Slik kan du være med å overvåke rovdyra i Norge

Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norsk institutt for naturforskning - les mer.

Viltkamerabilde av ei gaupemor og tre unger i Surnadal i Møre og Romsdal, som ble meldt inn i 2021. (Viltkamerafoto: Kristian Ansnes)

Vinter og snø betyr oppstart for de årlige registreringene av gaupe og ulv. – Tips fra publikum om observasjoner av rovdyr, spor og skit bidrar til økt kunnskap, forklarer leder av Rovdata, Jonas Kindberg.

Siden 2010 er det meldt inn over 100.000 observasjoner fra Norge og Sverige i det skandinaviske rapportsystemet for store rovdyr – Skandobs. 

Snø på bakken kalles gjerne sporsnø. Den gjør det enklere å registrere skye store rovdyr på vinteren. Unntaket er brunbjørnen som da ligger i hi.

Fra 1. oktober utføres det hver vinter en omfattende registrering av ulver og familiegrupper av gaupe i Norge og Sverige. Ved årsskiftet starter også overvåkingen av jerv.

– Vi bruker hovedsakelig vinteren til å registrere ulv, gaupe og jerv i Skandinavia. Resultatene samles i nasjonale og skandinaviske rapporter. Overvåkingen gjentas neste vinter. Slik kan vi sammenligne og se på endringer og utvikling i bestandene over tid.

Det forklarer leder Jonas Kindberg i Rovdata. 

Mye frivillighet

I Norge er folk fra Statens naturoppsyn (SNO) ute i felt og registrerer artene, men mye av overvåkingen er basert på frivillighet. 

SNO mottar mange observasjoner, tips og prøver fra jegere, beitebrukere og andre brukere av naturen.

Ifølge Kindberg er det en styrke for overvåkingen at alle kan bidra med observasjoner fra der de bor. En ny rapport fra Rovdata viser blant annet at det bidrar til en god overvåking av gaupe. 

Det er Stortinget som har vedtatt bestandsmål for de store rovdyrene gaupe, jerv, brunbjørn, ulv og kongeørn. Rovdata arbeider derfor for at vi skal ha best mulig kunnskap om disse artene i Norge og Skandinavia. 

– Tips fra publikum om observasjoner om rovdyr, spor og skit bidrar til økt kunnskap om rovdyrene og hvor de lever i landet, forklarer Kindberg.

Publikum kan melde fra om observasjoner direkte til en lokal rovviltkontakt i SNO eller via publikumsløsningen Skandobs på app og internett. Også i Sverige bruker de Skandobs.

Felles sted for deling av observasjoner

I appen Skandobs kan du med noen enkle tastetrykk på mobilen dele observasjoner med overvåkingen og andre interesserte gjennom hele året. Det kan gjøres offentlig eller kun til SNO. 

Når eksperter eller publikum legger inn viktige observasjoner for overvåkingen i Norge, som av ulv eller familiegrupper av gaupe, vil det automatisk gå et varsel til SNO.

I Skandobs kan du dele egne observasjoner. Du kan også søke i andres observasjoner og få dem opp i kart. 

I 2023 ble det registrert hele en og en halv million besøk på siden. En klar overvekt av observasjonene i Skandobs i dag er lagt inn fra Sverige. 

– Det skyldes delvis at overvåkingen hos vårt naboland i øst i høyere grad vil ha alle observasjoner inn via Skandobs, men også at det er både flere rovdyr og folk i Sverige, sier Kindberg.

Ring eller send SMS

Det er viktig at observasjoner som kan eller bør følges opp med feltkontroll av SNO, meldes inn såpass raskt at sporene ikke smelter eller snør ned. 

Dette gjelder spesielt ved mistanke om familiegrupper hos gaupe eller ulv utenfor forvaltningsområdet.

Da kan en telefon eller SMS til nærmeste rovviltkontakt gjerne skje umiddelbart. Deretter kan man legge inn observasjonen i Skandobs.

Skit og hår for DNA-analyser

Hvis du følger rovdyrspor i snøen, kan du også finne skit som rovdyrene har etterlatt seg. DNA-analyser av skit og hår er et viktig verktøy i registreringene av ulv, jerv og brunbjørn.

Figur som viser gangen i overvåkingen . (Figur: Rovdata)

Du kan samle inn skit- og hårprøver og overlevere til SNO. Alt du trenger er en ren plastpose. Les mer om hvordan du kan gå fram i denne nyhetssaken på rovdata.no.

Innsamlede DNA-prøver fra publikum er et viktig bidrag til overvåkingen av ulv, jerv og bjørn:

Prøvesvar i Rovbase

Dokumenterte data fra overvåkingen samles i Rovbase.no. Det er miljøforvaltningens database for overvåking av store rovdyr og kongeørn. 

Der vil du for eksempel også finne resultater fra DNA-analyser av innleverte prøver.

På Rovdata.no legger de fortløpende ut prøvesvar på ulv i sin ulveteller. 

I disse dager kjører ekspertene der siste DNA-analysene av prøver samlet inn i sommer og høst. Deretter retter de oppmerksomheten mot overvåkingssesongen 1. oktober–31. mars.

Overvåkingen i vinter

På ulv pågår det sporinger på snø og innsamling av ekskrementer, urin og hår for DNA-analyser fram til 31. mars. Målet er å registrere alle ulver i landet.

For gaupe pågår det registrering av flere gauper som går sammen. Det er såkalte familiegrupper av gaupe. De består av ei hunngaupe med unger. Dette pågår fram til slutten av februar. 

Rundt månedsskiftet starter paringstiden for gaupe. Da blir det vanskeligere å skille familiegrupper fra to eller flere voksne individer som går sammen.

På jerv gjennomføres det innsamling av ekskrementer, hår, sekret og urin for DNA-analyser fra 1. januar frem til 1. juni. Hver vinter, vår og sommer pågår også en hiregistrering av jervekull.

Brunbjørnen ligger i hiet om vinteren, men overvåkes årlig gjennom en nasjonal innsamling av ekskrementer og hår for DNA-analyser.

Les mer om hvordan du kan bidra i overvåkningen av rovdyr på rovdata.no.