Skaperne av Milliardærøya: – Hadde trodd de skulle være mer mistenksomme

I den nye TV-serien kan man kjenne igjen både Salmars hovedkontor og foredlingsfabrikk på Frøya. – De var rett og slett veldig åpne, sier Anne Bjørnstad.

LAKSEDRAMA: Eilif Skodvin og Anne Bjørnstad står bak serien som er filmet på oppdrettsøya Frøya og er spekket med familiedrama, oppkjøpsintriger, lakseoppdrett, milliardærer og fargerike arvinger. Serien hadde premiere på Netflix denne uken. Foto: Sebastian S. Bjerkvik / Netflix handout

På Frøya, i havgapet utenfor Trondheim, holder noen av Norges største milliardærer til. Det er også bakteppet for skaperne av dramaserien Milliardærøya som hadde premiere på Netflix denne uken.

Med kun 5.556 innbyggere er Frøya Norges største oppdrettskommune. Stedet er kanskje mest kjent som opphavet til laksegründer og milliardær Gustav Witzøes Salmar, verdens nest største lakseoppdretter.

– Hvordan ble dette til en Netflix-serie som kan nå flere hundre millioner seere?

– Selv om alle som bor i Norge har fått med seg at det har skjedd noe langs kysten, hadde i hvert fall ikke jeg skjønt hvor stor suksess oppdretten har vært. Det var litt sjokkerende å finne ut at dette jo er tidenes utvikling, sier Anne Bjørnstad.

Sammen med ektemannen Eilif Skodvin har hun skapt et TV-univers basert på lakseoppdrettsintriger.

Historien om norsk rikdom

Fra før har Skodvin og Bjørnstad serier som Lilyhammer og Beforeigners på merittlista. Ideen bak Milliardærøya startet med en kombinasjon av TV-utvikling og journalistisk interesse for oppdrettshistorien.

– Det er jo basically en historie om rikdom. Det føles på en måte som en slags komprimert, mer intens utgave av hva som har skjedd med hele Norge siden krigen, bare at de har blitt enda rikere enda raskere og de var enda mer fiskere, sier Skodvin.

– Og så er det jo utrolig gøy å fylle en sånn veldig amerikansk form, som en sånn såpeopera er, med det norskeste av det norske. Og at det var så rart på en måte, at det sammentreffet passet, skyter Bjørnstad inn.

Det er heller ikke fritt for at det har vært drama mellom de store familieeide oppdretterne i virkeligheten de siste årene, med oppkjøpskamper i milliardklassen.

«Skal gjøre narr av alle»

I serien kan man kjenne igjen både Salmars hovedkontor og foredlingsfabrikk på Frøya. Men mens bransjen går til retten andre steder for å hindre innsyn og filming, forteller serieskaperne om overraskende fri tilgang.

– De var rett og slett veldig åpne uten at de hadde lest et ord av manus, sier Bjørnstad.

– Det er det som er litt kult med de på Frøya, de er jo veldig opptatt av at de er kystfolk. At de liksom tar ting som det kommer og ikke har noe å skjule.

De forteller at det i konfirmasjonsscenen møtte opp 150 frivillige i egne bunader.

– Det er jo helt sprøtt og ekstremt høy produksjonsverdi, sier Bjørnstad.

– Så det var kjempegøy å filme på Frøya. Jeg hadde trodd at de kanskje skulle være litt mer mistenksomme. Så det var en veldig positiv overraskelse, fortsetter hun.

– De spurte regissøren om vi kom til å gjøre narr av dem. Og da svarte hun bare at de skulle gjøre narr av alle, forteller Bjørnstad, som betegner Frøya som en «drømmelocation».

EKSTRAVAGANTE: Vetle Røsten Granås (t.v.) spiller laksearving i serien og minner mye om den ekte laksearvingen Gustav Magnar Witzøe (t.h.), både i utseende og livssituasjon. Foto: Sebastian Bjerkvik/Netflix og CJ Rivera/AP

Unik måte å være milliardær på

Serieskaperne understreker flere ganger at serien er fiksjon, og «skrudd til» litt ekstra for å være underholdende. Det er likevel mulig å dra kjensel på noe.

– Det er klart at det er en litt unik måte å være milliardær på i verdenssammenheng. Det er også noe av det som tiltrekker oss ved serien. Det er noe veldig unorsk med det, sier Skodvin.

Han viser til at milliardærer andre steder kan ha en helt annerledes og mer lukket livsstil.

– Dette handler om vår samfunnsmodell også. Det er jo litt interessant med de norske milliardærene i allværsjakke som fortsatt er nødt til å være en del av lokalsamfunnet, fordi industrien er så knyttet til stedet. Så det var et veldig spennende miljø for oss å gå inn i, sier han.

– En av karakterene minner mye om Gustav Magnar Witzøe, sønn av Salmars grunnlegger?

– Hvis du ser på arvinger i Norge, så er det jo ikke akkurat bare basert på én. Vi føler ikke at det er noe biografisk serie i den forstand, sier Skodvin.

Han innrømmer at de leser om de som jobber i næringen, studerer typene og lar seg inspirere.

– Det er klart vi lager fiksjon, men det er samtidig satirisk og handler om næringen, så du skal jo kjenne igjen typer og problemstillinger fra virkeligheten.

– Vi håper jo at folk skal kjenne det igjen også, for gapet fra gründergenerasjonen til neste generasjon som vokser opp på akkurat samme sted men som har et helt annet liv, er jo interessant, tilføyer Bjørnstad.

Laksefruer, hasj og pilates

Serieskaperne innrømmer at det har vært mye å sette seg inn i, og har gjort research både i oppdretts- og finansbransjen. De er også så vidt innom rømming og fiskevelferd, som næringen møter økende kritikk for.

– At det er så mye følelser og så store motsetninger er jo veldig interessant i seg selv. Er laksenæringen kystnorges redning, eller er de noen sleipinger som utnytter ressursene til fellesskapet? Det er jo egentlig et drømmesetup når man skal lage en dramatisk TV-serie, men vi har ikke svaret, sier Bjørnstad.

– Har dere fått noen reaksjoner fra noen i oppdrettsnæringen?

– Nei, det er nok litt tidlig enda, men vi er veldig spente, sier Bjørnstad.

Hun legger til at folk på Frøya var veldig begeistret da hun var med på en visning av serien der.

– Jeg er nesten mer spent, eller i hvert fall like spent på om vi fornærmer laksefruene, for Kåre Conradi spiller jo en slags laksefrue.

Om det er et realistisk portrett er hun usikker på.

– Jeg vet ikke hvor opptatt de er av pilates og hasj og sånn, så det kan jo komme noen reaksjoner der også, fortsetter hun leende.

INTERESSANT MIKS: Serieskaperne ble fascinert av boligmiksen på Frøya. Dette er bildet av huset til Salmar-gründer Gustav Witzøe. Foto: Ole Martin Wold / E24

– Sier mye om reisen

– Hvordan opplevde dere samfunnet på Frøya?

– Vi ble jo veldig fascinerte av alle de bitte små, gamle trehusene som ligger godt inn på øya, i ly for vinden. Og så har du de andre hustypene som liksom er sånne Malibu-bilder med mye glass som ligger helt ut mot havet, sier Bjørnstad.

– Det er en utrolig interessant miks, som sier så mye om reisen fra man før liksom gjemte seg bort og klorte seg fast ute i havgapet, mens det nå liksom viser at «her er vi og vi skal bare ha store hus».

Hun synes også det er vakkert og visuelt interessant med naturinngrepene i form av de runde «oppdrettssirklene» ute i sjøen.

– Kommer det en sesong to?

– Hvis nok folk ser på, sier Bjørnstad.

– Det er litt tidlig, vi har egentlig ikke fokusert så mye på det foreløpig, nå må vi først glede oss over å se hvordan folk tar det imot, supplerer Skodvin.

I helgen er de opptatt med en virkelig konfirmasjon. Til forskjell fra i serien, har ekteparet ingen planer om å fly inn koreanske artister i helikopter. Selv om de er vellykkede serieskapere, lever de ikke mer glamorøst enn at de bor i en leilighet som ville gjort det vanskelig.

E24 har forsøkt å få kommentarer både fra Witzøe junior og senior, samt ledelsen i Salmar, foreløpig uten hell.