Slår tilbake mot fagforeningstopper: – Spekulativt

NHO Geneo-topp mener Fagforbundet og Utdanningsforbundet gjør vondt verre for private barnehager.

Torbjørn Sølsnæs, bransjedirektør for barnehage i NHO Geneo, mener høye husleier ikke er noe problem for driften av private barnehager. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Torbjørn Sølsnæs, bransjedirektør for barnehage i NHO Geneo, reagerer på forrige ukes utspill fra de to fagforeningene.

Utdanningsforbundets leder Geir Røsvoll uttalte at «noe er riv ruskende galt» i den private barnehagesektoren. Bakgrunnen er Utdanningsnytt og E24s artikler som har vist at norske barnehagekjeder har solgt bygg til utenlandske investorer for et milliardbeløp. Barnehagene må betale prisen gjennom høye husleier.

Dette er penger som ifølge Røsvoll heller kunne vært brukt på flere ansatte, vikarer, aktiviteter og leker til ungene.

– Røsvoll hevder at høye husleier går utover driften av barnehagene. Dette er rett og slett spekulativt, og en påstand han ikke kan dokumentere, uttaler Sølsnæs.

Lave marginer

Utdanningsnytt og E24 har tidligere omtalt en barnehage der 17 prosent av inntektene går til husleie. Ifølge sjefen i barnehagestiftelsen Kanvas ligger smertegrensen rundt 10 prosent. Det store flertallet av barnehager som leier bygg fra utenlandske eiere, betaler mer enn dette.

– Er ikke dette med på å dokumentere Røsvolls utsagn om for høy husleie?

– På generelt grunnlag er det slik at leieutgiftene ikke går på bekostning av kvalitet og drift av barnehagen. Leieutgiftene styres av markedet, svarer Sølsnæs.

Sølsnæs sammen med Karita Bekkemellem, administrerende direktør i NHO Geneo. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Han mener det er viktig å ta hensyn til når avtalene er signert. At en kontrakt fra 2022 «nødvendigvis vil være høyere» enn en fra 2015.

NHO-toppen mener det er skapt et feilaktig bilde av hvor lønnsom sektoren er. Han viser til at privatebarnehager hadde en driftsmargin på 1,1 prosent i snitt i 2023.

– Dersom dette skal karakteriseres som enorme pengesummer i norsk næringsliv, vil det ikke være mange som satser på privat næringsvirksomhet fremover.

Viser til innstramminger

– Hva har driftsmargin med gevinst fra salg å gjøre?

– Sakene om eiendomssalg viser en sammenblanding mellom eiendom og drift. Dersom gevinst fra salg skulle vært brukt til drift, ville det i praksis betydd at eiere av barnehagebygg subsidierte staten. I mange tilfeller er det heller ikke samme aktør som eier bygget og som driver barnehagen, sier Sølsnæs.

– Vil ikke høy husleie bidra til nettopp lavere margin?

– Alle kostnader påvirker driftsresultatet, men det er flere innstrammingerinnstrammingerSølnsnæs peker på et underfinansiert kapitalskudd som et eksempel. Kapitaltilskudd er ment å dekke barnehagens eiendomskostnader. fra myndighetene de siste årene som forklarer den lave driftsmarginen i sektoren.

Ifølge Sølnsæs har det derfor vært nødvendig å organisere eiendomsdriften på en måte som både «sprer risiko og sikrer langsiktig forutsigbarhet».

Han mener fagforeningene burde fokusere på andre utfordringer enn å kritisere eierne av private barnehager.

– I stedet for å snakke ned egne medlemmers arbeidsplasser, slik både Fagforbundet og Utdanningsforbundet gjør, bør de fokusere på det som er de store utfordringene i bransjen – nemlig at det stadig er færre som vil jobbe i sektoren.