Skal vi være med til Mars?

59 minutes ago 3

E24s faste spaltister skriver jevnlig og gir uttrykk for sine egne holdninger.

Elon Musks SpaceX har som mål å komme seg til planeten Mars. Men først skal han på børs, i hvert fall hvis prisen er god nok.

Også to av de aller «hotteste» selskapene innenfor kunstig intelligens, OpenAI og Anthropic, planlegger å børsnotere deler av virksomheten sin. Det er svært sjelden vi ser tre så store aktører gå på børs omtrent samtidig, og verdiene det er snakk om er enorme.

Hva verdsettelsen til for eksempel SpaceX til slutt lander på er ikke godt å si, men selskapet sikter mot nærmere 1.750 milliarder dollar. Det blir i så fall historiens største børsnotering.

Siden selskapene er forventet å få en høy verdi i markedet, vil Oljefondet komme til å investere i alle tre. Hvorfor er det slik og hvilket dilemma gir det oss?

La meg ta det første først: Hvorfor må vi kjøpe disse aksjene?

Oljefondet er et såkalt indeksnært fond, investert i mer enn 7.000 børsnoterte selskaper over hele verden. Indeksen som vi måles mot er fastsatt av Finansdepartementet og er basert på et sett av regler som lager en katalog av børsnoterte selskaper over hele verden. Dette systemet har tjent oss vel over tid.

For at indeksen skal gjenspeile det brede markedet, og samtidig være investerbar for store institusjonelle investorer som oss, blir det gjerne satt en nedre grense for hvor stort et selskap må være for å komme med i indeksen. Det hender også at reglene for hva som inkluderes i indeksen og hvor raskt selskaper kommer inn i indeksen etter børsnotering blir endret, gjerne etter påtrykk fra aktører i markedet.

HANDLEKLARE. Leder for Norges Bank Investment Management Nicolai Tangen og nestleder Trond Grande, spaltist i E24, fra presentasjonen av Oljefondets resultater i 2025.

Indeksen er med andre ord ikke statisk, den endrer seg hele tiden. Et fond som forvaltes indeksnært må derfor løpende kjøpe og selge aksjer i selskaper for å holde seg nær indeksen. Hvert år går i gjennomsnitt mer enn 500 selskaper inn eller ut av indeksen vår, og vi må kjøpe og selge for å holde tritt.

Oljefondet er et av verdens største investeringsfond og en stor aktør i markedet. Når vi skal handle aksjer skal vi gjerne handle mye. Mange følger derfor nøye med på hva vi gjør. Hvis andre investorer oppdager at vi er i ferd med å kjøpe store mengder aksjer i et selskap, kan vi bidra til at prisen øker og at det dermed blir dyrere for oss selv. Flere og flere vil kjøpe fordi de ser at vi kjøper.

Det blir litt som å kjøre en snøplog. Snøen bygger seg opp foran og haugen blir bare større og større.

Dette løser vi ofte med å spre kjøpene utover i tid, slik at det ikke blir så enkelt å se at her kommer det noen som er ute på storhandel. I motsetning til rene indeksforvaltere har vi ingen kunder. I tillegg har vi litt større frihetsgrader til å avvike fra indeksen enn helt passive fond. Vi kan derfor være mer tålmodige, og tålmodighet kan utgjøre mye penger spart og tjent.

De fleste indeksforvaltere er godt fornøyde med å komme i «null» mot indeksen. I Oljefondet har vi som ambisjon å forsøke å slå indeksen for å skape (enda) mer avkastning.

For å lykkes med det må vi også ta noe risiko, og det gjelder spesielt når selskaper børsnoteres for første gang, slik som med SpaceX, Anthropic og OpenAI.

OGSÅ PÅ BØRS. OpenAIs sjef Sam Altman. Selskapet skal også på børs.

Det bringer meg over på Oljefondets dilemma når disse tre gigantene går på børs.

Idet et selskap for første gang gjør aksjene sine tilgjengelig for allmennheten, oppstår det ofte en utfordring med å finne riktig pris på aksjen. Hvor mye er den egentlig verdt i markedet? Dette er spesielt utfordrende for slike enorme børsnoteringer vi her snakker om. Det er ofte unge selskaper med en enorm verdi på tross av at de ikke nødvendigvis tjener så mye penger.

I tillegg til at det er vanskelig å vite hva som er riktig prising ved en børsnotering, kan prisen være en helt annen enn når selskaper kommer inn i indeksen.

Samtidig vet vi at med så store selskaper vi her snakker om, så må vi i fremtiden med all sannsynlighet måtte kjøpe aksjer når selskapet kommer inn i indeksen. Men vi vet ikke akkurat hvor mange, og vi søker å unngå å måtte handle altfor mye på en gang for ikke å presse opp prisen. Så her er det mye å ta hensyn til.

Det kan vi løse ved å gradvis kjøpe aksjer før selskapet kommer i indeksen.

Hvis vi går tidlig inn i aksjen risikerer vi at prisen enten er lavere eller høyere enn når vi uansett må kjøpe da den kommer inn i indeksen. Hvis vi ikke går inn tidlig, risikerer vi å få problemer med å kjøpe nok aksjer, uten å presse opp prisen.

Dette er ganske teknisk, men kan utgjøre store summer for et fond av vår størrelse. Også på den positive siden. Valgene vi tar kan like gjerne gi oss en bedre avkastning, men i praksis er det helt umulig å på forhånd være helt sikker på hva som er lurest.

Erfaring og data fra tusenvis av børsnoteringer over hele verden, bare i 2025 var det 1293 av dem, gir oss i Oljefondet en unik mulighet til å se mønster vi forhåpentligvis kan utnytte når nye selskap går på børs.

Det er et håndverk, rett og slett.

Dette er E24s faste spaltister

Alle spaltene kan leses her.

TEKNOLOGI. Sophia Adampour

Grunnlegger av teknologihubben Verse. Skriver om blokkjede, krypto og teknologi.

TEKNOLOGI. Eirin Larsen

Teknologistrateg i Telenor og styremedlem i Fritt Ord. Tidligere journalist i bla. Adresseavisen og Dagens Næringsliv.

TEKNOLOGI. Ishita Barua

KI-forsker ved UiA, PhD, lege og techgründer.

UTENRIKS. Ine Marie Eriksen Søreide

Leder i Stortingets utenriks- og forsvarskomité (Høyre). Tidligere forsvarsminister og utenriksminister.

UTENRIKS. Espen Barth Eide

Utenriksminister (Ap). Tidligere klima- og miljøminister.

ØKONOMI, POLITIKK OG KLIMA. Kari Elisabeth Kaski

Tidligere stortingsrepresentant og finanspolitisk talsperson for SV. Bakgrunn fra miljøbevegelsen, blant annet som nestleder i ZERO.

UTENRIKS OG POLITIKK. Asle Toje

Utenrikspolitisk kommentator og forsker.

POLITIKK. Mathias Fischer

Daglig leder i Initiativ Vest. Tidligere journalist og politiker.

EU OG EUROPA. Lina Strandvåg Nagell

Leder for Prosjekter og EU-Politikk ved Bellonas Brussel-kontor. Skriver spalten Fra Brussel om hva som skjer i unionen.

EU OG EUROPA. George Riekeles

Assisterende direktør ved den Brussel-baserte tenketanken European Policy Center (EPC). Før dette var han blant annet diplomatisk rådgiver for EUs sjefforhandler under Brexit. Skriver spalten Fra Brussel om hva som skjer i unionen.