2 days ago
4
Dokument nr. 15:1886 (2025-2026)
Innlevert: 08.03.2026
Sendt: 09.03.2026
Besvart: 16.03.2026 av justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen
Spørsmål
Anette Carnarius Elseth (FrP): Det har nylig kommet frem at fylkeskommunene er utelatt i den nasjonale beredskaps- og totalforsvarsplanleggingen. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) skal lage veileder også for fylkeskommunenes rolle, men den er ikke planlagt publisert før juni 2026.
Ser justisministeren at den sikkerhetspolitiske situasjonen tilsier at det raskere må på plass beredskapsplaner også for fylkeskommunens rolle, slik at hele det norske samfunnet kan bli bedre forberedt?
Begrunnelse
Regjeringen har vedtatt at 2026 skal være et «Totalforsvarsår» med mål om å styrke Norges evne til å forebygge og håndtere sikkerhetspolitiske kriser og krig gjennom tett samarbeid mellom Forsvaret og det sivile samfunnet.
Samtidig er fylkeskommunene utelatt i den nasjonale beredskaps- og totalforsvarsplanleggingen. Dette skaper usikkerhet. Fylkeskommunene er ikke gitt en klar rolle, og er i praksis er «glemt» i planverket.
Dermed vet ikke fylkene hva de skal planlegge for, hvilke oppgaver de skal ha i en krise, og hvordan de skal samarbeide med staten og kommunene.
De er ikke involvert i planlegging og øvelser, og fylkeskommunene skal heller ikke ha blitt invitert inn i større beredskapsøvelser knyttet til regjeringens satsing i «Totalforsvarsåret» 2026.
Så lenge vi har et mellomnivå mellom kommune og stat i Norge, kan viktige ressurser bli oversett dersom vi ser bort i fra fylkeskommunen i totalforsvaret. Fylkeskommunene sitter i dag på flere ressurser som kan være avgjørende i kriser, som kollektivtransport (busser og transportkapasitet), fylkesveier, og eiendom som videregående skoler som kan brukes til innkvartering. Uten klare planer blir det vanskelig å bruke ressursene effektivt i en krise eller krigssituasjon.
Svar
Astri Aas-Hansen: Det er ikke riktig at fylkeskommunene er «utelatt» fra den nasjonale beredskaps- og totalforsvarsplanleggingen og fra Totalforsvarsåret 2026. Fylkeskommunene inngår i de etablerte samvirke- og koordineringsstrukturene, og de samme nasjonale føringene som gjelder for øvrige sivile aktører, gjelder også for dem.
Det er viktig at fylkeskommunene har gode beredskapsplaner for de områdene de har ansvar for. Mitt klare inntrykk er at både fylkeskommuner og kommuner ønsker å bidra og faktisk bidrar aktivt til å styrke beredskapen i Norge. I Regjeringens plan for Norge, Nasjonal sikkerhetsstrategi og Totalberedskapsmeldingen har regjeringen lagt stor vekt på at hele samfunnet – statlige myndigheter, kommuner, fylkeskommuner, næringsliv og frivillighet – skal være en del av totalforsvaret.
Jeg har forståelse for at flere fylkeskommuner og kommuner etterspør tydeligere forventninger til sin rolle i situasjoner høyt i krisespekteret. Det er bakgrunnen for at DSB utarbeider en tverrsektoriell veileder for kommunenes og fylkeskommunenes ansvar under væpnet konflikt, krigsfare og lignende forhold. Veilederen lanseres til sommeren, i forkant av øvelsen Norge øver, som er en del av Totalforsvarsåret 2026.
Fylkeskommunene er viktige aktører i det regionale totalforsvaret. De har ansvar for tjenester som videregående opplæring og fylkesveier, og skal ivareta overordnet beredskapsarbeid for egne tjenester i hele krisespekteret. Regjeringen har vært tydelig på at for de fleste virksomheter – også kommuner og fylkeskommuner – er det viktigste bidraget til totalforsvaret å fortsette å levere sine ordinære tjenester, men under langt vanskeligere forhold. Det innebærer at krig må inngå som et scenario i virksomhetenes kontinuitetsplaner. For å tydeliggjøre dette vil jeg innen kort tid sende et brev til alle kommuner og fylkeskommuner der regjeringens forventninger klargjøres.
Jeg vil også vise til pilotprosjektet i Finnmark om å styrke samfunnsberedskapen og motstandskraften, der fylkeskommunen er en aktiv bidragsyter i utviklingen av et opplæringsopplegg for elever i videregående skoler. Forrige uke deltok også Nordland fylkeskommune i øvelsen Cold Response med pasienttransport med buss og båt. Dette er to gode eksempel på hvordan fylkeskommunene deltar i totalforsvarsarbeidet.
Regjeringen vil fortsette å styrke samordningen mellom statlige og regionale nivåer, slik det er varslet i Totalberedskapsmeldingen. Fylkeskommunene er og vil fremover være en viktig del av den nasjonale beredskaps- og totalforsvarsplanleggingen.
English (US)