Vi kan ikke utdanne til en fremtid vi tror vi kjenner

Jeg tror vi gjør en feil dersom vi reduserer debatten om høyere utdanning til spørsmålet om hvilke konkrete ferdigheter næringslivet etterspør i dag.

Johanne-Marie Haanes

Studentpolitisk ansvarlig Studentforeningen på NHH

Foto: Petronelle Halvorsen

Nicolai Tangen har et viktig poeng når han etterlyser en diskusjon om fremtidens kompetansebehov. Men jeg tror ikke løsningen er at studiestedene skal snu seg etter det som er «hot» i arbeidsmarkedet akkurat nå.

For hvis de siste årene har vist oss noe, er det hvor vanskelig det er å forutsi fremtiden.

For bare få år siden var det ingen som diskuterte hvordan verktøy som ChatGPT eller Claude ville påvirke arbeidslivet. I dag preger de alt fra finans og konsulentbransjen til utdanning og forskning. Hva som vil prege arbeidslivet om fem eller ti år er det ingen som vet sikkert.

Derfor tror jeg vi gjør en feil dersom vi reduserer debatten om høyere utdanning til spørsmålet om hvilke konkrete ferdigheter næringslivet etterspør i dag.

Les også

Tangen hevdet ingen spurte. NHH fikk aldri svar

Som studentpolitisk ansvarlig i NHHS er jeg selvfølgelig opptatt av at utdanningen skal være relevant. Men relevans betyr ikke at vi ukritisk skal følge enhver trend i arbeidsmarkedet. Relevans handler også om å utvikle ferdigheter som varer når trendene endrer seg.

Det er nettopp derfor jeg mener debatten om kunstig intelligens ofte bommer på målet.

Studenter etterlyser mer bruk av AI i undervisningen. Samtidig tror jeg ikke løsningen er å kaste AI inn i alle fag.

Det viktigste er ikke at vi lærer å bruke dagens verktøy. Det viktigste er at vi lærer å forstå dem.

For hva hjelper det å kunne skrive en god prompt dersom du ikke klarer å vurdere om svaret du får er riktig?

Les også

Skal universitetene være finansbransjens HR-avdeling?

I en verden der kunstig intelligens kan produsere analyser, presentasjoner og tekst på sekunder, blir faglig dybdeforståelse og kritisk tenkning viktigere enn noen gang. Vi må kunne forstå når et svar er godt, når det er feil, og når det bare høres overbevisende ut. Det krever mer enn verktøyopplæring. Det krever faglig innsikt, dømmekraft og evnen til å lære på nytt når teknologien endrer seg.

Les også

BI-studenter: – Oljefondet er drømmejobben

Som studentpolitisk ansvarlig mener jeg studentene har en viktig stemme i denne debatten. Det er vi som står midt i skiftet. Vi skal ut i et arbeidsliv der kunstig intelligens vil være en selvfølge, men hvor ingen egentlig vet hvordan økonomens rolle ser ut i 2040.

Derfor bør spørsmålet ikke bare være om utdanningsinstitusjonene følger med i timen. Spørsmålet bør være hva slags kandidater vi faktisk ønsker å utdanne.

Hva er en økonom i 2040?

Hva er det mennesker skal bidra med når kunstig intelligens kan gjøre stadig mer av det vi i dag ser på som kunnskapsarbeid?

Det er spørsmål hverken næringslivet eller akademia har gode svar på i dag.

Derfor bør vi være forsiktige med å tro at vi allerede kjenner fremtidens kompetansebehov. Universitetenes oppgave er ikke bare å utdanne til arbeidsmarkedet slik det ser ut i dag. Oppgaven er å utdanne mennesker som kan lære, omstille seg og navigere i et arbeidsliv som ingen av oss ennå kjenner fullt ut.

Det er den debatten jeg håper Tangens utspill kan bidra til å starte.