Slik avslørte forskerne aggressiv prostatakreft

Denne artikkelen er produsert og finansiert av NTNU - les mer.

Som de første i verden har norske forskere avdekket nye kjennetegn.

Slik ser en nedfryst skive fra prostata ut. Forskerne har drillet ut små hull med vevsprøver der kjertelen hadde kreft. Det er akkurat disse vevsprøvene forskerne har brukt for å finne nye kjennetegn som kan forutsi hvilke pasienter som får aggressiv prostatakreft. (Foto: Anne Sliper Midling / NTNU)

Prostatakreft er den vanligste kreftformen blant menn i vestlige land.

Kan aggressiv prostatakreft på sikt avdekkes gjennom noen dråper med sæd eller blod? Den nye forskningen legger grunnlaget for det.

Undersøkelser har påvist kreft i prostata hos halvparten av menn over 60 år, og hos cirka 70 prosent av menn over 80 år.

Dette viser at sykdommen naturlig er knyttet til aldring. Mange av disse vil ikke ha behov for behandling, og MR bidrar til å unngå overdiagnostikk ved å identifisere disse.

Kreften utvikler seg sakte

– Prostatakreft utvikler seg ofte svært sakte. For de aller fleste er dette en sykdom man lever godt med, uten behov for behandling, men noen får en aggressiv variant med tilbakefall av kreft selv etter kirurgi.

Det sier May-Britt Tessem, professor ved NTNU.

Sykdommen oppfører seg svært ulikt fra pasient til pasient. Å forstå hva som gjør kreften aggressiv, er avgjørende for bedre diagnostikk og behandling, forklarer hun.

Hun mener at det i dag ikke er gode nok metoder for å avdekke hvem som får en mild variant fremfor de som får den aggressive typen.

– Rundt 30 prosent av pasientene som gjennomgår kirurgi får kreften tilbake. Det er et stort behov for å finne bedre kjennetegn for hva som er aggressiv kreft. Vår forskning er grunnleggende for at det på sikt kan bli bedre diagnostikk, mener May-Britt Tessem, professor ved NTNU. (Foto: Anne Sliper Midling / NTNU)

Nå har et forskerteam fra NTNU, med Tessem i spissen, som de første i verden klart å avdekke aggressiv prostatakreft.

I en stor studie har forskerne analysert prostatavev med avanserte metoder som kombinerer genetiske data, metabolske analyser og detaljerte vevsbilder. 

Målet var å finne nye kjennetegn som kan forutsi hvilke pasienter som får aggressiv sykdom.

Det klarte de.

Resultatene viser to viktige oppdagelser

For det første har aggressiv kreft et eget genutrykk, forklarer Tessem. 

Forskerne identifiserte et mønster i genuttrykket til selve svulsten i prostatavev hos pasienter med høy risiko for tilbakefall og spredning. 

Denne signaturen kan bli et nytt verktøy for å skille mellom pasienter som trenger intensiv behandling, og de som kan klare seg med lavere grad av oppfølgning.

For det andre oppdaget forskeren betennelse i tilsynelatende friskt vev.

Det ble også funnet tegn til inflammasjon og endringer i metabolske prosesser i det normale vevet nært kreftsvulsten. 

Kan gi bedre metoder for tidlig identifiseirng

Disse kjertlene hadde høy aktivitet av signalstoffer som tiltrekker seg immunceller, og en økt forekomst av en celletype som kan utløse betennelse.

Samtidig var nivåene av viktige stoffer redusert. Dette tyder på at kjertelen hadde mistet sin normale funksjon.

– Aggressiv prostatakreft ser ut til å henge sammen med inflammasjon i området rundt kreftcellene, kombinert med spesifikke genetiske signaturer og metabolske endringer i prostatavevet. Denne kunnskapen kan gi bedre metoder for tidlig identifisering av pasienter med høy risiko, sier Tessem.

Det er over ti år siden at et utvalg med kreftpasienter sa ja til at prøver fra deres prostatakjertel kunne brukes i forskning. – Vi er veldig takknemlig for alle som stiller opp for forskning, sier May- Britt Tessem, professor ved NTNU. (Foto: Anne Sliper Midling / NTNU)

30 prosent får kreften tilbake etter kirurgi

Ettersom prostatakreft utvikler seg sakte, har også forskningen tatt lang tid.

Det tar i snitt ni år fra operasjon til et tilbakefall. Cirka 30 prosent får et tilbakefall av kreft etter kirurgisk fjerning av kreften. 

– Det vi har gjort er å bruke prøver fra noen av dem som fikk tilbakefall, og som vi dermed kan definere som aggressiv. Så sammenlignet vi dette med prøver fra de som ikke fikk tilbakefall og som dermed ikke var aggressiv, sier Tessem

Selve prøvene fra pasientene ble tatt for cirka ti til femten år siden. Som forsker gjelder det å være utholdende, legger hun til.

Prøvene ble tatt i Trondheim, og kontrollert i pasientgrupper på over 2.000 pasienter. 

Antallet nye tilfeller er cirka 5.200 hvert år

I dag avdekkes prostatakreft gjennom en rektalundersøkelse hos legen, og en blodprøve som heter PSA. 

Etter at det har blitt mer vanlig for menn å ta denne blodprøven, har antallet nye tilfeller med prostatakreft steget kraftig. Nå er antallet nye tilfeller cirka 5.200 hvert år.

Når flere testes for noe mange naturlig har som en del av en aldringsprosess, må det neste medisinske steget etter blodprøven gjennomføres oftere også, slik at legene får et større klinisk bilde av alvorligheten. 

I dag er dette å ta en MR som gir et detaljert bilde av prostatakreftkjertelen og omgivende vev. 

Forsker Sebastian Krossa ved NTNU mener at det er en kjent problemstilling at mange menn ignorerer sykdom, og utsetter å gjennomføre undersøkelser. Målet med forskningen er å legge grunnlaget for at det på sikt kan bli lettere å screene for hvem som har aggressiv prostatakreft. (Foto: Anne Sliper Midling / NTNU)

Vil senke terskelen for enkel screening

Forsker Sebastian Krossa ved NTNU har vært sentral i arbeidet med studien. Han mener det er en kjent problemstilling at mange menn ignorerer sykdom, og at terskelen for en rektalundersøkelse er høy.

– PSA‑testen som tas med en blodprøve i dag, er et riktig og viktig skritt for å senke denne terskelen. Likevel er det dessverre fortsatt ressurskrevende å finne ut hvem som trenger intensiv hjelp, sier han.

Målet med forskningen vår er å legge grunnlaget for at det på en enkel måte skal kunne gå an å screene hvem som har aggressiv kreft, for eksempel gjennom blod– eller sædprøve, legger Krossa til. 

Tessem fremhever at å hindre overbehandling er et like viktig mål som å avdekke de som virkelig trenger behandling. 

– Vi vet at behandlingen for prostata gir mange pasienter sterkt redusert livskvalitet med betydelige bivirkninger som inkontinens, ereksjonssvikt og depresjon. Noen pasienter trenger intensiv behandling av sykdommen, men dette er ikke alltid nødvendig. Mange overbehandles og får unødvendige plager på grunn av dette, sier Tessem. 

Referanse:

Sebastian Krossa og May-Britt Tessem mfl.: Spatial multi-omics identifies aggressive prostate cancer signatures highlighting pro-inflammatory chemokine activity in the tumor microenvironment. Nat Commun, 2025. Doi.org/10.1038/s41467-025-65161-9