Skriftlig spørsmål fra Birgit Oline Kjerstad (SV) til justis- og beredskapsministeren. Besvart: 02.12.2024 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Begrunnelse

Samarbeidsrådet for Kirkenes mottakssenter, underskrive av 40 asysøkjarar, skriv i eit brev til SV at mange asylsøkjarar har bodd ved senteret i meir enn to år utan å ha bli innkalla til UDI for asylintervju eller fått saka si handsam. Fleire har prøvd gong på gong å kome i kontakt med UDI utan å få anna svar enn at dei må sjekke nettsida. I brevet fortel dei at det er svært psykisk nedbrytande å vente i så lang tid utan å vite noko om kva som skjer, utan å kunne arbeide, eller gjere noko sjølve for å kome videre i livet. Mange vert drivne inn i djup depresjon og fortviling av å leve i ein uavklara situasjon og med eit minimum å leve av . Sko, klede og den eine puta dei fekk då dei kom til Råde mottakssenter byrjar å bli utslitne og dagpengane rekk knapt til mat.
Sivilombodet kom med ein uttale 28 juni 2024 om «Utlendingsdirektoratets behandlingstid i asylsak», der søknaden om vern hadde blitt liggande sidan mai 2022, heile to år, utan å ha blitt handsama. Søkjaren hadde ikkje vorte kalla inn til intervju, eller fått melding om kvar saka sto, og Sivilombodet kom til at UDI ikkje hadde førebudd og avgjort klagaren si sak utan ugrunna opphald slik lova krev. UDI opplyste at handsamingstida i saka var rein liggetid og at det skuldast ressurssituasjonen og interne prioriteringar. Ut frå opplysningane motteke frå UDI skriv sivilombodet at det er grunn til å tru at det er liknande brot i ei lang rekkje saker som gjeld asylsøknader frå einslege vaksne asylsøkjarar utan kollektivt vern.
I uttalen til sivilombodet står det at det er opplyst frå UDi at dei elleve eldste søknadane der søkjaren enno ikkje er intervjua er frå perioden 8 juni 2021 og 7 mars 2022, og at det i juni 2024 var over 2000 asylsøkjarar som enno ikkje var innkalla til intervju og utviklinga med lengre ventetid har vorte verre dei siste fem åra.

Emilie Mehl: Flere ekstraordinære hendelser de siste årene har satt utlendingsforvaltningen under press og ført til lengre saksbehandlingstid og høyere restanser enn ønskelig i mange porteføljer. Dette er tredje året på rad hvor antallet personer som søker om beskyttelse i Norge er på et rekordhøyt nivå. Vi snakker om over 100 000 søknader om asyl eller midlertidig kollektiv beskyttelse, i tillegg til andre saksporteføljer. Før dette måtte Utlendingsdirektoratet (UDI) bl.a. også håndtere restriksjoner og ekstraoppgaver som følge av pandemien, og den betydelige økningen i søknader om statsborgerskap som følge av at det i 2020 ble åpnet for dobbelt statsborgerskap i Norge.
Etter forslag fra denne regjeringen er det bevilget betydelige midler for å håndtere de høye ankomstene fra Ukraina. Likevel er det slik at utlendingsforvaltningen har vært under betydelig press over tid. Dette har ført til høyere restanser og lengre saksbehandlingstid enn det som er ønskelig i en del saker.
UDI har over flere år jobbet systematisk med automatisering av behandling av enkelte saksporteføljer. Automatiseringsarbeidet i UDI har vært avgjørende for at Norge raskt har kunnet behandle et høyt antall søknader om midlertidig kollektiv beskyttelse som følge av krigen i Ukraina.

Jeg er opptatt av en systematisk tilnærming for å styrke kapasitet og effektivitet i systemet. UDI beskriver bl.a. i sin årsrapport for 2023 flere tiltak som er gjennomført for å forbedre saksflyt, digitalisere og effektivisere saksbehandlingen, og forbedre informasjonen til brukerne. Departementet har i tildelingsbrevet til UDI for 2024 stilt krav om at dette arbeidet skal fortsette. UDI har også spilt inn forslag til regelverksendringer for å forenkle og effektivisere saksbehandlingen. Enkelte endringer i utlendingsforskriften er iverksatt, og flere forslag er til vurdering i Justis- og beredskapsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet.
Per 26. november 2024 er det 1 759 beboere i asylmottak (av totalt cirka 11 000 beboere) som har ventet lenger enn seks måneder på intervju siden søknadstidspunkt. UDI skriver i sin rapportering til Justis- og beredskapsdepartementet for andre tertial 2024 at de styrker innsatsen sin med de eldste sakene.

Regjeringens forslag om modernisering av utlendingsforvaltningens IKT-systemer i vårt forslag om nasjonalbudsjett 2025, vil også kunne effektivisere saksbehandlingen etter hvert som prosjektet blir realisert.

Jeg har tillit til at UDI jobber for å finne de beste tiltakene for mest mulig effektiv saksbehandling samlet sett, innenfor de rammene som er gitt av Stortinget og departementet. Departementet vil fortsette å følge opp saksbehandlingstider i den styringsdialogen vi har med UDI.