Skriftlig spørsmål fra Jon Engen-Helgheim (FrP) til justis- og beredskapsministeren. Besvart: 19.03.2026 av justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen

Spørsmål

Jon Engen-Helgheim (FrP): Hva har regjeringen gjort for å få ned ventetidene på behandling av våpentillatelser, og når kan vi regne med at problemene er løst?

Begrunnelse

For en tid tilbake satte avisen Nationen søkelys på utfordringene rundt behandling av våpensøknader i saken "Store forskjeller i ventetiden på våpensøknader: – Ting er ikke gjort på en svisj". Denne saken illustrerte at det var uforholdsmessig store geografiske variasjoner i hvor lang tid det tok å få behandlet en helt ordinær våpensøknad.
For både jegere og konkurranseskyttere er forutsigbarhet i saksbehandlingen svært viktig, spesielt med tanke på forberedelser til jakt- og konkurransesesonger. Et grunnleggende prinsipp i forvaltningen er at innbyggerne skal oppleve likebehandling og at tjenestetilbudet ikke skal være vesentlig dårligere utelukkende basert på hvilket politidistrikt man tilhører.
Det er nå behov for en oppdatering på situasjonen. Det er ønskelig å få klarhet i hva den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden er per i dag, hvorfor det eventuelt fortsatt er avvik (divergerende endringer) mellom politidistriktene, og hvilke konkrete tiltak departementet eller Politidirektoratet iverksetter for å sikre en mer enhetlig og effektiv saksbehandlingsprosess over hele landet.

Svar

Astri Aas-Hansen: Våpenforvaltningen har siden 2021 gjennomgått en gradvis digitalisering for bedre å møte brukernes behov. Et viktig tiltak har vært innføringen av automatisert behandling av søknader om jaktvåpen. I dag behandles omtrent 25 prosent av disse søknadene automatisk. Dette har resultert i at flere tusen søknader er behandlet samme dag som de ble sendt inn, noe som allerede har gitt en betydelig effekt for mange søkere. Øvrige søknadstyper mangler fortsatt automatisert saksbehandling og må derfor behandles manuelt.
Da nytt våpenregister ble lansert 9. februar 2026, var det med data overført fra det gamle registeret. Mangelfull datakvalitet, som blant annet ble påpekt av Riksrevisjonen, var en av hovedgrunnene til at et nytt register måtte utvikles. Ryddingen i registeret krever at våpeneiere selv bidrar ved å melde inn korrigeringer gjennom den nye løsningen. Saksbehandling av disse endringsmeldingene, samt arbeidet med å forbedre datakvaliteten, er ressurskrevende og påvirker politiets kapasitet til annen saksbehandling.
Våpenforvaltningen står samtidig midt i en omstillingsprosess der medarbeiderne må tilpasse seg både ny organisering og nye digitale verktøy. Dette krever opplæring. Den samlede belastningen på medarbeiderne bidrar derfor til økt saksbehandlingstid.
Politidirektoratet har opplyst at distriktene i resultatavtalene for 2026 har fått i oppdrag å redusere restansene slik at ingen våpensøknader skal være eldre enn 12 uker. På grunn av omfanget av endringene våpenforvaltningen nå håndterer, forventes det at effekten av tiltakene først vil bli synlig etter noe tid.