Slik kan bedrifter kutte Trump-tollen

– Risikabelt hvis det ikke gjøres riktig, mener tollekspert.

Rekke på rekke med containere på en havneterminal ved Shanghai i Kina. Foto: AP / NTB

Tollene til Donald Trump, og tolløkningene han har truet med, skaper usikkerhet blant bedrifter verden over. Det er bekymring for utviklingen i verdensøkonomi, men også for økte priser og mindre etterspørsel på egne varer i USA.

Men det er ikke gitt at disse tollene får maksimal effekt. Det finnes flere krumspring produsenter og importører kan gjøre for å redusere Trump-tollene i praksis.

En er «første salg»-regelen.

Amerikanske tollregler har siden 1988 åpnet for at man kun forholder seg til prisen som den opprinnelige produsenten solgte den videre for første gang. Regelen er nylig omtalt av CNBC.

Når tollen beregnes kan man altså se bort fra alle prisøkninger som blir lagt på av mellomledd, før produktet kom frem til bedriften som faktisk importerer varen til USA. Utfordringen er blant annet at den første prisen må dokumenteres, og at leddene må være uavhengige av hverandre.

Luksusprodukter, som klær og smykker, trekkes frem av CNBC som en bransje som kan dra nytte av dette. Det fordi marginene er høye og påslagene betydelig på veien til kjøperne.

– Risikabelt

Oppdeling av betalingen er en annen tollplanleggings-teknikk som blir mer populær, ifølge konsulenter Financial Times har snakket med.

Det er nemlig ikke sånn at alt på fakturaen nødvendigvis har toll på seg. Hvis betalingene til leverandører skilles fra hverandre, kan det bli toll bare på det produktet reglene faktisk gjelder.

Reklame og promotering er eksempler på kostnader som generelt ikke tolles.

Men slike grep er ikke nødvendigvis problemfri, eller besparende alt tatt i betraktning. Lavere summer på det som tolles inn kan få skattekonsekvenser, fordi store selskaper gjerne finjusterer inntjeningen slik at mest mulig formelt sett kommer i land med lavere skattesatser enn USA.

– Det er komplekst og risikabelt hvis det ikke gjøres riktig, sier Andrew Siciliano, leder for tollpraksis i KPMG, til Financial Times om de mulige grepene bedrifter kan gjøre.

Store forskjeller

Andre grep bedrifter kan gjøre handler om å utnytte forskjellen i tollnivået fra land til land.

Det er allerede store forskjeller på Trumps innførte og varslede tollsatser mot ulike land, og det har vært mye frem og tilbake.

Kina er det tydeligste eksempelet. Selv om USAs Kina-toll er nedjustert fra 145 prosent til 30 prosent etter samtaler mellom landene, ligger den høyere enn for andre land.

De fleste land har nå gjengjeldelsestoll på 10 prosent under pausen frem til 9. juli. Men det er stor variasjon i hva slags sats land får om det ikke landes en handelsavtale før den tid. EU skulle opprinnelig få 20 prosent, men Trump har nylig truet med 50 prosent mot unionen. Mot Norge var satsen opprinnelig 15 prosent.

Storbritannias nylige handelsavtale med USA innebærer generell toll på 10 prosent.

Det var stor spredning i tollnivåene Donald Trump i utgangspunktet lanserte 2. april. Foto: BRENDAN SMIALOWSKI / AFP / NTB

Dersom en vare eksporteres til USA fra et land med lav tollsats er det potensielt altså mye å spare.

Når noe importeres må det dokumenteres hvilket land varen kommer fra. Og for å bruke fordelen med å ta varen via et land med lavere sats, må det skje en «betydelig transformasjon» av det endelige produktet der.

Amerikanske tollmyndigheter skriver at ompakking og fortynning med vann typisk ikke er nok, men at sammenstilling eller demontering kan være det. Eksempelvis vil det å lage kjeks av importere ingredienser være nok, mens å blande sammen grønnsaker og fryse dem ikke teller.

Men de raske endringene utgjør en risiko for taktikken om å flytte noe eller hele produksjonen dit tollen er lav.

– Det er ingen garanti for at landet ikke har gjort noe som opprører Trump innen du har flyttet produksjonen, og at han så setter opp tollen, påpeker Anna Jerzewska i konsulentselskapet Trade & Borders overfor Financial Times.