Skjulte lydopptak, navn og bilde av henne ble lagt ut på nett – politiet henla først saken

– Plutselig lå navnet mitt, bilde av meg og stemmen min åpent ute på nett.

Det forteller en 62-årig ansatt i barne- og ungdomspsykiatrien (BUP) i en kommune i Nordland.

Hun og flere andre kolleger hadde hatt oppfølging av et barn, i en sak som senere endte i en tvist om barnefordeling.

Etter dette la en nær slektning av barnet ut skjulte lydopptak fra samtaler de hadde hatt med barnet, åpent ut på Facebook, TikTok og YouTube. De ansattes navn og bilder ble også offentliggjort.

– Det var helt forferdelig. Det føltes invaderende. Som et overgrep.

NRK har valgt å ikke bruke noen navn på de involverte med hensyn til barnet i saken.

62-åringen forteller at noe av det verste var å høre sin egen stemme fra opptak som var gjort i skjul inne på behandlingsstedet.

– Det er veldig personlig. Din egen stemme. Det føltes helt ute av kontroll.

Hun mener at lydopptakene av henne i videoene er tatt ut av sin sammenheng.

Anmeldte saken

Etter at den første videoen var publisert tok det ikke lang tid før den BUP-ansatte mottok tekstmeldinger fra fremmende mennesker. NRK har sett flere av disse tekstmeldingene.

– En skrev «jeg håper du dør». En kvinne skrev at hun håpet jeg mistet jobben. En mann sendte en melding med en rekke med spy-emojier. Jeg ble helt lamslått. Det var sjokkerende.

62-åringen forteller at hun kontaktet politiet og anmeldte det hun mente var hensynsløs adferd.

Også barnets far har anmeldt kvinnen for å ha publisert videoer med intime detaljer om barnet.

I den saken har påtalemyndigheten tatt ut tiltale for brudd på straffeloven 267 for krenking av privatlivets fred.

Kvinnens advokat sier til NRK at hun nekter straffskyld, og at hans klient mener hun har holdt seg innenfor ytringsfrihetens vide rammer.

– Turte knapt å gå på butikken

I løpet av de fire siste månedene er det lagt ut mer enn 20 videoer i sosiale medier mot 62-åringen og kolleger i denne saken. Noen av videoene har over 50.000 visninger.

– Jeg ble overbevist om at «hele verden» hadde sett videoene. Jeg følte at alle kom til å tro på innholdet. Jeg ble manisk opptatt av å finne ut hvem disse personene var som hadde likt videoene eller sendt meldinger. Var det pasienter, naboer eller noen jeg kjente?

Det gikk så langt at hun ble redd for å vise seg ute blant mennesker, forteller hun.

– Jeg turte nesten ikke å gå på butikken. Jeg følte meg såpass utrygg at jeg ikke dro noe sted i sommer.

Å ikke vite om det kommer en ny video, når den kommer eller hva den vil inneholde, ble også en belastning, ifølge den BUP-ansatte.

– Noen kaller deg for pedofil, psykopat og løgner. Du har taushetsplikt og må bare sitte og se på det. Det var helt grusomt.

I forbindelse med barnefordelingssaken, ble det rettet anklager om overgrep mot barnet, men disse anklagene er avvist i flere rettsinstanser. NRK har lest disse dommene.

NRK har forelagt uttalelsene fra den BUP-ansatte til kvinnen som står bak disse videoene.

Kvinnens advokat Bendik Falch-Koslung sier til NRK at hans klient ikke ønsker å kommentere disse uttalelsene i denne saken.

De nærmeste berørte er alle informert om at saken omtales.

Henla først saken

I oktober fikk 62-åringen beskjed fra politiet at anmeldelsen hennes var henlagt, som intet straffbart forhold. Det kom som et nytt sjokk på henne.

Nå spør hun seg hva slags vern offentlige ansatte har dersom de blir hengt ut på nett.

– Hvorfor fikk det skje uten at noen grep inn. Er det virkelig ikke straffbart, spør hun.

– Må tåle å bli navngitt

Jon Wessel-Aas er ytringsfrihets- og medierettsadvokat. Han er tydelig på at offentlig ansatte må tåle å bli å bli navngitt og kritisert hvis de har utøvd en funksjon eller tjeneste på vegne av det offentlige.

– Det er man ikke beskyttet mot. Det er her ytringsfriheten er videst. Men når det går over til å bli trakassering blir det noe annet, sier han.

Og utdyper:

– Det er ikke uvanlig at mennesker som opplever at de får vedtak mot seg i det offentlige systemet, blir opprørt og sprer usannheter. Eksempelvis at ansatte i barnevernet som gjør jobben sin blir uthengt som «korrupt» eller «pedofil».

– Da er man over grensene for hva som kan være straffbart etter flere bestemmelser i straffeloven, ifølge Wessel-Aas.

Det har blitt flere slike saker de siste årene ifølge Wessel-Aas. Og det er ikke alltid at rettssikkerheten til en offentlig ansatt blir like godt ivaretatt, ifølge advokaten.

– Noen opplever nok mer enn de bør. Det er ikke alltid at politiet finner grunn til å prioritere disse sakene. Noen ganger er det også vanskelig å dokumentere hvem som står bak.

Arbeidsgiver: – Bekymringsfullt

Også Nordlandssykehuset har anmeldt personen som står bak videoene i sosiale medier. Begge anmeldelsene ble først henlagt av politiet som intet straffbart forhold.

Det er bekymringsfullt, mener Daniel Mørch, som er konstituert klinikksjef for PHR-klinikken ved Nordlandssykehuset.

– Vi mener våre ansatte har vært utsatt for en straffbar handling, og har påklaget henleggelsen.

Han frykter hva slike saker kan gjøre med rekrutteringen til yrker innen psykiatri og barnevern.

– Det kan føre til at flere vegrer seg for å gå inn i slike jobber. Nettopp fordi de frykter for å havne i en slik situasjon.

Mørch forteller at saken ikke bare har fått konsekvenser for de ansatte og arbeidsmiljøet. Den har også gjort noe med publikums tillit til BUP-enheten og tjenestene de tilbyr.

– Omdømmet kan bli svekket av slike saker. Det kan bety at folk som har behov for oss kan vegre seg mot å ta kontakt. Heldigvis er det mange som skjønner at sykehuset ikke har mulighet til å uttale seg grunnet taushetsplikt og hensynet til pasient.

I mellomtiden har barneverns- og helsenemnda og to rettsinstanser vært sikker i denne barnevern- og barnefordelingssaken.

Statsforvalteren har etter en klage dit konstatert at BUP og barnevernstjenesten i den aktuelle kommunen har gitt tilbud i tråd med de føringene som gjelder.

62-åringen er fortsatt i jobb, men jobbhverdagen ikke er den samme.

– Noen har sagt de ikke vil ha meg som behandler. Jeg tenker på dette hver dag, blir usikker og bruker mye tid på det.

Gjenopptok etterforskning

Etter at NRK begynte arbeidet med denne saken, har politiet gjenopptatt etterforskningen.

Det bekrefter påtaleleder Roy-Ove Sunde ved Nordland politidistrikt.

– Alle har rett å klage på henleggelser. Og det er det gjort i denne saken. Den klagen har vi tatt til følge fordi vi så at nyere rettspraksis fra lagmannsretten har lagt til grunn en bredere forståelse av lovens bestemmelse.

– Hvorfor ble den henlagt i utgangspunktet?

– Den ble henlagt fordi man da ikke fant vilkårene for straffbare forhold i straffelovens paragraf 266 oppfylt på det tidspunktet.

Sunde sier på generelt grunnlag at ytringsfriheten står sterkt i Norge.

– Men dette må veies opp mot hensynet vi skal ta til de ansatte i det offentlige. Deres personvern, myndighetsutøvelse, og vernet disse skal ha for å gjøre sitt virke.

Fellesorganisasjonen: – Netthets et stort problem

Netthets er et veldig stort problem for ansatte i velferdstjenestene. Spesielt de som jobber med barn og barnevern. Det opplyser Marianne Solberg i Fellesorganisasjonen.

– Det er en veldig belastning for den enkelte som på vegne av den norske staten opplever å bli hengt ut på nett med bilde og navn.

Solberg forteller om saker hvor også de ansattes familie blir involvert.

– Dette gir følelse av utrygghet. Det har også en direkte innvirkning på sykefraværet. Mange stiller seg spørsmålet om dette er et sted jeg tør å ta sjansen på å jobbe. Det går også ut over rekrutteringen til disse yrkene.

Tar tilbake hverdagen

Det har blitt november og 62-åringen forteller at hun er i ferd med å ta tilbake hverdagen sin. Som å gå i butikken.

– Noen vil kanskje si at dette må du tåle? At noen har det verre, de har tross alt mistet omsorgen for barnet sitt?

– Jeg har ingen problemer med å skjønne frustrasjonen, sorgen og sinnet. Men det jeg ikke skjønner er måten det blir gjort på.

– Kan det være noe du har gjort feil i denne konkrete saken som gjør at du har blitt hengt ut på nett?

– Det har jeg tenkt masse på. Vi gjør jo alle feil. Det var en krevende sak på mange måter, men jeg vet hvor opptatt jeg var av at dette skulle gjøres så riktig som overhodet mulig.

– Men har du løyet slik du blir anklaget for i videoene?

– Nei, jeg har overhodet ikke løyet. Tvert imot har jeg vært så påpasselig som overhodet mulig i denne saken med alt jeg har sagt og gjort.

Hun sier at hun er klar over at det å fortelle historien sin i media kan bli en ny belastning for henne.

– Jeg tenker at det er litt folkeopplysning. Jeg er godt voksen, men jeg var overhodet ikke klar over at jeg kunne bli utsatt for noe sånt.

62-åringen er glad for at politiet nå likevel tar tak i saken.

– Det var en stor lettelse. Det er avgjørende for min framtid i jobben at vi får dette vurdert i retten. Skal det virkelig være lov å bli utsatt for noe sånt, spør hun.

Og legger til:

– Flere kommer til å bli utsatt for noe slikt. Håper bare ikke det er meg neste gang.