Slaget om internett-milliardene

8 hours ago 8

Foto: Pete Kiehart / E24

PAWHUSKA (E24): Ute på landsbygda, i skyggen av dramaet i Washington, D.C., pågår en av de store kontroversene i amerikansk politikk. Dramaet involverer noen av landets fattigste, flere hundre milliarder kroner – og Elon Musk.

Publisert: Publisert:

For mindre enn 10 minutter siden

– Du ser hvor enormt dette området er, sier Drew Tiger.

Vi befinner oss midt ute på prærien, på et urfolksreservat i Oklahoma. En isende mars-vind river i vidstrakte, uttørkede gressletter.

Det er lite bebyggelse, men innimellom stikker det opp en hvit og oransje pinne med påskriften «nedgravd fiberkabel».

En enslig markørstolpe står som et symbol på en modernisering som langsomt når ut til avsidesliggende områder i USA.

For her ute, blant olme bisonokser, ville hester og klapperslanger, leder Tiger et prosjekt for å knytte distriktet til resten av omverdenen.

Prosjektet er nesten like omfangsrikt og komplekst som området selv. Samtidig er det del av en større historie.

En historie som omfatter historisk urettferdighet, enorme pengesummer ... og verdens rikeste mann.

Den digitale kløften

Jackie Martinez har kjempet for skikkelig internett helt siden hun fikk sin første datamaskin på slutten av 90-tallet.

Hun er teknisk anlagt. Som ung, likte hun å skrive kode.

– Vi hadde en datalab på videregående. Jeg ble hektet umiddelbart, sier Martinez.

Men huset hennes ligger øde til på landsbygda. Kampen førte ingen vei.

I bakgården, blant annet skrot, ligger noen gamle satellittantenner som aldri riktig fungerte. Ved kjøkkenbenken sitter de tre barnebarna hennes og spiser hjemmebakte pizzasnurrer mens de holder på med noen nettbrett.

1 av 3Foto: Pete Kiehart / E24

«Jeg elsker Minecraft. Wi-Fi er ikke engang nødvendig», står det i klossete barneskrift på en tavle på veggen.

Familien har bare tilgang til et mobilt bredbånd, som koster dem rundt 1250 kroner i måneden. Det er dyrt og ustabilt, men det beste alternativet de har funnet så langt.

– Jeg har prøvd alt mulig. Ingenting har fungert skikkelig, sier Martinez.

Hun rister på hodet.

– Det er absurd. Internett er en grunnleggende del av samfunnet.

Martinez’ erfaring er langt fra unik, og pandemien avslørte hvor dypt problemet stikker ute i distriktene i USA.

Da skoler og arbeidsplasser stengte ned, ble det klart at nærmere 42 millioner amerikanere manglet bredbånd – og de fleste av dem bodde i landlige strøk.

Jackie Martinez lener seg over kjøkkenbenken med mobiltelefonen i hånden. Hun bruker mobilt bredbånd hjemme, en løsning som både er dyr og ustabil.

Amerikanske medier skrev om barn og voksne som satt på parkeringsplassen utenfor McDonalds eller bodde hos slektninger for å få tilgang til internett for jobb og skolearbeid.

– Vi så et reelt, digitalt klasseskille mellom by og land, sier Christopher Ali, professor i telekommunikasjon ved Penn State University.

Bidens bredbåndsløfte

I 2021 lanserte Biden-administrasjonen en hjelpepakke på over 650 milliarder kroner for å redusere det digitale skillet. Rundt 430 milliarder ble øremerket utbygging av bredbånd i områder uten dekning. Men valget av teknologi ble raskt kontroversielt.

Myndighetene prioriterte fiber fremfor satellitt, på tross av at fiberkabler er både tidkrevende og dyrt å bygge ut. Det førte til at Elon Musks Starlink i hovedsak ble holdt utenfor støtteordningen.

I 2022 kansellerte det amerikanske teletilsynet (FCC) også ni milliarder kroner i støtte til Starlink, fordi de mente at de ikke kunne garantere rask og stabil nok internettforbindelse.

Inspeksjonsingeniør Marcus Musser måler hvor langt steinsagen har kuttet under arbeidet med å legge fiberkabler på landsbygda i Oklahoma.

Dette skapte reaksjoner, blant annet hos republikanere og i Wall Street Journal, som på lederplass fremhevet at beslutningen skjedde på tvilsomt grunnlag.

«Beviset ligger i de millioner av abonnenter – mange i områder som andre leverandører og FCC har unnlatt å betjene i flere tiår – som allerede mottar høyhastighets bredbånd gjennom Starlink», skrev den republikanske FCC-kommissæren Nathan Simington i en dissens.

Elon Musk har også protestert kraftig mot utestengningen av Starlink.

«Gir ingen mening. Starlink er det eneste selskapet som faktisk løser bredbåndsutfordringen i distriktene i stor skala!», skrev han på X i 2023.

Året etter slaktet han det offentlige programmet som «en skandaløs sløsing med skattebetalernes penger» som «svikter fullstendig i å hjelpe dem som trenger det».

Kongressens kontrollmekanismer har nemlig forsinket utbetalingene.

– Dette er en del av en av de store spenningene i amerikansk politikk akkurat nå, sier Penn-professor Christopher Ali.

Lokale konsekvenser

Mens debatten raser nasjonalt, fortsetter arbeidet på bakken i Oklahoma.

I et brakkebygg på et reservat tilhørende Osage-folketOsage-folketEn urfolksstamme i USA med røtter i områdene rundt Ohio- og Mississippi-elvene. sitter Drew Tiger og hans team og gjennomgår status for sitt ambisiøse bredbåndsprosjekt. Landområdet utenfor er karrig og steinete og ble ansett som verdiløst da urfolket ble tvangsflyttet hit på 1870-tallet.

1 av 2Foto: Pete Kiehart / E24

Så ble det funnet olje.

Oppdagelsen førte til rikdom – og en drapsbølge for profitt – skildret i Martin Scorseses film «Killers of the Flower Moon», hvor Tiger selv hadde en statistrolle.

Nå betrakter han det som et stort privilegium å kunne koble sitt folk til den moderne verden via fiberkabler.

– Det er fortsatt mange i Osage County som mangler tilgang til bredbånd, sier Tiger.

Drew Tiger leder det omfattende prosjektet for å bringe høyhastighetsinternett til et reservat som tilfører urfolksstammen Osage.

Hans team har hittil mottatt over 600 millioner kroner i støtte. Allerede har de bygget ut halvparten av det planlagte nettverket i fylket, som er større enn Oslo og Akershus til sammen.

Men fortsatt skal mange kilometer med kabel graves ned i den steinete grunnen, og arbeidet er krevende. På de tøffeste dagene klarer boremaskinene bare å gnage seg knappe hundre meter fremover.

– I går traff to av maskinene fjell og brøt sammen, sier Tiger.

En steinsag brukes til å grave en grøft for fiberkabler langs motorveien på landsbygda i Oklahoma.

Lange leveringstider på materiell og usikkerhet rundt fremtidig finansiering skaper også hodebry, særlig ettersom pengene er del av Bidens bredbåndsløfte.

– Disse midlene kan kuttes uten forvarsel. Derfor følger jeg daglig med på signaler fra Det hvite hus, sier Tiger.

Flere interessekonflikter

Bekymringene hans er ikke grunnløse. I mars annonserte handelsminister Howard Lutnick en omfattende gjennomgang av hoveddelen av Bidens bredbåndprogram, som han hevdet «ikke har koblet en eneste person til internett».

Lutnick kritiserte «woke-krav og favorisering av enkelte teknologier» og lovet en «teknologinøytral tilnærming».

Endringene kan bety en enorm gevinst for Starlink.

Ifølge Wall Street Journal kan Musks internettprosjekt få økt sin potensielle støtte fra 40 til 200 milliarder kroner – en av flere potensielle interessekonflikter knyttet til Musks uformelle rolle i Trump-administrasjonen.

Direktøren for bredbåndsprogrammet, Evan Feinman, var ikke nådig i sitt avskjedsbrev da han gikk av i mars:

«Å strande rurale Amerika med dårligere internett for å gjøre verdens rikeste mann enda rikere, er nok et svik fra Washington», skrev han.

Moskusoksene skaper ikke utfordringer under fiberutbyggingen på prærien i USA, men skiftende reguleringer gjør arbeidet mindre forutsigbart.

Det amerikanske handelsdepartementet og Starlink har ikke besvart E24s henvendelser, men Penn-professor Christopher Ali deler skepsisen til Starlink av flere grunner:

Starlink er en relativt ny teknologi
Det er usikkert hvordan den vil fungere når antall brukere øker kraftig
Vi vet ikke om teknologien vil møte fremtidens krav
Løsningen er fortsatt temmelig dyr

– Og da ser vi bort fra det faktum at Elon Musk har truet med å slå av Starlink i visse land dersom han ikke likte det som foregikk, sier Ali.

Han medgir likevel at Starlink har vært et vendepunkt for mange på landsbygda.

– Det er absolutt et alternativ som fungerer for mange, særlig i områder hvor det er ekstremt dyrt å legge fiber, sier Ali.

1 av 3Foto: Pete Kiehart / E24

Michael Calabrese, direktør for Wireless Future Project ved New America's Open Technology Institute, mener teknologiene bør kombineres.

– Ideelt sett kunne man gitt folk umiddelbar tilgang via Starlink med subsidier, samtidig som man planlegger for fiber på sikt, sier Calabrese.

Han frykter at myndighetene bare vil dele ut terminaler og bruke resten av pengene i programmet til å finansiere skatteletter for de rike.

Uten subsidier, blir Starlink for dyrt for mange på landsbygda, påpeker Calabrese. Månedsprisen er rundt 1200 kroner – dobbelt så mye som gjennomsnittlig bredbånd i USA.

– Hva er vitsen med å gi folk tilgang til noe de ikke har råd til, sier han.

En satellittantenne står som et stille vitne til den langvarige kampen for internettilgang i USAs fattige landsbyområder.

Store endringer

Langs motorveien i Osage County blir bredbåndsarbeiderne stoppet av tilfeldige innbyggere som spør når de kan koble seg til fibernettet.

Amy Louise Dobbins er blant dem som hverken har bredbånd eller TV. Familien hennes sa opp en satellitt-tjeneste for noen år siden, fordi den kostet over 3.000 kroner i måneden. I stedet bruker de mobildata, men det er en ustabil løsning som gjør dem sårbare.

– Under uvær blir jeg særlig bekymret, sier Dobbins, som tilhører Osage-folket.

Amy Louise Dobbins har levd uten ordentlig internett hjemme. Nå ser hun fram til å få fiberbredbånd installert.

For henne handler bredbåndsutbyggingen om langt mer enn teknologi. Det handler om sikkerhet.

Oklahoma er utsatt for tornadoer, og Dobbins bor sammen med sin 78 år gamle mor, som har begrenset bevegelighet. Det gjør det ekstra viktig med tilgang til oppdatert informasjon om værforhold og andre faresituasjoner, forklarer hun.

– Vi trenger tid til å forberede oss på uvær. Vi kan ikke bare løpe ned i kjelleren, sier Dobbins.

Flere ganger har de opplevd at internettforbindelsen blir brutt under tordenvær og andre kritiske situasjoner. Da må de stole på at sønnen, som bor i nærheten, holder dem oppdatert.

– Vi ber alltid noen ekstra bønner når det er meldt dårlig vær.