Sjeføkonom advarer mot «kraftig knaking i velferdsstaten»

2 days ago 8


En ny bok setter fyr på debatten om oljepengebruk og økonomisk vekst.

Sjeføkonom i DNB Markets frykter for den langsiktige utviklingen i norsk økonomi, men mener vi har gode muligheter. Foto: Adrian Nielsen

Publisert: Publisert:

Nå nettopp

Kortversjonen

– Jeg synes det er en del ting av det jeg har lest som rimer litt dårlig med virkeligheten.

Det sier sjeføkonom i Handelsbanken, Marius Gonsholt Hov etter å ha lest flere artikler om boken «Landet som ble for rikt. Hvordan Norge endte i Oljefondets felle».

Den er ført i pennen av tidligere investeringsdirektør i Aker, og sjef i McKinsey i Norge, Martin Bech Holte.

I veldig korte trekk argumenterer han blant annet for å bruke alt av oljepenger på å «styrke fastlandsøkonomien», i første rekke gjennom «ekstremt lav» skatt på arbeid.

For at ikke pengebruken skal løpe løpsk, vil han på motsatt ende av vektskålen kutte i byråkratiet og offentlig pengebruk.

Målet er å gi folk incentiv til å jobbe og løse problemer, heller enn å «kjøpe oss ut av dem».

Les også

Mener Oljefondet brukes feil: – Kjøper oss ut av problemer

Vil ha store tall på bordet

Handelsbankens sjeføkonom sier at han tror en del er interessert i å vite hvor Bech Holte ønsker å kutte.

– Det er det jeg føler mangler i en del sånne debatter. At her skal man kutte og effektivisere, og så videre. Jeg vil gjerne ha noen store tall på bordet, sier han.

Sjeføkonom i Handelsbanken, Marius Gonsholt Hov. Foto: Terje Bendiksby, NTB

Sjeføkonom i DNB Markets, Kjersti Haugland, sier derimot at hun har forståelse for retningen Bech Holte peker ut, basert på omtalen av boken.

– Det er jo oppsiktsvekkende at den kraftige oppgangen i oljepengebruk de siste ti årene ikke har ført til noe lavere skatter, alt er økt offentlig pengebruk.

Ingen særnorsk utvikling

Et hovedpoeng i boken er at forfatteren mener at Oljefondet har gjort oss latere og mindre produktive. I tillegg har politikerne sluppet å prioritere, og lent seg for mye på oljepengene.

Handelsbankens sjeføkonom Marius Gonsholt Hov sier at han ikke helt klarer å se at utviklingen i Norge er preget av null produktivitetsvekst.

– Ser vi særlig til produktivitetstallene for privat sektor, er vi helt tilbake til trendnivå, med en årlig vekst rundt én prosent, sier han.

Han erkjenner riktignok at veksten er svakere enn før, men at det ikke er noen særnorsk utvikling.

– Vi har hatt sterkere utvikling i produktiviteten her hjemme enn hva vi har sett i eurosonen, sier Hov.

– Kan bli forledet

Haugland i DNB Markets påpeker at Norge var en produktivitetsvinner på 90-tallet. Hun er enig med bokforfatteren og mener at det er «helt åpenbart» at Oljefondet har bidratt til svakere produktivitetsvekst.

Sjeføkonom i DNB Markets, Kjersti Haugland deler situasjonsforståelsen til Bech Holte. Foto: E24

– Folk kan bli forledet til å tro at når vi har 20.000 milliarder på bok, så må det jo være enkelt å få til vekst, ved å investere masse og bruke penger. Så enkelt er det ikke, sier sjeføkonomen.

Hun mener det «kan bli vanskelig for politikerne å rettferdiggjøre upopulære reformer» med et så stort oljefond. Reformer som egentlig er «bra og nødvendige på lang sikt».

– Jeg deler forfatterens bekymring for evnen og viljen Norge har til å foreta vekstfremmende grep i økonomien, fortsetter hun.

Både bokforfatter Bech Holte og Haugland mener Norge trenger strukturelle reformer for å sikre økonomisk vekst i fremtiden.

– Oljefondet har vokst enormt kraftig over lang tid. Det bidrar heller til en brems for å gjennomføre viktige strukturelle reformer, som kunne fått fart på norsk økonomi på sikt. Det er bekymringsverdig, sier Haugland.

Hun frykter at det uten tilstrekkelig økonomisk vekst, vil «knake kraftig i velferdsstaten» når det blir stadig færre folk som skal forsørge og finansiere en større gruppe eldre, som lever lengre enn tidligere.

– For Norge skulle man tro at vi sto i en utrolig god situasjon for å få dette til, men da må man få fart i den underliggende vekstevnen i økonomien, og ikke bruke penger på ting som holder veksten nede. Det kan være satsing på ulønnsomme prosjekter og politikk som hindrer folk å stå i arbeid, sier hun.

Read Entire Article