Slik gikk det med batterifabrikkene

Norge skulle bli en stor batterinasjon, men Kina og USA kom i veien. – Ikke alt har lykkes, sier Norsk Industri-sjef Harald Solberg.

Statsminister Jonas Gahr Støre i forbindelse med åpningen av Morrow Batteries’ fabrikkanlegg i Arendal i august 2024, sammen med fabrikksjef Andreas Maier (t.h.) og Morrow-sjef Lars Christian Bacher. Morrow håper på et statlig milliardlån, mens andre norske batterisatsinger har gitt opp eller satser på produksjon i Kina. Foto: Heiko Junge / NTB

I 2021 omtalte E24 entusiasmen i batteribransjen, med en rekke satsinger landet rundt, inkludert fire store battericellefabrikker som skulle få tusenvis av ansatte.

Året etter sa daværende næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) at Norge skulle bli en stor batterinasjon og lokke til seg gigafabrikker.

Tove Nilsen Ljungquist hadde vært tre år i Freyr før hun i år tok over som sjef for batteriselskapet Beyonder. Foto: Studio E – Fotograf Elena Garm

Mange batteriplaner har møtt utfordringer (se faktaboks). Flere norske aktører satser nå på batterier produsert i Kina eller ser til Nord-Amerika for ekspansjon. Over grensen søkte Northvolt denne uken om konkursbeskyttelse i USA.

Beyonder-sjef Tove Nilsen Ljungquist ser likevel ikke Norges batterisatsing som bortkastet.

– Det syns jeg absolutt ikke, sier hun.

I tillegg til de tekniske utfordringene har også forhold utenfor Norge skapt hodebry for norske batterisatsinger, mener hun.

– Kina har 30 års forsprang på oss. Dette er teknisk vanskelig og veldig kapitalkrevende. Og så kommer IRA, som skaper investeringsvilje i USA. Samtidig er det overkapasitet i Kina, og de dumper battericeller på markedet. Da blir det vanskelig å konkurrere, og investorer trekker seg unna, sier Ljungquist.

Illustrasjonsbilde fra batteriselskapet Beyonder. Foto: Beyonder

Ljungquist overtok i år som leder for batteriselskapet Beyonder, etter tre år hos konkurrenten Freyr. Hun kommer selv fra Mo i Rana, der Freyr nå skal selge sitt tomme fabrikkbygg etter å ha investert fire milliarder og fått rundt 200 millioner i statsstøtte.

– Det er investert mer der enn det staten har gått inn med. Det er amerikanske investorer som har tapt pengene sine, ikke Norge, sier Ljungquist.

– Det har gitt effekt. Men man har nok også lært at for å starte opp en helt ny industri, da må man ta med seg lærdommen fra dem som har gjort det i 30 år før det. Det er komplekst.

Produserer batterier i Kina

Beyonders største eiere er Equinor Ventures og gründer Svein Kvernstuen. Selskapet skulle opprinnelig bygge fabrikk i Norge med 2.000 jobber, men har ikke hastverk.

– Vi har kapasitet i Kina, og kan vente til vi har nok kundemasse og volum i ordreboken til å kunne gå til en bank og få lån eller finne en partner som kan etablere en fabrikk i Norge sammen med oss, sier Ljungquist.

– Men det vil jo ta mer tid enn om vi hadde fått mer hjelp til å etablere oss her.

Mener bransjen har investert 18 mrd.

I juni 2022 sa daværende næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) at Norge skulle bli en stor batterinasjon, da han la frem regjeringens batteristrategi hos Freyr i Mo i Rana.

– Vi skal utvikle en lønnsom og bærekraftig industri, tiltrekke oss de store investeringene og gigafabrikkene, sa Vestre.

To år senere er dette fasit for noen av battericellefabrikkene:

• Freyr prøver å selge sitt fabrikkbygg
• Beyonder produserer inntil videre i Kina
• Morrow har bygget en fabrikk og søkt om 1,5 milliarder kroner i statlig lån
• Hydro, Equinor og Panasonic har for lengst lagt bort sine fabrikkplaner

I 2022 la daværende næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) frem regjeringens batteristrategi hos selskapet Freyr i Mo i Rana. Foto: Tonje Nermark, Nærings- og fiskeridepartementet

– Privat kapital har investert drøyt 18 milliarder kroner i ulike batteriprosjekter i Norge siden 2021. Ikke alt har lykkes, sier administrerende direktør Harald Solberg i Norsk Industri.

Han mener debatten om statens rolle har vært upresis, med sammenblanding av statlige tilskudd, bidrag til forsknings- og utviklingsprosjekter, lån og garantier, enten de er utbetalt eller tildelt på vilkår.

– Hvis vilkårene ikke tilfredsstilles, så kommer det heller ingen midler. Det er viktig at debatten fremover kan preges av litt mer fakta og ikke bevisst eller ubevisst sammenblanding, sier han.

– Samtidig er det ikke til å stikke under stol at flere aktører innen norsk batteri-industri har krevende forhold å jobbe under, sier Solberg.

Administrerende direktør Harald Solberg i Norsk Industri. Foto: Vidar Ruud / NTB

– Maktkamp

Norsk Industri-sjefen påpeker at Kina bruker enorme statlige ressurser på subsidier av batteriindustrien og har enorme markedsandeler innen teknologi for celleproduksjon, kritiske råvarer og andre innsatsfaktorer.

– Denne maktkampen om verdens mineraler og batterier må vi ta på alvor. Vi kan velge å melde oss ut og la markedet alene styre utviklingen, men da får vi en verden som er avhengig av kinesisk produksjon, sier Solberg.

Både forsvarsindustri og omlegging til fornybar energi krever mineraler og batterier, påpeker han.

– Det er et relevant bakteppe for debatten om batteri-industri i Norge. Vi må lykkes. Gjør vi oss avhengig av Kina på batterier, kommer det både med en kostnad og uheldig avhengighet på sikt, sier Norsk Industri-sjefen.

Dette bildet er fra Giga Arctic-anlegget i Mo i Rana. USA-noterte Freyr har investert rundt fire milliarder i Mo i Rana og bygget et gigantisk fabrikkbygg i Mo Industripark. Selskapet skal nå selge anlegget, men Europa-sjef Tom Einar Jensen håper fortsatt at det kan være mulig å få til en form for batterisatsing i lokalene. Foto: Siv Dolmen

– Veldig mange går bra

Noen batterisatsinger er gjennomført, understreker tidligere Rec-topp Erik Sauar. Han er nå sjef for Cenate, som utvikler silisiummaterialer som skal gi lettere batterier. Cenate planlegger storskala produksjon i Butte i USA.

Administrerende direktør Erik Sauar i Cenate, som utvikler silisiummaterialer til batterier. Foto: Nysnø

– Det å lage battericeller er krevende. Det er viktig at noen i Europa er verdensledende på det, men det er vanskelig. Det er mindre intens konkurranse om posisjoner tidligere og senere i verdikjeden, og der går ting bra forover, sier Sauar til E24.

Han trekker frem aktører som batterireguleringsselskapet Pixii, batteriprodusenten Corvus Energy og flere selskaper innen elbillading. Han trekker også frem Hydrovolt, Glencore og Vianode.

Sistnevnte har bygget sin første anodefabrikk til to milliarder i Porsgrunn, og Sauar mener de ikke kan lastes for at vilkårene for en storskala utvidelse er bedre i USA.

– Har Norges batterisatsing vært mislykket?

– Jeg tror ikke det er riktig å si det. Det er også veldig mange satsinger som går bra. Satsingen på battericelleproduksjon er den vanskelige, og ikke alle hadde like stor tro på at det skulle bli så mange store battericellefabrikker i Norge. Og så har Morrow fortsatt en fair sjanse, da.

Viser til USA og Kina

Beyonder-sjef Tove Nilsen Ljungquist mener det kan ha vært litt hell i uhell at selskapet ikke hadde nok kapital til å bygge i Norge, men i stedet skaffet seg kapasitet i Kina.

– Det viste seg å være en veldig god deal. Vi betaler heller ikke en eneste krone i lisenspenger til andre, for vi har vår egen teknologi, sier hun.

Hun sier at Beyonder produserer et nisjeprodukt og kan kreve mer enn for standard batterier. Batteriene har høy effekt og medium energitetthet, og brukes særlig til tunge kjøretøy, maritime fartøy, balansering av kraftsystemet og backup til datasentre, forteller hun.

Hun mener at det er for tidlig å sette punktum for norsk og europeisk batteriproduksjon.

– Det kommer til å være behov for batterier, og da vil man etter hvert satse også i Europa og Norge. I alle fall hvis man ikke ønsker å være helt avhengige av Kina, sier hun.