Skjebnedag for dagligvare­gigantene: – Kan gå begge veier

Det står om nesten fem milliarder kroner. Jusprofessor blir ikke overrasket dersom Konkurransetilsynet taper prisjegersaken.

Kiwi-eier Norgesgruppen er ilagt gebyr på 2,3 milliarder kroner. Coop og Rema 1000 må betale 1,3 milliarder hver. Nå kommer svaret på klagene deres. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

NorgesgruppenNorgesgruppenStår bak kjeder som Kiwi, Meny, Spar og Joker. , Rema 1000 og Coop har ifølge Konkurransetilsynet bedrevet ulovlig prissamarbeid gjennom omfattende overvåkning av hverandres priser.

Det resulterte i fjor i rekordhøye gebyrer til de tre selskapene. Vedtaket ble kontant påklaget av de tre dagligvaregigantene.

Torsdag får de svar fra Konkurranseklagenemnda.

Erling Hjelmeng, jusprofessor og ekspert i konkurranserett, sier til E24 at han er spent på utfallet.

– Jeg tror absolutt at det kan gå begge veier. Det er mulig at nemnda skjærer gjennom og sier at «dette blir for spekulativt». At kravet om klar sannsynlighetsovervekt ikke er tilfredsstilt.

– Ikke så god «track record»

«Bokbasesaken» er ifølge Hjelmeng den som ligner mest på prisjegersaken. Konkurransetilsynet mente at landets fem største forlag hadde ulovlig delt konkurransesensitiv informasjon med hverandre. Den saken tapte Konkurransetilsynet.

– Det var nok det som gjorde at de la vekk den mest alvorlige anklagen i prisjegersaken, sier jusprofessoren.

Erling Hjelmeng er én av landets fremste eksperter på konkurranserett. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Av andre store saker som har blitt behandlet i Konkurranseklagenemnda, nevner han:

• DNBs oppkjøp av Sbanken. Tilsynet ville forby fusjonen, men DNB fikk medhold i nemnda.
• Schibsteds oppkjøp av Nettbil. Tilsynet satt ned foten, fikk medhold i nemnda, men tapte i rettssystemet.
• Gebyr mot Telenor for misbruk av dominerende stilling. Nemnda og senere rettsvesenet opprettholdt vedtaket.
• Gebyr mot Verisure og Sector Alarm for ulovlig samarbeid. Nemnda opprettholdt vedtaket.

– Tilsynet har ikke så god «track record» i nemnda, egentlig, oppsummerer Hjelmeng.

Han sier det sentrale spørsmålet blir om tilsynet har klart å bevise at prisjegerne har hatt en skadelig effekt på konkurransen.

– Saken blir nok avgjort på veldig konkrete faktum. Eller på saksbehandlingsfeil, det er også mulig.

Tilsynet: Har skadet konkurransen

Vedtaket i prisjegersaken handler om perioden 2011 til 2018.

Det var i 2011/2012 at Norgesgruppen, Rema og Coop lagde en formalisert avtale om å kunne sjekke hverandres priser. Man åpnet for at en prisjeger kunne være 20 timer i uken i enhver butikk.

Der gikk de rundt og skannet vare etter vare med en håndholdt maskin. Informasjonen ble sendt til arbeidsgiver, som deretter kunne velge å matche prisen.

Samarbeidet reduserte usikkerheten om konkurrentens priser, samtidig som det ikke kom kundene til gode, ifølge Konkurransetilsynet.

Tidligere konkurransedirektør Tina Søreide (i midten) presenterte i fjor rekordhøyde gebyrer til Norgesgruppen, Rema 1000 og Coop. Foto: Thomas Fure / NTB

Siden et priskutt hos én kjede nesten umiddelbart ble fulgt opp av tilsvarende priskutt hos de to andre, har det vært lite å vinne på å presse prisene nedover, ifølge tilsynet.

De mener det ikke er nødvendig å bevise direkte koordinert prising. Milliardgebyrene baserer seg på at samarbeidet hadde konkurransebegrensende virkning.

– Dokumenter i saken viser at partene utvidet tilgangen til prisinnhenting til tross for at de forsto, eller ble gjort oppmerksomme på, at samarbeidet kunne skade priskonkurransen i dagligvaremarkedet, sa prosjektleder Astrid Pleym Løseth da Konkurransetilsynet fortalte om vedtaket i fjor.

Kjedene stiller seg uforstående til konklusjonen. De mener det må være greit å sjekke prisene i markedet og at prisjegerne har styrket konkurransen, ikke svekket den.

Ikke ulovlig å sjekke priser

Etter vedtaket har Norgesgruppen, Rema og Coop besluttet å erklære konkurrentenes prisjegere for uønsket.

De har imidlertid ikke stanset å følge med på hverandres priser. Det er ingen som kan nekte en Coop-utsending å se på hylleprisene til Rema 1000, eller å sende inn bilde av en Kiwi-kvittering.

Den systematiske og omfattende praksisen med håndskannere er derimot lagt vekk.

Hjelmeng synes dette er noe som gjør Konkurransetilsynets sak litt ullen.

– Etter vedtaket har spørsmålet vært: Hva er det kjedene egentlig må slutte med? Ifølge tilsynet kunne de ikke fortsette som før, med det samme omfanget, men hvor er det grensen går?

Uansett utfall i nemnda er det gode sjanser for at siste ord ikke er sagt i saken. Kjedene har allerede varslet at de vil ta saken videre dersom det blir nødvendig. Neste steg vil da bli lagmannsretten.

Og etter en relativt fersk lovendring har dette også blitt mulig for Konkurransetilsynet.

– Det kan nok ta flere år før vi får en endelig avgjørelse, sier Hjelmeng.

Professoren har tidligere vært engasjert av Reitan Retail og Oda i en annen konkurranserettslig dagligvaresak.