Slik er det å være fransk i Norge!

<-LORELOU DESJARDINS

fransk forfatter og jurist

Oulala, ’allo ’allo, Baguette!

Jeg er fransk, født i Paris og oppvokst i Marseille, og jeg har bodd i Norge i nesten 15 år. Her er de største forskjellene jeg har merket meg:

Matkulturen er mildt sagt annerledes. Jeg husker den første lunsjen jeg hadde med nordmenn på mitt første kontor, hvor alle spiste knekkebrød med hvitost og paprika, eller egg og kaviar.

Mens jeg varmet opp min boeuf bourguignon kokt med en del rødvin.

Jeg skjønte etter det at jeg kanskje ikke burde skille meg ut, og begynte å ta med eget brød og pålegg. Men pålegget ble feil igjen, fordi jeg tok med stinkende ost istedenfor hvitost.

«Husk – ikke la maten din råtne i kjøleskapet», sto det skrevet på en lapp på jobb. «Er noen død inni her?», spurte kollegaen min mens han åpnet kjøleskapet. Nei da, det er bare dagens ost til mitt knekkebrød.

Et annet kultursjokk som franskmann i Norge er tidspunktet vi spiser mat på. Når kollegaene mine samles ved trappen for å gå ned til kantinen kl. 10.55, ser jeg på klokken og tenker: «Er jeg egentlig sulten nå?».

URYTMISK: – Jeg orker rett og slett ikke de franske tidspunktene for måltider lenger, skriver Lorelou Desjardins. Foto: MIGUEL MEDINA / AFP / NTB

For mange år siden hadde jeg en norsk kjæreste fra Kragerø, og en søndag spiste vi middag kl. 14.30. Jeg husker at jeg tenkte «men hva skal vi gjøre resten av dagen, da?».

Dette er tidspunktet man er ferdig med lunsj i Frankrike. Hvordan synkroniserer vi et familieliv med så forskjellige matvaner?

Jeg har bodd så lenge i Norge at måltidstidspunktene er en av de største utfordringene når jeg drar hjem til Frankrike. Fra kl. 17.30 er jeg sulten.

«Skal jeg lage mat sånn at vi spiser snart?», spør jeg. Min franske familie ser på meg som om jeg er en gal person. Ingen spiser før kl. 20.00.

På en festdag starter vi med aperitiff kl. 20 og spiser nærmere kl. 21. Aperitiff er lett servering med peanøtter, potetgull og sprit.

Jeg forstår ikke helt hvorfor man trenger å spise peanøtter og potetgull når man uansett skal spise en treretters middag rett etterpå. «Så lite festlig du har blitt,» sier søsknene mine. «Skal vi spise kl. 18.00 liksom! Haha!»

Jeg orker rett og slett ikke de franske tidspunktene for måltider. Heldigvis har jeg fått et barn, så jeg bruker ham som unnskyldning for å kunne spise tidligere når jeg er i Frankrike.

Drikkekulturen er også enormt forskjellig. Det var vanskelig for meg å tro at franskmenn drikker mer enn nordmenn. Spesielt når jeg ser på nordmenn som står i kø foran Vinmonopolet.

Men dessverre er det sant.

DRIKKEKULTUR: Alkoholen er viktig for franskmenn, men viktigst er maten, skriver kronikkforfatteren. Foto: DIMITAR DILKOFF / AFP / NTB

For eksempel, i 2021 drakk franskmenn i gjennomsnitt 10,5 liter alkohol per person, mens i Norge var det «kun» 6,6 liter ifølge Statista.

Når det er sagt, er kulturen rundt alkohol veldig annerledes. I Norge starter ikke en fest med et måltid, men med øl.

Med mindre det er julaften, ser ikke nordmenn egentlig poenget med å tilbringe mer enn 30 minutter ved et middagsbord.

Og da er det bare med nærmeste familie. Hvorfor skulle de utsette seg selv for en så lang middag med edru bekjente? Snakk om et norsk mareritt.

Selvfølgelig er alkohol også til stede i Frankrike, men hovedfokuset er på mat. Vi kan tilbringe timer ved et middagsbord med å prate, spise og drikke. Også på vanlige dager, og med folk vi ikke kjenner så godt.

KLASSIKER: Bouef bourguignon – spises gjerne i lunsjen. Foto: Cecilie Louise Berg

Høflighet er også en annen forskjell. I Norge er det greit å ta med ølet man ikke har drukket på en fest hjem igjen. Ikke gjør det i Frankrike! Det er veldig fornærmende for franskmenn!

Ikke kom akkurat på tidspunktet du ble invitert heller; bli minst en halv time forsinket til en middag eller fest. Jeg husker den første gangen jeg organiserte en fest i Norge, og folk kom fem minutter før tidspunktet jeg hadde satt.

«Vi ville ikke bli forsinket, så vi tok toget litt før for å ikke være forsinket,» sa de. De var tyske da.

Jeg kom akkurat ut av dusjen med håndkle på håret og hadde ikke hatt tid til å kle på meg. Hva slags psykopater kommer på en fest uten å være forsinket, tenkte jeg. Dette er uhøflig!

Jeg skjønte etter hvert at det nemlig er uhøflig å bli forsinket i Norge, enten det er med venner eller på en fest. Men i Frankrike er tid et litt mer fleksibelt konsept.

KAOS: – Har du sett franskmenn kjøre bil? De er helt gærne, skriker og roper og banner! Foto: Frank Franklin II / AP / NTB

Forholdet til hjemmet er også veldig annerledes. Hus og leiligheter er steder franskmenn åpner for alle, fra familie til naboer og bekjente.

Huset ditt trenger ikke være ryddig, fargene på veggene trenger ikke være tidsriktige. Badet trenger ikke varmekabler.

I Norge er det nemlig veldig få nordmenn som inviterer hjem. Den eneste måten man kan sikre seg å komme inn hos nordmenn, er å kjøpe noe på finn.no fra dem.

Men der igjen kan det være at de har hentet tingene du kjøper ved døren.

En siste ting er temperament. Har du sett franskmenn kjøre bil? De er helt gærne, skriker og roper og banner. Jeg var redd for å ta lappen i Marseille, fordi folk var så aggressive bak rattet.

Kanskje du har bodd i Frankrike eller har reist dit. Er du enig med meg? Har jeg glemt noe?