Skolen skifter navn etter rasisme­anklager: – Mer stas å si hvor vi går på skole

Samiske elever ved tidligere Knut Hamsun videregående skole har uttalt at de har opplevd rasisme og utestenging på grunn av sin identitet.

De har sagt de har opplevd å bli låst ute fra fest, blitt kalt «jævla lapp» og skrevet opp på en hatliste.

Etter elevene fortalte om sine opplevelser fikk de en unnskyldning fra skolen.

Nå vil Nordland fylkeskommune fremheve lulesamisk språk og kultur og få slutt på mobbingen.

Navneskifte på skolen er ett av flere tiltak.

Skolen skal gå fra å hete Knut Hamsun videregående skole, til Nord-Salten videregående skole / Nuortta-Sálto joarkkaskåvllå.

Sammenligning av to bilder

På tide med nytt navn

– Nå er det ikke sånn at man får høre når folk spør hva slags skole du går på at «å ja, Knut Hamsun, han rasisten vi lærte om i norsk». Nå er det mer stas.

Det sier skolens elevrådsleder, Ranus Kunto.

Det er nemlig mange som mener at dikteren Knut Hamsun hadde et rasistisk syn på samene.

Kunto mener det var på tide med et nytt navn.

– Vi får rett og slett understreka det at vi ikke lenger er tilknyttet navnet til, for å si i denne sammenhengen, en rasist.

– Nå får vi knytta oss til regionen. Nå vet faktisk folk hvor skolen er.

Får penger til å styrke innsatsen

Det var ikke bare nytt navn skolen feiret i dag.

Det var også feiring av skolens 50-års jubileum og at de har blitt samisk ressursskole.

– Vi har allerede tatt det her ansvaret og jobbet hardt med det lulesamiske språket generelt her i området, og for å beholde språk og kultur, sier samisklærer Ole Fredrik Kvant.

Ressursskolestatusen vil utløse flere millioner kroner i støtte fra både fylkeskommunen og staten slik at de kan fortsette arbeidet med det lulesamiske språket.

– Så det at vi blir en ressursskole, er egentlig bare til hjelp for oss.

Betyr veldig mye

Elevrådslederen, Ranus Kunto, er ikke selv samisk, men har lært noen ord og setninger fra venner, og sier han forstår en del.

– Det er veldig viktige skritt. Flere begynner å lære språket og språkforståelsen begynner å bli større og bedre, til og med for meg som ikke hadde relasjoner til språket før jeg kom til Drag.

Også for elevrådslederen betyr det å være en ressursskole veldig mye.

– Det er veldig stas at skolen har klart å holde seg her i en så liten bygd, selv om det har vært en kamp man måtte kjempe for, sier Kunto.

Skal være fint å være samisk

Rektor på skolen, Lisbeth Øksnes, er strålende fornøyd med dagen.

– Jeg kjenner på stor takknemlighet for at dagen har vært så fin, og det er på grunn av alle som har bistått, alle gjestene, og alle som har vært med og laga festen.

– Det har vært en festdag, sier rektoren.

Nå håper hun dette vil gjøre det enklere å være samisk elev ved skolen.

– Nå når vi har fått mere midler så håper jeg virkelig at vi kan få flere utsmykninger med samisk kunst og samiske identitetsmarkører som kan gjøre det enda finere å være samiskelev på Nuortta-Sálto joarkkaskåvllå.