, sier hun.

Økte forsvarsinvesteringer kan også være et resultat. Mange europeiske land har allerede skrudd opp pengebruken på forsvar de siste årene.

– En del Nato-land har ligget litt mer bakpå når det gjelder forsvarsinvesteringer. Jeg tror jo flere trusler fra Trump, jo mer fortgang får man på disse investeringene som kan ha en positiv effekt på aktiviteten i europeisk økonomi, sier strategen.

Mer bekymret for amerikansk gjeld

Det er ikke tollene som vi burde frykte mest, mener Midtgaard.

– Jeg er bekymret for den geopolitiske situasjonen, men når det gjelder økonomi er jeg mer bekymret over gjeldssituasjonen til USA enn den negative effekten høyere tollsatser har på europeiske land, særlig Norge, sier strategen.

USA har bygget opp massiv gjeld over de siste 20 årene, særlig under og etter coronapandemien. Gjeld som andel av BNP er nå nær 100 prosent.

– Renteutgiftene til USA har overgått forsvarsutgiftene og var i fjor estimert til å være rundt 17 prosent av budsjettet, forklarer økonomen.