Skoleassistenter mest utsatt for vold: – Verst å bli spyttet i ansiktet

De står ofte i skolens førstelinje. Men går gjerne under radaren. Skoleassistentene er en yrkesgruppe som ofte tar seg av elever som utagerer. Det kan være i skoletimene, i friminuttene – eller gjerne på AKSAktivitetsskolen - annet navn på SFO (Skolefritidsordningen) eller SFO.

Nå vil assistenten ha oppmerksomhet og anerkjennelse for jobben hun og kollegene gjør med norske barn.

Hun holder ut i jobben tross lav lønn og jevnt over krevende arbeidsdager. Assistenten vil snakke med VG – ikke for å fremme egen situasjon. Hun vil fremsnakke og hjelpe kollegene, en gruppe som ikke snakker like ofte om sine arbeidsvilkår som lærere og skoleledere.

– Nedverdigende

– Å bli spyttet i ansiktet er det mest nedverdigende. De kan slå meg hardt. De kan sparke meg. Men å bli spyttet i ansiktet fra kort hold, det treffer noe inni meg på en annen måte enn slag og spark. Vet du hva, det er så nedverdigende at jeg ikke finner ord for det, sier damen i 40-årene.

Hun er selv mor. Og sier hun setter sin ære i å være der – på skolen og AKS for barna. Hun opplever å være viktig for dem i livene deres.

Kvinnen vil ikke stå frem med navn – av hensyn til elevene, skolen og egen familie. VG kjenner identiteten hennes.

FÅR BISTAND: Thea Tveter Lysvik, tillitsvalgt i Fagforbundet, avdeling oppvekst, hjelper skoleassistenten med å følge opp voldssakene hun er blitt utsatt for. Foto: Frank Ertesvåg / VG

Nylig kunne VG fortelle at tallet på registrerte vold og trusler mot ansatte i Osloskolen bare fortsetter å øke. Og det er de yngste barna som står for hovedvekten av hendelser, ifølge utdanningsdirektør Marte Gerhardsen.

Osloskolen med sine 93.670 elever – registrerte 7835 hendelser med vold, trusler og utagerende adferd i 2024.

Det er relativt sett flest assistenter i skole og AKS som melder om vold og trusler sammenlignet med øvrige yrkesgrupper i skolen, ifølge Oslo kommune.

Gjør vondt

Thea Tveter Lysvik i Fagforbundet Oslo, er tillitsvalgt for assistenter og barne- og ungdomsarbeidere i Osloskolen. Hun bistår den erfarne skoleassistenten under intervjuet. Kvinnen sier hun har opplevd vold flere ganger fra noen av de yngste elevene – på lave årstrinn i grunnskolen.

Desidert flest hendelser med vold og trusler mot personell i grunnskolen og spesialskoler/spesialgrupper i Osloskolen. Foto: Utdanningsetaten/Oslo kommune

Lysvik etterlyser mer oppmerksomhet om assistentene, en stor gruppe skoleansatte som ofte føler seg oversett.

– Det gjør vondt langt inn i sjelen, sier Lysvik om det skoleassistenten foran henne forteller. Begge har tårer i øynene.

– Vi er daglig i samtaler med våre medlemmer som jobber i Osloskolen. Stort sett er det skole- og AKS-assistenter som ringer inn disse tilfellene til oss. De har vært i det de omtaler som både mindre og større episoder. Situasjonene som har oppstått, får vi ikke gjort noe med.

– Men når de ringer inn og sier at ingen har tatt kontakt med dem etterpå; Det gjør vondt. Da er det noe som er feil med håndteringen av disse sakene, sier Lysvik.

Hun forteller om et medlem – en gravid dame, en skoleassistent som skal ha blitt sparket i magen noen timer etter hun hadde fortalt klassen at hun var gravid.

Rammende munnbruk

– Det gikk veldig bra med både barnet i magen og den gravide. Takk og lov. Men hun kom aldri tilbake til den skolen, forteller den tillitsvalgte i Fagforbundet.

Skoleassistenten foran henne jobber heltid i en barneskole, slik mange assistenter gjør. Vekselvis mellom AKS med første- til fjerdeklassinger. Og i skolen – også der ofte i de laveste klassetrinnene.

I tillegg til slag, spark og spytting, kommer noen elever med verbale meldinger som ikke er forankret i læreplanen, for å si det sånn.

Det verbale kan være veldig rammende, forteller den erfarne assistenten.

–⁠ Hvordan takler dere en elev som utøver vold, er utagerende eller har stygg ordbruk?

– Min strategi var først bare å ignorere det. Jo mer oppmerksomhet jeg ga, jo mer oppstyr ble det. Det ble en trigger. Hvis jeg sa til vedkommende elev – slutt å rope «Heil Hitler»! Så ville eleven trolig bare fortsette. Og tegne hakekors på tavlen, beskriver assistenten.

– Manglende involvering

Vanlig saksgang er at hendelsen avviksmeldes og rapporteres. Foreldre kobles på til samtaler med kontaktlærer og kanskje spesialpedagog. Men ofte er AKS-assistenter og skoleassistenter ikke så delaktige.

– De involveres ofte ikke. Det er synd – så lenge det ofte er denne yrkesgruppen som møter de utagerende elevene, sier Thea Tveter Lysvik til VG.

Noen ganger så føler assistenten foran oss at hun jobber for tre-fire personer. Men hun klarer ikke la være, sier hun.

– Ser mye

– Jeg ser for mye. Jeg prøver ikke å se for mye, men jeg klarer det ikke. Er nok ikke sånn anlagt. Men nå har jeg blitt mye «flinkere». Har jeg fått en oppgave, så ok, greit. Du må ha litt skylapper. Det er viktig for å synliggjøre for lav bemanning, sier skoleassistenten.

Hun har hel stilling, og en årslønn på rundt 400.000 kroner.

<-Christian Haugen

Byråd for barnehage og skole i Bergen kommune (Frp).

Bergen var en «verstingkommune» i landet på antall registrerte voldshendelser og trusler mot skolepersonell i 2023. De tok grep, ifølge skolebyråden.

– Vi har noen kompetansemiljøer her som er spydspisser på dette feltet. Vi har økt kursingen av skoleansatte, og vi har styrket laget rundt eleven, blant annet ved å ansette miljøarbeidere. Så har vi turt å løfte problematikken og vært tydelig på at vi har hatt for mye vold og trusler i skolen. Det har kanskje vært tabu å snakke om tidligere, sier skolebyråd i Bergen, Christian Haugen (Frp) til VG.

Nedgang i Bergen

Tallene i Bergensskolen:

• 2022: 3366 tilfeller.
• 2023: 5197 tilfeller.
• 2024: 4518 tilfeller.

Han legger til at rektorene også er gitt muligheten til å politianmelde elever. –⁠ Og det er blitt gjort også, utdyper Haugen.

Underlagstallene viser at det først og fremst er trakassering og trusler (385), slag (305) og spark (195) som dominerer statistikken fra Bergensskolen.

Det er videre registrert 96 tilfeller av kasting av gjenstand, 30 tilfeller av spytting og 72 episoder med biting av skolepersonell.

Økning i Trondheim og Stavanger

I Trondheim er det registrert en økning i vold, trusler og psykiske/emosjonelle belastninger mot skoleansatte i 2024.

Tallene viser:

• 2022: 1216 tilfeller.
• 2023: 1816 tilfeller.
• 2024: 2858 tilfeller.

Byrådssekretær Paal Christian Bjønnes (V) forklarer at skolene har hatt økt fokus på dette, og iverksatt økt opplæring i bruk av avvikssystem i fjor.

Alle ansatte har fått tilbud om kurs i forebygging og håndtering av utfordrende adferd. Alle ansatte i skolene vil i løpet av 2025 få tilbud om opplæring i forebygging og håndtering av vold og trusler, inkludert øvelse og trening. Og det skal opprettes et system for oppfølging.

Også i Norges fjerde største by, Stavanger, er økningen markant:

Fra 1648 tilfeller og meldte avvik i 2022, via 2874 tilfeller i 2023 – havnet fasit på 3061 tilfeller av vold og trusler i Stavangerskolen i 2024, viser tallene fra kommunen.

– Det har vært store mørketall i forbindelse med rapportering om hendelser knyttet til vold og trusler om vold, og vi tenker ikke at utviklingen primært handler om en økning i antall tilfeller, men om forbedringer i meldekultur, skriver skolesjef Jørn Pedersen i Stavanger i en e-post.

Oslo: Eget team ut på skolene

Skolebyråd Julie Remen Midtgarden (H) i Oslo reagerer veldig på opplevelsene assistenten i Osloskolen beskriver.

– Dette er alvorlig og gjør sterkt inntrykk. Osloskolen skal være trygg for alle. Ingen elever eller ansatte skal oppleve skolen som et utrygt sted å være, ifølge Midtgarden.

– Er AKS en arena der forebygging og beredskap mot vold og trusler ikke er spesielt prioritert?

– I Osloskolen er alle ansatte en del av systemet for rapportering og oppfølging av vold og trusler – også ansatte i AKS. Vi har vært tydelige på at assistenter skal rapportere, og vi vet at de ofte står i situasjoner der slike hendelser oppstår. Vi jobber mye for å få en enda sterkere rapporteringskultur for alle ansatte. Vi har et nytt system for registrering av vold- og trusselhendelser, som gjør det enklere å rapportere avvik direkte fra mobilen. Viktig å sikre lav terskel for å melde ifra, svarer skole- og oppvekstbyråden.

SKOLETOPPER: Julie Remen Midtgarden (fremst) på vei til pressekonferanse for å kunngjøre forslaget til ny skolestruktur i Oslo i forrige uke. Bak: avtroppende utdanningsdirektør Marte Gerhardsen. Foto: Cornelius Poppe / NTB

– Hvordan er behovet for å involvere assistenter mer i oppfølgingen av vold og trusler i Osloskolen?

– Det er høyt prioritert at alle ansatte i Osloskolen skal involveres. Vi har en egen handlingsplan for å forebygge mobbing, vold og trusler, og den gjelder alle ansatte, også assistenter i skole og AKS, understreker Midtgarden.

Med bedre rapportering vil byråden også vurdere om det er behov for å endre eller målrette tiltak bedre enn de gjør i dag.

Til kommende skoleår styrker de tiltakene.

– I Oslo har vi en egen handlingsplan for å forebygge og håndtere vold og trusler, og som en oppfølging av denne etablerer vi fra skolestart 2025 et eget team som skal fysisk ut på skolene og støtte våre ansatte når de har behov for ekstra bistand. Vi styrker arbeidet med mer kursing av ansatte i forebygging og håndtering. Evalueringer viser at deltagerne er fornøyde og opplever at det har gjort dem bedre rustet til å møte slike situasjoner, erfarer Julie Remen Midtgarden.