Første del av fredsavtalen er signert: Dette må du vite

3 hours ago 2

Hege Varsi

Oppdatert torsdag 9. oktober kl. 02:33

Hva har skjedd?

Israel og Hamas har blitt enige om en avtale som man håper skal avslutte den to år lange krigen i Gaza. Avtalen innebærer at alle israelske gisler skal frigjøres, og at Israel trekker sine styrker tilbake til en avtalt linje. Dette er første del av en større fredsplan som er forhandlet frem med hjelp fra USA, Qatar, Egypt og Tyrkia.

Hva er bakgrunnen for konflikten?

Krigen startet 7. oktober 2023, da Hamas utførte et stort angrep på Israel. Rundt 1.200 israelere ble drept, og 250 personer ble tatt som gisler. Israel svarte med militære angrep på Gaza, som har ført til store ødeleggelser og over 67.000 døde palestinere, ifølge Gaza helsemyndigheter.

Hva går avtalen ut på?

Det er ennå ikke kjent akkurat hva den første fasen av fredsavtalen går ut på, og det er ventet flere detaljer torsdag, når delegasjonene fra Israel og Hamas skal møtes for å fullbyrde avtalen i Egypt rundt klokken 12. Noen drypp har likevel kommet ut:

Israel trekker sine styrker tilbake til en avtalt linje, men akkurat hvor denne linjen skal gå, er ennå ikke kjent.
Kilder opplyser til nyhetsbyrået AP at Hamas skal frigi alle de 20 gislene som er i live denne helgen. Israelske myndigheter venter at overleveringen starter på lørdag, ifølge en talsperson. Tidspunktet er ikke bekreftet. I avtaleforslaget til Trump var kravet at Israel skal løslate 250 palestinske livstidsfanger og 1.700 personer som ble arrestert etter 7. oktober 2023.
Qatars utenriksdepartement sier at avtalen inkluderer at krigen avsluttes og at nødhjelp skal få slippe inn til Gaza, og at gjenoppbygging av området skal starte.

Avtalen bygger på en 20-punkts fredsplan foreslått av USAs president Donald Trump:

Dette er den opprinnelige planen:

Ifølge Det hvite hus, er dette Trumps 20-punktsplan:

Gaza blir en avradikalisert, terrorfri sone uten trussel mot naboer.
Gaza gjenoppbygges til fordel for egen befolkning, som har lidd mer en nok.
Ved aksept fra begge parter, stanser krigen umiddelbart, IDF trekker seg ut til det som er avtalt, avbryter militær aktivitet, fryser frontlinjer og forbereder gisselutveksling.
Alle gisler (levende og døde) returneres innen 72 timer.
Israel løslater 250 livstidsfanger + 1700 arrestert etter 7. oktober.
Hamas-medlemmer som avvæpner seg får amnesti eller trygg passasje.
Ved godkjennelse av avtalen, starter full nødhjelp til Gazastripen straks, inkludert gjenoppbygging av infrastruktur og sykehus.
Hjelpen skal distribueres gjennom FN, Røde Halvmåne mfl.; Rafah-grensen åpnes etter 19. jan-avtalen.
Gaza vil styres midlertidig av en teknokratisk, upolitisk, komité med internasjonalt tilsyn – «Board of Peace» ledet av Donald Trump og tidligere britisk statsminister Tony Blair. Komiteen vil bestå av «kvalifiserte palestinere» og internasjonal eksperter.
En Trump-ledet utviklingsplan lanseres for investeringer og arbeidsplasser.
Det vil bli opprettet en egen, økonomisk sone.
Ingen tvinges til å forlate Gaza; folk kan bli, reise og returnere fritt. Vi oppfordrer folk til å bli og vil gi dem muligheten til å bygge et bedre Gaza.
Hamas og andre fraksjoner får ingen styringsrolle, hverken direkte eller indirekte. Militær infrastruktur og våpenproduksjon skal ødelegges og ikke gjenoppbygges.
Regionale partnere garanterer at Hamas og andre fraksjoner holder seg til avtalen og at nye Gaza ikke utgjør en trussel for sine naboer eller egen befolkning.
USA vil jobbe med arabiske og internasjonale partnere for å etablere en midlertidig, internasjonal stabiliseringsstyrke (ISF). Stabiliseringsstyrken vil trene og støtte palestinske politistyrker i Gaza. Stabiliseringsstyrken vil fungere som en langsiktig, intern sikkerhetsløsning, og den vil jobbe med Israel og Egypt for å sikre grenseområder. Det blir kritisk å hindre at ammunisjon entrer Gaza, og sikre trygg flyt av varer for å bygge opp Gaza.
Israel skal ikke okkupere eller annektere Gaza. Idet ISF oppnår kontroll og stabilitet, vil IDF trekke seg gradvis ut etter målbare milepæler bestemt i enighet mellom IDF, ISF, garantister og USA. Samtidig vil midlertidige sikkerhetsperimeter beholdes.
Dersom Hamas utsetter eller avviser avtalen, iverksettes punktene over, samt nødhjelpen, i «terror-frie områder» overlevert fra IDF til ISF (den midlertidige stabiliseringsstyrken).
En interreligiøs dialogprosess vil fremme toleranse og sameksistens, og vil søke å endre holdninger blant palestinere og israelere ved å vektlegge fordelene som kan komme fra fred.
Når reformer er gjennomført og gjenoppbygging pågår, åpnes vei mot palestinsk selvstyre og statsdannelse, som anerkjennes som et legitimt ønske for det palestinske folket.
USA vil etablere politisk dialog mellom Israel og palestinerne for fredelig og velfungerende sameksistens.

Hva sier partene om avtalen?

President Trump kaller avtalen en historisk begivenhet og en «stor dag for verden» og takket de involverte landene for deres innsats. Israels statsminister Benjamin Netanyahu har sagt at avtalen er en stor dag for Israel og at de vil bringe alle gislene hjem. Ifølge New York Times snakket Trump med Netanyahu på telefon like etter at avtalen var signert.

– De to hadde en svært følelsesladet og varm samtale og gratulerte hverandre med den historiske prestasjonen, sier Netanyahus kontor i en uttalelse.

Hamas uttrykker på sin side håp om at avtalen vil føre til en slutt på krigen og en fullstendig tilbaketrekning av israelske styrker.

Hva er målet med fredsplanen?

Planen har som mål å gjøre Gaza til en avradikalisert og terrorfri sone, gjenoppbygge området for befolkningen, og legge til rette for en fremtidig palestinsk selvstyre. Den inkluderer også en midlertidig internasjonal styrke som skal sikre stabilitet og hjelpe til med å trene palestinske politistyrker.

Hvem har forhandlet frem avtalen?

Forhandlingene har foregått i Sharm el-Sheikh i Egypt, med hjelp fra USA, Qatar, Egypt og Tyrkia. USAs spesialutsending Steve Witkoff og presidentens svigersønn Jared Kushner har vært sentrale i prosessen. Israels forhandler Ron Dermer og Qatars statsminister har også deltatt.

Hva har vært utfordringene i forhandlingene?

Hamas har vært skeptiske til flere punkter i planen, blant annet kravet om at de skal avvæpne seg. De har også krevd løslatelse av prominente palestinske fanger, som Marwan Barghouti, noe som har vært vanskelig for Israel å akseptere. Det har også vært usikkerhet rundt om Hamas kan finne og returnere alle døde gisler.

Hva skjer videre?

De israelske gislene skal etter planen frigjøres i løpet av de neste dagene. Organisasjonen Hostages and Missing Families Forum sier i en uttalelse på X:

– Gislenes familier mottar nyheten om signeringen av avtalen for å bringe alle de 48 gislene hjem med en blanding av begeistring, forventning og bekymring.

– Gislenes familier ønsker å uttrykke sin dype takknemlighet til president Trump og hans team for det lederskap og den besluttsomhet som førte til dette historiske gjennombruddet: en avslutning på krigen og en omfattende avtale for å få alle gislene tilbake. Den israelske regjeringen må samles umiddelbart for å godkjenne avtalen. Enhver forsinkelse kan få alvorlige konsekvenser for gislene og soldatene.

Samtidig skal nødhjelp begynne å slippe inn i Gaza, og Israel skal trekke seg tilbake til en avtalt linje. Det er fortsatt usikkert hvordan de neste fasene av fredsplanen vil bli gjennomført, og om begge parter vil holde seg til avtalen.

Hva betyr dette for Gaza?

Hvis avtalen gjennomføres, kan det bety en slutt på krigen og starten på gjenoppbygging av Gaza. Det vil også gi befolkningen tilgang til nødhjelp og bedre levekår. Samtidig er det mange usikkerheter rundt hvordan avtalen vil bli fulgt opp, og om den vil føre til en varig fred.

Publisert: 09.10.25 kl. 02:12Oppdatert: 09.10.25 kl. 02:33

Read Entire Article