Slik kan Trump bremses: – I utgangspunktet er det liten sjanse

USA-ekspert mener det er liten sjanse for at straffetollen blokkeres av Kongressen, men en dom fra Høyesterett kan bremse Donald Trumps toll-planer.

Lørdag varslet president Donald Trump at han vil ilegge Norge og syv andre europeiske land en straffetoll på ti prosent. Foto: Evelyn Hockstein / Reuters

Lørdag kveld gikk USAs president Donald Trump ut på sin egen plattform «Truth Social» og varslet en straffetoll mot Europeiske land som har sendt soldater til Grønland, inkludert Norge.

Det har møtt motstand både i Europa og USA.

Chuck Schumer, leder av det demokratiske mindretallet i det amerikanske Senatet, varsler at demokratene vil levere inn et lovforslag for å blokkere tollen «før den gjør mer skade på USAs økonomi og våre allierte i Europa».

– I utgangspunktet er det liten sjanse for at demokratene klarer å blokkere tollen med et lovforslag, sier rådgiver i Civita og USA-ekspert Eirik Løkke om demokratenes planer om å stoppe tollen.

Løkke understreker at det vanligvis er Kongressen som har makt til å fastsette toller, men at Trump tidligere har omgått dem i toll-spørsmålet ved å erklære handelsunderskuddet til USA som en nasjonal krise.

Lovligheten av dette har vært oppe til høring i Høyesterett før jul, forteller Løkke.

– Det er ventet at en dom kommer fra Høyesterett snart. Jeg forventer at Høyesterett dømmer mot Trump.

25 prosent straffetoll

Ifølge Trump vil en toll på ti prosent være i effekt allerede fra 1. februar.

– 1. juni 2025, vil tollen bli økt til 25 prosent. Tollen må betales inntil en avtale er inngått om det fullstendige og totale oppkjøpet av Grønland, skrev presidenten.

Norske varer som eksporteres til USA er fra før ilagt en tollsats på 15 prosent.

– Slike trusler er uakseptable og hører ikke hjemme blant allierte, sa statsminister Jonas Gahr Støre lørdag kveld.

Søndag møtte statsministeren pressen om straffetollen som Schumer vil blokkere.

Han vektla viktigheten av sikkerhet i Arktis.

– Jeg vil understreke at det er bred enighet i Nato-kretsen, 32 land, også med USA, om behovet for å styrke sikkerheten i Arktis, inkludert Grønland.

– Dette er såpass dumt

USA-ekspert Eirik Løkke sier til VG at Schumers lovforslag vil ha en lang vei til flertall i KongressenKongressenUSAs lovgivende nasjonalforsamling bestående av Senatet og Representantenes hus. .

Og flertall må han ha, om ambisjonene om å blokkere straffetollen skal bli virkelighet.

Han forklarer at et lovforslag, som er det Schumer har varslet å blokkere tollen med, må ha flertall hos både Senatet og Representantenes, som utgjør Kongressen.

Der er det Donald Trump og republikanerne som har flertall.

– Men dette er såpass dumt at Trump kan møte motstand også i eget parti, forteller Løkke.

Han sier at flere republikanske senatorer tidligere har vært kritiske til Trumps tollpolitikk.

– Lisa Murkowski, Thom Tillis, Mitch McConnell og Susan Collins kan alle være tilbøyelige til å stemme imot. Med fire republikanere som bryter ut, kan flertallet i Senatet vippe.

I Representantenes hus er derimot det republikanske flertallet svært tynt, sier Løkke.

Ilulissat er den tredje største byen på Grønland og ligger ca. 50 mil nord for Nuuk. Lørdagdemonstrerte innbyggerne i denne lille arktiske byen mot Trumps ønske om å kjøpe Grønland. Foto: Gøran Bohlin / VG

Kan bruke veto

– Så det skal ikke mange avhopp til før det blir problemer. Men det er langt fra gitt at det skjer.

Skulle den lovgivende makten i USA gå med på å blokkere straffetollen, så har Trump ett siste ess i ermet, understreker Løkke.

– Presidenten kan legge ned veto, og da må det et to tredels flertall i både Senatet og Representantenes hus for å overstyre presidenten. Det er svært vanskelig å få til. Likevel vil et flertall mot Trump være et tydelig politisk signal om at dette ikke er greit, sier Løkke om straffetollen.

Løkke sier derimot at et politisk signal ikke er nok til å stoppe straffetollen til Trump om det går så langt at han legger ned veto.

– Men mellomvalget i november kommer fryktelig fort. Det hvite hus har ikke lyst på en situasjon hvor Kongressen ikke har republikansk flertall.

Uenighet rundt lovligheten

Også Sofie Høgestøl, USA-ekspert og førsteamanuensis i offentlig rett ved Universitetet i Oslo understreker at det i utgangspunktet er Kongressen som har makt til å fastsette toll og skatter.

– Det følger direkte av den amerikanske grunnloven, sier førsteamanuensen.

Hun forklarer at Kongressen likevel kan delegere deler av denne makten til presidenten gjennom lov i bestemte situasjoner.

– Ofte er det gode grunner til det, for eksempel for å kunne handle raskt i kriser.

Høgestøl forklarer at Trump tidligere har basert seg på en lov fra 1977 for å ilegge andre land toll uten å gå gjennom kongressen. For at loven skal være gyldig, må presidenten erklære nasjonal krise, sier forskeren.

Det er tolkningen av denne loven som er i spill i Høyesterett.

Les mer om det her.

– Det interessante med denne loven er at ordet «toll» faktisk ikke brukes. Loven gir presidenten visse økonomiske fullmakter i krisesituasjoner, men det er et åpent spørsmål om Kongressen opprinnelig mente å gi presidenten makt til å ilegge toll, slik Trump hevder.

– Virket skeptiske

Trump-administrasjonens advokater har argumentert for at toll kan brukes som et virkemiddel i en nasjonal krise, forteller Høgestøl.

Kritikere er uenig i denne tolkningen, og har tatt saken til Høyesterett, forteller forskeren.

– Dersom Høyesterett kommer til at denne loven kan brukes til å innføre toll i krisesituasjoner, må de deretter vurdere om det faktisk foreligger en gyldig nasjonal krise i dette tilfellet.

Høgestøl forklarer at Trump har brukt et vedvarende amerikansk handelsunderskudd som påskudd for å erklære nasjonal krise, og dermed omgå Kongressen.

– Dette har vart i flere tiår, og det blir vanskelig å hevde at dette er en akutt nasjonal krise som rettferdiggjør ekstraordinære fullmakter, sier Høgestøl.

USA-ekspert Sofie Høgestøl forteller at presidenten må erklære nasjonal krise hvis han skal kunne ilegge toll utenom Kongressen. Foto: Frode Hansen / VG

Høyesterett behandlet saken i åpne høringer før jul.

– Man skal alltid være forsiktig med å tolke utfallet basert på høringer alene, men mange eksperter har pekt på at dommerne jevnt over virket skeptiske til at presidenten har så vidtrekkende makt som Trump hevder.

Høgestøl understreker at det fortsatt er uklart hvilket juridisk grunnlag Trump vil bruke for straffetollen.

– Det skrev han ingenting om i innlegget sitt på Truth Social, men det er nærliggende å anta at han vil forsøke å bruke den samme loven. Det gjør den kommende høyesterettsdommen enda mer spennende.