1 month ago
15
Da direktør Heidi Amundsen den 27. september sendte e-posten og «Notat vedr. bekymringsmelding / mulig varsel» til Digitalisering- og forvaltningsdepartementet var det tydelig hva saken gjaldt:
Hennes egen sjef, statsforvalter Knut Storberget, hadde angivelig hatt et forhold til en langt yngre ansatt i en årrekke. Ifølge varsleren ble forholdet hemmeligholdt og det var en ubalanse i makt og alder.
Knut StorbergetStatsforvalter i Innlandet
Avdelingsdirektør Arthur Arnfrid fikk e-posten klokken 09:07. En halv time senere var varselet overlevert øverste leder i Statsforvaltningsavdelingen, ekspedisjonssjef Jan Olav Pettersen og en førstekonsulent.
Senere bekreftet Storberget selv varselet i et intervju med VG.
Satt feil tittel og fjernet avsender
Ifølge arkivloven skal departementet ha en offentlig postjournal med brev og saksdokumenter de mottar eller sender fra seg.
Dokumentene skal registreres:
- Fortløpende og innen få dager.
- På en måte som gjør det mulig å identifisere dem og søke innsyn.
Nå kan VG avdekke at departementet:
- Først la varselet i postjournalen ti dager senere.
- Ga varselet en ny tittel som gjorde det umulig for utenforstående å identifisere det.
- Fjernet avsenderen, slik at det er umulig å se hvor det kom fra.
VG har spurt hvem i departementet som bestemte hvordan dokumentene ble journalført. Det har ikke kommunikasjonsavdelingen gitt noe svar på.
– Lovbrudd
Førsteamanuensis Jon Christian Fløysvik Nordrum ved Institutt for offentlig rett kritiserer håndteringen:
– Departementets journalføring av henvendelsen fra Statsforvalteren er ikke i tråd med kravene til journalføring i arkivloven med forskrifter, sier Nordrum til VG.
– Forskriftene er en presisering av loven, så det er et tale om et lovbrudd i denne saken, sier Nordrum.
Jon Christian Fløysvik NordrumFørsteamanuensis ved Institutt for offentlig rett.
Nordrum har bakgrunn fra lovavdelingen i Justisdepartementet og underviser i forvaltningsrett ved Universitetet i Oslo. Han har sett både journalføringen og innholdet i dokumentene, etter at VG fikk innsyn denne uken.
«Sak til oppfølging»
Nordrum reagerer på at departementet valgte å gi e-posten og notatet med varselet tittelen «Sak til oppfølging» uten noen henvisning til hva dokumentet faktisk dreide seg om. I tillegg ble hvem som var avsender fjernet.
– Arkivforskriften slår fast at journalføringen skal gjøre det mulig å identifisere dokumentet, blant annet gjennom å oppgi avsender og opplysninger om hva saken gjelder. Rent generiske angivelser som «Sak til oppfølging» er ikke en tilstrekkelig identifisering, sier Nordrum til VG.
Han reagerer også på at det tok langt tid før dokumentene dukket opp i offentlig postjournal.
– Det er et krav om fortløpende journalføring og det innebærer et krav om at det skal skje så raskt som mulig. Det er vanskelig å tenke seg at det var grunner til at det ikke var mulig å journalføre før ti dager etterpå, sier Nordrum.
Øverste ansvarlig:Digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung (Ap).
– Kvalitetskontroll
Dokumentet departementet mottok 27. september ble registrert i arkivene samme dag, men først lagt i den offentlige postjournalen 7. oktober, kort tid etter at VG ba om innsyn i innkomne varsler mot Storberget.
Ifølge departementets ekspedisjonssjef Jan Olav Pettersen bruker man normalt fem dager på å publisere dokumenter i postjournalen. Forsinkelsen skyldtes kvalitetskontroll, høstferien og at få personer hadde adgang til personalsaken, sier han til VG.
– På grunn av ferieavvikling i høstferien tok det lengre tid før saker ble kvalitetssikret og publisert på einnsyn i denne perioden. Dette er årsaken til at saken som omhandler bekymringsmeldingen først ble synlig på einnsyn 07.10.
Et oppslag VG har gjort i postjournalen viser at departementet publiserte 309 andre brev og dokumenter i høstferien.
Pettersen forklarer at tittelen på journalposten automatisk ble satt til «Etter samtale i dag». Men at arkivet senere omgjorde tittelen til «Sak til oppfølging».
Han svarer ikke på vurderingen fra Nordrum om at håndteringen var et lovbrudd, men henviser til offentlighetslovens § 13 om taushetsplikt.
– Vi har skjermet saken som en personalsak og avsender fremgår derfor ikke på einnsyn.
Nordrum er gjort kjent med svaret fra departementet, men sier til VG at dokumenter uansett skal journalføres korrekt - selv om de kan inneholde taushetsbelagt informasjon.
– Det innsynet som til slutt ble gitt, illustrerer jo at taushetsplikt ikke sto i veien for en mer utførlig journalføring, sier Nordrum til VG.
VG har bedt om innsyn i den interne journalføringen av saken, men ikke fått det oversendt.
Tidligere justisminister
Storberget er tidligere justisminister for Arbeiderpartiet og satt 16 år på Stortinget, før han ble utnevnt til fylkesmann, senere Statsforvalter, i 2017. Han er tidligere advokat og ledet Forsvarskommisjonen som avla rapport i fjor.
I mai i år utnevnte regjeringen på nytt Storberget til seks nye år i jobben.
Storberget har tidligere erkjent at han hadde et forhold til en ansatt, som etter flere år sluttet i jobben. Ifølge Storberget fortsatte forholdet etterpå og tok slutt en stund tilbake. Han har ønsket å svare på kritikken mot ham i varselet, men sagt han vil forklare seg til departementet.
Torsdag opplyste ekspedisjonssjef Jan Olav Pettersen til VG at departementet gjør undersøkelser i saken. Det hentes også inn ekstern hjelp til videre undersøkelser av varselet.
Fredag ble kjent at Storberget er sykemeldt i fire uker.
English (US)