Slik endte vi opp med en verden full av plast

4 days ago 6


Det startet med biljardkuler og mangel på støttenner

Alexander Sandtorv er kjemiker. Han har nettopp skrevet en bok om all plasten i verden. (Foto: Emil Weatherhead Breistein)

Kan du se for deg at et spill nesten utryddet verdens elefanter?

– Historien om plast starter faktisk med biljardkuler, en dusør og en nesten-katastrofe.

Det sier kjemiker Alexander Sandtorv. Han har skrevet boken Plastparadokset.

Biljard er fortsatt populært. Kulene har blitt laget av tre og støttenner – nå lages de av plast. (Foto: King of Hearts/Wikipedia)

Spillet som truet elefanten

– Spillet biljard var veldig populært på 1800-tallet, skriver han i boken.

Fargerike kuler skal slås ned i hull på sidene av et bord.

– Og disse kulene gjorde at elefanten kom inn i bildet, sier Sandtorv.

Biljardkulene måtte tåle harde slag, og ble først laget av tre. 

Men så viste det seg at noe annet var enda sterkere: støttenner fra elefanter.

– De var harde, glatte og perfekte å spille med, sier han.

Men én støttann ga bare fire til fem kuler.

– Resultatet var at elefanter nesten ble utryddet, sier Sandtorv.

En biljard-match sent på 1800-tallet. (Foto: Wikipedia)

Den første plasten

Etter hvert lovet et selskap som laget biljardbord ut en dusør på 10.000 dollar.

– Premien skulle gå til personen som klarte å lage nye biljardkuler, sier han.

Oppfinner-brødrene Isaiah og John Wesley Hyatt kastet seg inn i konkurransen.

– De prøvde seg fram med forskjellige materialer, sier Sandtorv.

Til slutt skapte de celluloid – en slags blanding av planterester og kjemi.

– Celluloid regnes av mange som den første plasten, sier han.

I det øyeblikket frigjorde vi oss fra naturens grenser.

– ­Nå kunne de plutselig lage biljardkuler på labben, sier Sandtorv.

Frem til da hadde naturen satt en stopper.

– Sånn som med mangelen på støttenner, sier han.

En elefant-støttann holdt til fire-fem kuler. (Foto: Lanevskyi/Shutterstoc)

Norges første plastprodukt

Siden kom andre forskere på banen og laget liknende materialer.

– Bakelitt ble funnet opp tidlig på 1900-tallet, sier Sandtorv.

Det ble laget helt syntetisk – altså fra andre kilder enn i naturen.

Bakelitt smeltet ikke og ledet ikke strøm. Den var super å bruke i radioer, telefoner og stikkontakter.

– Norges første plastprodukt var faktisk et stikkontakt-deksel i 1929, sier Sandtorv.

Andre verdenskrig krevde mye plast.

– De brukte plast til å lage fallskjermer, tau og klær. Pleksiglass ble brukt til flyvinduer, sier Sandtorv.

Plast var billig, sterkt og lett å forme. 

– Det ble sett på som et vidundermateriale, sier Sandtorv.

Leiv k. Sydnes er kjemiker. – Det her er typisk for mange løsninger som er basert på forskning, sier han. Plast løste et problem – og så oppsto det et annet. (Foto: Privat)

Fra vidunder til problem

Etter krigen ble plast allemannseie – og sånn er det fortsatt.

Bare tenk på matbokser, fleecegensere og brusflasker.

– Utover 1970-tallet ble det mer og mer vanlig med engangsplast, sier han.

Samtidig begynte forskere å se konsekvensene for både dyr og miljøet.

For noen år siden ble en syk hval funnet med 40 plastposer i magen. Den ble kalt plasthvalen, ifølge Store norske leksikon.

– Men forskere så det her allerede på 60-tallet, sier Sandtorv.

Plasten gikk fra å være en redning for elefantene til å bli et enda større problem.

Visste du at elefanter nesten ble utryddet på grunn av et spill? (Foto: BellFrost/Shutterstock)

Kunne droppet biljard

– Det her er typisk for mange løsninger som er basert på forskning, sier kjemiker Leiv K. Sydnes.

Forskerne løser et problem – og så oppstår det et annet.

Han mener at vi må ta tak i problemene så fort vi ser dem.

– Det må rett og slett innføres strengere lover og regler rundt plast, sier Sydnes.

Han sier at plasten vi bruker i dag enten må kunne brytes ned eller resirkuleres.

– Plastposer i butikkene blir jo garantert liggende i miljøet i flere tiår, kanskje enda lenger, sier han.

Han sier at problemet også ligger i menneskers forbruk.

– Vi må spørre oss selv om hva vi egentlig trenger i livet, sier han.

Han mener at vi for eksempel kunne droppet biljard for elefantenes skyld. 

– Og i dag bør vi unngå for mye plast for miljøets skyld, sier han.

Read Entire Article