Dokument nr. 15:1090 (2024-2025)
Innlevert: 04.02.2025
Sendt: 05.02.2025
Besvart: 11.02.2025 av justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V)

Spørsmål

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V): En undersøkelse fra NRK og Lighthouse Reports viser blant annet at det er forskjell på straffeutmåling for tilsynelatende like lovbrudd basert på lovbryters inntekt, kjønn etnisk bakgrunn mv., der høyinntektsmottakere slipper "billigere unna" enn de med lav inntekt.
Er statsråden bekymret for funnene i rapporten, og hva vil hun gjøre for å motvirke slike forskjeller i straffeutmåling?

Begrunnelse

NRK publiserte denne helgen en sak med funn etter at de sammen med Lighthouse Reports har gått gjennom 9000 dommer fra norske tingretter, og koblet dem sammen med opplysninger fra offentlige registre. Funnene er urovekkende; de finner at straffens lengde varierer ut fra lønn, kjønn, alder og etnisk bakgrunn.. Ett av funnene er blant annet at i de mest alvorlige tilfellene av ruspåvirket kjøring har de som tjener mest fire ganger så stor sjanse for å slippe å sone. De finner også at tiltalte med utenlandsk bakgrunn straffes strengere av eldre dommere, og at kvinner får lavere straff enn menn.

Astri Aas-Hansen (A)

Svar

Astri Aas-Hansen: Jeg viser til mitt svar på skriftlig spørsmål nr. 1084 fra stortingsrepresentant Tobias Drevland Lund, som gjelder samme sakskompleks som representant Thorsvik tar opp i begrunnelsen for sitt spørsmål, og som gjentas her:
«Domstolene og dommerne er uavhengige, og jeg verken kan eller skal påvirke utfallet av domstolenes avgjørelser.
På generelt grunnlag vil jeg bemerke at domstolene må foreta en vurdering av hver enkelt sak ut fra det som fremkommer i retten. Særlig straffutmålingen innebærer en konkret skjønnsmessig vurdering i den aktuelle saken, ettersom straffelovgivningen gir vide strafferammer og åpner for vektlegging av flere ulike faktorer når straff skal utmåles. Samtidig er likhet for loven et grunnleggende rettsstatlig prinsipp og en menneskerettighet, som er nedfelt i Grunnloven. Likhetsprinsippet dreier seg om at borgerne ikke skal utsettes for vilkårlig forskjellsbehandling: Like tilfeller skal behandles likt, og ulik behandling må begrunnes. Dersom det forekommer usaklig forskjellsbehandling er det uheldig, og noe vi må jobbe for å motvirke.
Rettssystemet har flere innebyggede mekanismer som skal bidra til å sikre likebehandling. For det første skal tilfeldighetsprinsippet, som går ut på at saker skal fordeles tilfeldig mellom dommerne i den enkelte domstol, bidra til å sikre objektivitet. For det andre innebærer overprøvingsprinsippet at rettsavgjørelser kan bringes inn for en overordnet domstol for overprøving. For det tredje har vi et begrunnelseskrav til både mindre og større beslutninger som tas i det norske rettssystemet. Normer for straffutmåling og normalstraffenivåer utformet gjennom rettspraksis er også et viktig virkemiddel for konsistens i straffutmålingen, og teknologiutviklingen kan bidra til dette også på tvers av domstoler.
Det stilles høye faglige og etiske krav til dommere. Samtidig har dommere, som alle andre, ulike erfaringsbakgrunner og egenskaper, og ulike beslutningspsykologiske faktorer kan spille inn hos den enkelte dommer. Dette er noe domstolene og Domstoladministrasjonen, som har ansvar for opplæring av dommere, er bevisste på, og som det arbeides aktivt med i domstolene gjennom ulike kompetansetiltak. I tillegg til dette og til de innebygde mekanismene i rettssystemet er bevisstgjøring om temaet viktig. Forskning og journalistikk som i NRKs sak, som retter søkelyset mot denne problematikken, kan derfor også bidra til å unngå forskjellsbehandling i rettssystemet.
Domstoladministrasjonen har bedt om midler til et digitaliseringsprosjekt. Slike satsingsforslag følges opp i de ordinære budsjettprosessene.