Sjeføkonom om USA-toll mot Norge: – Alvorlig for bransjene som rammes

Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken mener det er USA som vil få de største problemene som følge av sine egne tollsatser.

Donald Trump under en lunsj med Norges Jonas Gahr Støre, Jens Stoltenberg og Anniken Huitfeldt i april. Foto: Cornelius Poppe / NTB

– Dessverre var det ikke annet å vente?

Det er den første reaksjonen til sjeføkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken, samme morgen som Norge våkner til den nye tollsatsen fra USA.

Norske varer ilegges 15 prosent toll fra 7. august.

Gitt det man kjenner til fra avtalen med EU, som blant annet ble enige med Trump om en generelle toll på 15 prosent, mener Hov det var «nærliggende å tro at Norge ville stilles over det samme».

– Det er så klart alvorlig for de bransjene som rammes, det skal vi ikke undervurdere. Av vår eksport til USA, er det blant annet mye fisk, sier Hov til E24.

Imidlertid tror ikke sjeføkonomen dette er kritisk for norsk økonomi.

– Sett i et makroperspektiv, altså virkningen for norsk økonomi som helhet, er det ikke veldig dramatisk, sier Hov.

– Rett og slett fordi USA utgjør en liten andel av vår samlede eksport. Det betyr at selv om vi antar at USA skulle redusere sin etterspørsel mot Norge, som slettes ikke er gitt, vil ikke den negative økonomiske virkningen bli veldig alvorlig. Det vil dermed ha liten direkte innvirkning på arbeidsledigheten.

Marius Gonsholt Hov er sjeføkonom i Handelsbanken Capital Markets. Foto: Terje Bendiksby, NTB

1. august var fristen Trump hadde satt for å komme til enighet med USA om handelsavtaler. Hvis ikke varslet han at land ville få tollsatsene han først truet med i april.

Frem til nå har tollpausen betydd en generell USA-toll på ti prosent for de fleste land.

– Det ble etter hvert klart at «universaltollen» på ti prosent var for lav til at Trump ville si seg fornøyd, sier Hov.

Sjeføkonomen legger til at det er «USA selv som skaffer seg de største utfordringene» med sin handelspolitikk.

– I den forstand at de har valgt å gå til handelskonflikter med «alt og alle.» Det er de som får den største regningen, bokstavelig talt, i form av økte importpriser, avslutter Hov.

Også flere andre land har fått nye tollsatser, deriblant Canada som ilegges 35 prosent toll.

Ellers varierer satsene kraftig. Syria har fått den høyeste - 41 prosent - mens land som Israel, Tyrkia, Venezuela og Kamerun får 15 prosent sammen med Norge.