Dokument nr. 15:493 (2024-2025)
Innlevert: 26.11.2024
Sendt: 27.11.2024
Besvart: 02.12.2024 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Tage Pettersen (H)

Spørsmål

Tage Pettersen (H): Hvorfor vektlegges returforutsetninger så sterkt i visumsaker for truede, sensurerte og forfulgte kunstnere, og andre menneskerettighetsforkjempere, som norske organisasjoner får midler fra myndighetene til å invitere, og hva vil justisministeren gjøre for å sikre at Norge overholder sine forpliktelser gjennom UNESCO-konvensjonen om kulturelt mangfold og innfri regjeringens målsettinger gjennom Hurdalsplattformen og UDs strategi for ytringsfrihet?

Begrunnelse

Norge har gjennom tilslutning til UNESCO-konvensjonen om kulturelt mangfold fra 2005 forpliktet seg til å legge til rette for kulturutveksling, jf. konvensjonens artikkel 16. Dette skal sikre kunstnere, kulturaktører og publikum over hele verden muligheten til å skape, produsere, formidle og oppleve kulturelt mangfold. Opphold med kulturelt formål skal sikre at kunstnere og andre som jobber med kunst og kultur skal få mulighet til arbeide i Norge dersom de er invitert og betalt for av en norsk organisasjon eller entitet. Den norske stat, ved Utenriksdepartementet, finansierer blandt annet organisasjonen Safemuse - Safe Havens for Artists for å sikre oppnåelse av disse målene. Utenriksdepartements og Safemuse sin målgruppe er ofte personer fra det som UDI kaller «oransje» og «røde» land.

Å fremme ytringsfrihet for mediefolk, forfattere og kunstnere har vært en del av norske myndigheters utenrikspolitiske strategi i flere år med bred politisk støtte, og dette har vært løftet fram som et prioritert innsatsområde:
• Muligheter for alle – menneskerettighetene som mål og middel i utenriks- og utviklingspolitikken, Meld. St. 10 (2014-2015)
• Ytringsfrihet! Strategi for ytringsfrihet og uavhengige medier i utenriks- og utviklingspolitikken, UD strategidokument (2016-2018)
• Kulturens kraft — Kulturpolitikk for framtida, (Meld. St. 8, 2018–2019)
• Strategi for ytringsfrihet i utenriks- og utviklingspolitikken, UD strategidokument (juni 2021)

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Det er viktig å videreføre Norges internasjonale bidrag for å tilrettelegge for at truede, sensurerte og forfulgte kunstnere, og andre menneskerettighetsforkjempere, som representanten konkret viser til, skal kunne utfolde seg og videreføre engasjementet sitt. Det kan ikke begrenses til visumpolitikk, men handler om bistandspolitikk i vidt.

Utgangspunktet for utstedelse av Schengen-visum er at visum kun gis for tre måneder, og at det er en forutsetning at søkeren skal reise ut av Schengen-området ved visumtidens utløp. Visumordningen skal ikke fasilitere potensielle asylsøkeres reise til Norge. Dersom det er mistanke om at en visumsøker har til hensikt å søke asyl, skal søknaden i utgangspunktet avslås. Dette er også bakgrunnen for at visumpraksis er strengere for søkere som kommer fra land med sikkerhetsutfordringer, myndighetsforfølgelse og generelt stort utvandringspotensial.

Når det gjelder ev. utstedelse av nasjonale visum, vil de samme betenkelighetene som skissert over gjøre seg gjeldende. Heller ikke ordningen med nasjonale visum har som formål å legge til rette for innreise dersom utlendingene har til hensikt å søke asyl i Norge. Dersom norske myndigheter skulle gi visum til alle utlendinger som kan ha et beskyttelsesbehov, ville det fått store konsekvenser for innvandringen til Norge.