– Skaper et klasseskille

«Hovedbildet er at vi synes det er ganske komplisert», sier én av forfatterne bak en fersk rapport om dagligvarekjedenes bonusordninger.

APP OG KORT: Man kan skanne medlemskort for å spare bonus på det man handler, men for å få kuponger og personaliserte tilbud, trenger man app. Foto: Jon Olav Nesvold / NTB

Det var i fjor høst at regjeringen bestilte kartleggingen. De begrunnet behovet med at det kan være vanskelig å forstå hva som faktisk er billigst.

«Mange butikker har bonus- og fordelsprogrammer som gjør prisbildet uoversiktlig», skrev regjeringen.

Nå har de fått første delrapport overlevert fra Forbruksforskningsinstituttet Sifo, en del av OsloMet. Den inneholder gjennomgang av forskningslitteratur på feltet pluss en kartlegging av de norske bonusordningene.

Forfatterne mener det er noen positive innslag, som at fordelene ofte knytter seg til frukt og grønt, men alt i alt peker de på flest negative sider.

– Hovedbildet er at vi synes dette er ganske komplisert. Vi sliter med å forstå alt sammen, sier forskningsleder Alexander Schjøll til E24.

Forfatterne tror de neppe er alene om det. De mistenker at kundene som virkelig trenger å kutte matutgiftene ikke er de samme som klarer å utnytte seg av bonusordningene, for eksempel på grunn av lav digital kompetanse.

«Det skaper et slags klasseskille mellom dem som kan og vil være aktive og dem som ikke er det», skriver de.

Forfatterne mener derfor at både Konkurransetilsynet og Forbrukertilsynet bør følge med.

• Fordi kundeprogrammene bygger lojalitet, noe som gjør det vanskeligere for mindre aktører å hevde seg.
• Og fordi det blir vanskeligere å vite hva prisen faktisk er.

– Uoversiktlig prisbilde

Alle de store dagligvareaktørene har hver sin app og hvert sitt fordelsprogram. De skiller seg noe fra hverandre.

Norgesgruppen har Trumf som «grunnmur», der man opptjener bonus på det man handler. I tillegg har Kiwi, Meny, Joker og Spar egne apper som må aktiveres separat.

«Dette fremstår som unødvendig fragmentert», skriver forfatterne.

Coop har medeierskap med opptjening av kjøpeutbytte. Man får i tillegg «kuponger» med rabatter på enkeltvarer.

Rema 1000-appen gir både prosentvise bonuser, faste priskutt og personlige rabatter som må aktiveres. Deres ordning skiller seg fra de andre ved at opptjent bonus slettes etter tre år.

Disse ordningene med bonuser og rabatter gjør at prisen man betaler i kassen ikke tilsvarer den reelle prisen, poengterer forfatterne.

Matvareforsker Ivar Pettersen har sagt til E24 at han beregnet effekten til å være opptil 0,5 prosent av prisveksten på mat og drikke.

– Det skaper et mer uoversiktlig prisbilde og mindre treffsikker statistikk.

Stiller spørsmål ved bleieprisen

Rapportens forfattere trekker frem bleier som eksempel på en vare der det er vanskelig å skjønne hva reell pris faktisk er.

Både Norgesgruppen, Rema 1000 og Coop har bleier som fast del av fordelsprogrammet.

• Kiwi Pluss gir 50 prosent Trumf-bonus på bleier.
• Rema-appen har 50 prosent rabatt på bleier.
• Det samme har Coop.

Da er det betimelig å spørre hva prisreduksjonen måles opp mot, påpeker forfatterne.

«Dersom nesten alle som kjøper bleier i de store norske dagligvarekjedene mottar 50 prosent rabatt eller bonus, kan det stilles spørsmål ved om dette representerer et reelt priskutt, eller om ordinære priser er satt kunstig høyt for å skape inntrykk av store rabatter», skriver de.

Forskningsleder Alexander Schjøll sier at det store spørsmålet er om det hadde vært bedre, rent samfunnsøkonomisk, om man bare kuttet prisene i stedet for å ha en rekke ulike fordelsprogrammer.

– Det klarer vi ikke å svare på ennå, sier han.

Spørsmålet vil drøftes nærmere i neste delrapport. Den vil ta for seg intervjuer både med bransjen og med forbrukere, for å finne ut hvordan kundene opplever appene.

– Vi må styrke forbrukermakten og sørge for at alle har mulighet til å dra nytte av gode tilbud og rabatter. Vi er opptatt av å få svar på hvordan forbrukerne opplever dette, sier barne- og familieminister Lene Vågslid i en pressemelding.