Slår skattealarm: – Kostnaden kan bli helt uholdbar

Den store skattepakken til USAs president kan bli en dyr affære for Norge.

Donald Trumps forslag kan føre til flere milliarder kroner ekstra i skatt for Oljefondet alene. Foto: Kent Nishimura / Reuters / NTB

Donald Trumps store skattepakke inneholder et forslag om «hevnskatt», og behandles nå i Senatet.

Skatten kan ramme norske selskaper og Oljefondet hardt dersom den blir innført, sier partner Anders Heieren i advokatfirmaet CMS Kluge. Han jobber med norsk og internasjonal skatterett.

– Det store spørsmålet er jo om dette går gjennom Senatet eller ikke, og det gjenstår å se. Men det er risikofylt å lene seg på at det ikke blir vedtatt. Store norske selskaper har begynt å ta dette alvoret inn over seg, sier han.

– Norge har laget seg et problem til

Skatteforslaget åpner for å ilegge selskaper, investorer og myndigheter fra land med «diskriminerende skattepraksis» mot amerikanske selskaper, høyere skatt på inntekter i USA.

Ifølge Bloomberg er det rettet mot land som har innført skatt på digitale tjenester, eller som «benytter seg av en internasjonal avtale om minimumsskatt for selskaper».

I forrige uke uttalte Heieren til E24 at Norge trolig vil rammes av skatten, fordi vi har innført internasjonale regler om global minimumsbeskatning.

Denne skal sikre at store konserner betaler minst 15 prosent skatt, og er utviklet i et utvidet OECDOECDOrganisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling-samarbeid med mer enn 140 land.

Anders Heieren er partner i advokatfirmaet CMS Kluge. Han jobber med norsk og internasjonal skatterett. Foto: KIMM SAATVEDT/ CMS Kluge

– Det er fortsatt håp om en løsning med OECD og EU for å unngå hevnskatt som følge av den nye globale minimumsskatten, sier Heieren.

Men selv om det skulle komme til en løsning her, vil det ikke nødvendigvis unnta norske bedrifter og institusjoner fra den foreslåtte skatten.

– Norge har laget seg et problem til. Hevnskatten skal også omfatte land som har innført noen form for skatt på digitale tjenester, sier Heieren.

– Står mer alene

Skatteadvokaten mener den såkalte medfinansieringsordningen for utenlandske strømmetjenester, som skal tre i kraft neste år, kan bli oppfattet som nettopp en slik digital skatt.

Dermed vil den kunne utløse en potensiell hevnskatt i seg selv, selv om OECD og EU klarer å forhandle frem en løsning for å unngå en slik skatt som følge av den globale minimumsskatten.

– Netflix, Apple TV+ og andre amerikanske selskaper må betale 4 prosent av sin omsetning i Norge, som et bidrag til produksjon av norsk film. Provenyanslaget er mellom 150 og 200 millioner kroner i året, sier Heieren.

Selv om flere EU-land har gjort det samme, er ikke dette et samlet EU- eller OECD-initiativ, forklarer han.

– Når det gjelder reglene om global minimumsbeskatning, er disse vedtatt av OECD, EU og Norge. Der er vi alle i samme båt. Men med hensyn til medfinansieringsordningen står vi mer alene, og Norge må selv håndtere situasjonen hvis skattepakken skulle bli vedtatt i Senatet slik den er foreslått.

Demonstranter protesterer mot innføringen av Donald Trumps nye skattepakke, som offisielt heter «One Big Beautful Bill Act» tirsdag denne uken. Foto: Rod Lamkey / AP / NTB

– Oljefondet er i faresonen

Heieren tror medfinansieringsordningen har gått litt under radaren.

– Det kan i verste fall bli svært dyrt for selskaper som Equinor, Hydro og Yara, for å nevne noen, sier han.

Advokaten mener det også er verdt å merke seg at offentlige institusjoner skal rammes av den foreslåtte skatten.

– Det gjør at Oljefondet er i faresonen.

Fondet er torsdag verdt ca. 19.000 milliarder kroner. Om lag halvparten er investert i USA.

– Kostnaden for Norge sett i forhold til inntekten fra slik 4 prosent skatt kan bli helt uholdbar, sier Heieren.

Dersom Oljefondet må betale kildeskattkildeskatten skatt som betales til den staten inntektene kommer fra på utbytter fra amerikanske selskaper, kan det i verste fall bety mer enn 40 milliarder kroner ekstra i skatt, ifølge E24-kommentator Roar Valderhaug.

Inntektene fra medfinansieringsordningen skal investeres i norsk film- og TV-produksjon. Da ordningen ble vedtatt kalte Produsentforeningen den for «et av de viktigste filmpolitiske grepene i nyere tid».

– Følger utviklingen

Det er Finansdepartementet som tar seg av spørsmål knyttet til Oljefondets skatteposisjoner, opplyser Line Aaltvedt, kommunikasjonssjef i NBIMNBIMNorges Bank Investment Management (NBIM) forvalter Statens pensjonsfond utland (Oljefondet) på vegne av Finansdepartementet.

E24 har spurt departementet hvordan de jobber med saken, om de har vært i kontakt med amerikanske myndigheter og eventuelt gjort noen beregner på hvilke konsekvenser en mulig skatt vil få.

– Finansdepartementet er kjent med forslaget og følger utviklingen i saken. Ut over det har vi ikke noe å legge til, skriver seniorrådgiver Mark Steffen Berger i en e-post.

– Ikke ubetydelige kostnader

Aluminiumsgiganten Hydro er den største norske arbeidsgiveren i USA, med rundt 6.000 ansatte.

– Vi kjenner til forslaget som ligger der, og har hatt dialog med kongressrepresentanter om dette. Budskapet fra oss er at det potensielt vil kunne påvirke våre investeringer i USA, sier informasjonsdirektør Halvor Molland til E24.

Han legger til at Hydro jevnlig har kontakt med amerikanske myndigheter om rammebetingelser.

– Har dere gjort noen beregninger på hvor mye forslaget vil kunne koste dere?

– Vi har gjort noen grove beregninger, men ønsker ikke å gå ut med noe konkret beløp. Men jeg kan si at kostnadene ikke vil være ubetydelige, dersom dette blir vedtatt.

Equinor synes det er for tidlig å kommentere saken, fordi lovforslaget fremdeles er til behandling.

– Vi har rutinemessig en åpen dialog med norske og amerikanske interessenter og myndigheter, der vi også deler våre syn på skatter, avgifter og toll, skriver Rikke Høistad Sjøberg, talsperson for finansiell kommunikasjon, i en e-post.

Yara bekrefter også at de kjenner til forslaget, men sier at de foreløpig ikke har gjort noen vurdering av hvordan regelen eventuelt vil slå ut for dem.