Slik har Norges Bank bommet på renten

Sjeføkonom mener flere burde hatt fastrente for å dempe risikoen for en «ganske ubehagelig økonomi».

RENTEKUTT: Norges Bank og sentralbanksjef Ida Wolden Bache overrasket med å sette ned renten i juni. Foto: Gorm Kallestad / NTB

Norges Banks renteprognose får stor oppmerksomhet når den legges frem fire ganger i året sammen med grundige analyser av norsk økonomi.

Nå venter sentralbanken flere rentekutt i løpet av året.

Men hvor godt pleier rente-anslagene å treffe?

Stort sett er det bom. Det viser Norges Banks egen oversikt som ble lagt frem da sentralbanken satt ned renten i juni.

– Det viser oss så tydelig som det kan bli vist, at vi ikke skal tro at Norges Bank vet hva vi skal betale i rente fremover, sier sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Sparebank 1 Markets til E24.

Det har vært store svingninger i styringsrenten til Norges Bank, som bestemmer hva blant annet boliglånene koster. Siden 2006 har renten variert mellom 0 og 5,75 prosent.

Andreassen har sett på tidspunktene for de største prognosebommene.

Under finanskrisen tilbake i 2008 ble styringsrenten fire prosentpoeng lavere enn prognosen, mens renten ble fire prosentpoeng høyere enn antatt på vei ut av pandemien, ifølge sjeføkonomen.

Sjeføkonomen sier at han ikke vil kritisere Norges Banks evne til å spå rentene. Økonomene, og rentemarkedet, sitter nemlig i samme båt, ifølge ham.

– Bommene er omtrent de samme. Hvis du spør meg, og andre økonomer som gir vurderinger, er våre bom omtrent det samme.

Sjeføkonomen sier det økonomene kan bidra med «er å forstå samtiden på en fornuftig måte».

– Vi kan ikke gi noe anslag med noen grad av sikkerhet om hva rentene skal være om to år, eller ett år eller et halvt år.

Han sier det er bra at sentralbanken illustrerer usikkerheten med oversikten over de historiske renteprognosene.

Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Sparebank 1 Markets. Foto: Terje Bendiksby, NTB

– Når prognoser bommer så ofte, hva er verdien av prognosene?

– Jeg tror verdien er størst for sentralbanken selv som skal ta beslutningen om neste steg. For da må man stake ut en kurs – opp, ned eller flatt. Og det må være basert på en vurdering av økonomien i dag.

– Men jeg er i tvil om hvor nyttig det er sånn som jeg og alle andre økonomer og Norges Bank, hvordan vi ofte fremstiller det – som at renten skal ned. Og at den skal ned til tre prosent eller det som rentebanen viser i dag i forhold til tre måneder siden.

– Ulempen er at det gir oss et inntrykk av en sikkerhet om fremtiden som ikke eksisterer.

Peker på prissjokk

Norges Bank omtaler rentebommene slik i sin pengepolitiske rapport:

– Prognosefeil oppstår når økonomien utvikler seg annerledes enn lagt til grunn. Det kan skyldes nye forstyrrelser eller at økonomiens virkemåte har vært annerledes enn vi så for oss.

– For styringsrenten kan usikkerhet knyttet til det langsiktige rentenivået ha vært spesielt viktig. I tiåret etter finanskrisen ser vi for eksempel en tydelig fallende trend i rentene som ikke var like tydelig da prognosene ble laget.

Sentralbanken trekker frem finanskrisen, da rentene ble satt kraftig ned, og da prisveksten skjøt fart etter pandemien som to eksempler på at prognosene måtte endres mye på kort tid.

Sommeren 2022 ble renteprognosen «hevet mye, særlig på kort sikt», påpeker Norges Bank.

– Det må ses i sammenheng med at vi hevet prognosen for produksjonsgapetproduksjonsgapetNorges Banks vurdering av den samlede kapasitetsutnyttingen i økonomien i forhold til et normalnivå. til det høyeste nivået siden etter finanskrisen, samtidig som vi oppjusterte prognosene for prisveksten betydelig.

– Burde ligget høyt på rentebinding

– Det som er en bekymring er at folk tilpasser økonomien ut fra at Norges Bank vet hva rentene skal bli. For nå kommer rentekuttene. Ja, det kan godt hende, jeg tror også at renten mest sannsynlig skal kuttes, sier Andreassen.

– Men vi kan ikke basere familieøkonomien på at akkurat det anslaget går inn. Når nesten alle har bommet før.

Sjeføkonomen sier det innebærer at mange flere husholdninger og bedrifter burde vurdert fastrente på deler av gjelden.

Nordmenn har i stor grad valgt flytende rente på sine lån. Ifølge SSB hadde nær 95 prosent flytende rente i første kvartal i år.

– Det løser ikke alle problemer, men for noen kan det løse problemer. Så man ikke kommer i knipe hvis man har tenkt at renten skal komme ned, og så kom den ikke ned likevel.

– Bankenes risiko kan være godt håndterbar, men det kan være en ganske ubehagelig økonomi for de som lånt mye og ikke prøvd å redusere risikoen med for eksempel rentesikring.

Andreassen påpeker at det heller ikke er risikofritt å binde renten.

– Men gjennomgående er det ikke et land i verden hvor det er så få som binder renten som i Norge. Og det paradoksale er at det er ikke et land i verden hvor husholdningene har så mye gjeld i forhold til inntektene sine som i Norge.

– Hvis vi har veldig høy gjeld er verdien av forsikring større enn med lav gjeld. Da burde vi ha ligget høyt på skalaen med rentebinding, og ikke lavest.