Siste tweet fra politiet på Twitter

1 month ago 19

Da Twitter skiftet navn til X, forsvant også X-faktoren for politiet i Norge.

Det er to år siden den eksentriske Tesla-gründeren kjøpte Twitter. Snart ble det innført begrensninger på hvor mange meldinger brukerne kunne se i døgnet, både privatpersoner og etater mistet tilgang til kontoene sine, nettsiden krasjet i tide og utide.

– Det ble urolig etter at Musk tok over, sukket norsk politi i fjor.

Da hadde de bestemt seg:

Plattformen som hadde gitt politiet mulighet til å kommunisere direkte med folk og medier, var ikke lenger helt til å stole på. Direkte informasjon om alt fra bilulykker til branner risikerte å havne bak betalingsmur for alle.

Og til uken skjer det: Politiet i Norge logger seg av Twitter for godt, etter 13 år med effektiv kommunikasjon ut til publikum.

Den har vært både kreativ og fylt med humor, men har også provosert.

For politiet ble Twitter et nytt og viktig verktøy, sier Torgeir Haugen.

Grunnen til at de i det hele tatt begynte med Twitter, var ganske enkel:

– Ved å legge ut informasjon løpende, ville vi kunne ta av litt for trykket av henvendelser inn til operasjonssentralene, forklarer Haugen, leder for politioperativseksjon i Politidirektoratet.

I 2010 satt Tore Solberg som operasjonsleder for Oslo-politiet.

Det var i september 2011, noen måneder etter terrorangrepet 22. juli, at han og de andre operasjonslederne ble innkalt til et møte.

– Vi fikk beskjed om at vi skulle begynne med Twitter. De fleste av oss hadde ikke hørt om det engang, så det var litt skepsis. Skulle vi gjøre enda mer arbeid og ha enda mer kontakt med mediene?

Det var han som fikk æren av å legge ut de første meldingene fra Oslopolitiet. De var typiske for tiden:

En knapp halvtime senere skrev operasjonsleder Solberg den første folkeopplysende meldingen til Oslo-beboerne:

– Det var en trygg måte å starte på, med det som var enkelt og synlig for folk, men som også hadde betydning for dem. Vi bygget jo på etter hvert, men det begynte der, forteller han.

– Det har vært en lang vei å gå.

Haugen i Politidirektoratet sier at politiet ønsket å informere om hendelser og være åpne om arbeidet sitt. Det kunne også være en viktig kanal for tips fra publikum, for eksempel i savnetsaker.

Men hva hjalp det, om ingen fulgte politiet på Twitter? Hvordan skulle en statlig etat nå ut til folket med sine viktige budskap?

Nøkkelen ble humor:

– Det var litt strategisk i begynnelsen. Vi ville fange oppmerksomheten til folk. Vi var åpne og ville vise hva vi drev med av stort og smått. Det ga pulsen på Oslo, med et glimt i øyet, forklarer tidligere operasjonsleder Solberg.

– Var det en travel nattevakt i helgen, ble det ikke prioritert. Men om det passet seg, brukte vi humor.

Oslopolitiets følgerskare bikket raskt 100.000, og humoren slo såpass an at Kagge Forlag i 2014 ga ut boken «Se opp for rullestol i motgående kjøreretning», med de beste politimeldingene fra 2012 og 2013.

– Den har jeg hjemme, sier Tore Solberg og humrer.

At et forlag ønsket å lage bok om hva han og kollegene skrev på sosiale medier, viser hvor stor oppmerksomheten var, mener han.

Solberg forteller at de i begynnelsen opplevde motstand og kritiske spørsmål også internt. Men han har også mistet tellingen over hvor mange foredrag de holdt i inn- og utland om sitt arbeid.

I 2013 ble Solberg attpåtil en av vinnerne under Social Media Awards.

Sammen med politikollegaer Rune Hekkelstrand og Martin Strand kunne han ta imot prisen i kategorien «Beste tweet» – på vegne av Operasjonssentralen i Oslopolitiet.

Meldingen ble retweetet hele 860 ganger:

– Jeg var på jobb da vi skrev den, og vi hadde mye moro med formuleringene der. Vi vurderte litt frem og tilbake, og jeg som operasjonsleder godkjente at den kunne «gå i trykken», forteller Solberg lattermildt.

Suksessen til Oslopolitiet inspirerte avdelinger over hele landet.

«Trafikk og panikk» er en klassisk episode fra 1974 av den norske komiserien «Fleksnes».

Fleksnes møter en annen bilist på en vei som er for smal til at de kan passere hverandre.
De to kranglefantene spilles av Rolv Wesenlund og Henki Kolstad. Ingen av dem ønsker å vike for motparten.

Men nærmere 50 år gammel fiktiv humor ble innhentet av virkeligheten – blant annet i Finnmark.

Ikke alle humoristiske forsøk ble like godt tatt imot. Politiet over hele landet har fått kritikk for meldinger som gjorde humor av dramatiske hendelser, eller for å ha delt for mye informasjon om de involverte.

– Vi har hatt feilskjær opp gjennom og er lei oss for det. Der det har gått galt med støtende humor eller identifiserbar informasjon, har vi lagt oss paddeflate og beklaget, sier Solberg.

En helg i 2017 rykket politiet i Vest-Finnmark ut til et hotell der et kjærestepar kranglet. Krangelen endte med at en av partene fikk et sår i ansiktet. På Twitter valgte operasjonssentralen å omtale saken med humor.

Det var det mange som reagerte på, ifølge NRK.

Politimester Ellen Katrine Hætta beklaget at «intern galgenhumor» var sluppet ut på denne måten.

Tidligere samme år hadde Oslopolitiet meldt at tre kinesere var plukket opp i Operatunnelen. Assosiasjoner til «Højbro plass» og «kontrabass» slo ikke like heldig ut i Twitter-meldingen – som først ble kritisert og så slettet.

– Politiets operasjonssentraler har brukt Twitter til å formidle informasjon om hendelser i 13 år. Det er ingen tvil om at måten vi kommuniserer på, har endret seg, sier Haugen i Politidirektoratet.

– Den første tiden, da dette var et helt nytt verktøy, eksperimenterte vi litt med formen, og det var individuelle forskjeller. Vi har jobbet godt med operasjonssentralene for å samles om en felles stil og tone.

For Twitter er blitt brukt til mer enn å varsle om uhell og artige anekdoter fra politihverdagen.

I flere tilfeller har det vært gjennom meldingene på 140 og senere 280 tegn at befolkning har fått beskjed om noen av tiårets verste og mest dramatiske hendelser. De nøkterne, innledende beskrivelsene avslører lite om dramaene som ligger bak.

Gjerdrum-raset i 2020

Elleve personer, inkludert ett ufødt barn, mistet livet og rundt 1500 personer ble evakuert da et kvikkleireskred gikk i boligområde i Gjerdrum. 14 boliger ble tatt av skredet den januarnatten.

Kongsberg-skytteren i 2021

I 34 minutter gikk Espen Andersen Bråthen til angrep på tilfeldige ofre i Kongsberg sentrum, bevæpnet med pil og bue og kniv. To kunstnere, et samboerpar, og en musiker ble drept. Gjerningsmannen ble dømt til tvungent psykisk helsevern.

Pride-terroren i 2022

To personer ble drept og 21 personer skadet da Zaniar Matapour åpnet ild under Pride-helgen i Oslo sentrum. Han ble dømt for grov terror. Saken er anket.

– Nå er det ikke lenger noe spørsmål om vi skal være på sosiale medier, vi må være der folk og medier er. Den store gevinsten med at alle får informasjon samtidig, er helt enorm. I verste fall om de må holde seg unna et område eller lukke vinduer for røyk, sier Solberg.

Suksessen fra Twitter – og Facebook – har ført til etableringen av nettpatruljer og senere politikontoer på TikTok. Også her har humor og lekenhet vært nøkkelen for å nå bredt nok ut.

– Målet er at det skal være morsomt og gøy, men ikke useriøst. Hadde vi bare gått ut med lover og regler, er det ikke sikkert at vi hadde nådd så mange, har fagleder Rune Fimreite i politiets nettpatrulje Vest tidligere sagt til Barnevakten.

– Men kombinasjonen av å lage noe som appellerer, samtidig som vi går ut med forebyggende budskap, virker.

I 2018 innførte politiet retningslinjer for bruk av humor på Twitter.

Det er «fint med en mellommenneskelig tone», heter det i retningslinjene, der det understrekes at humor bør brukes med forsiktighet.

Operasjonsleder Ebbe Kimo i Trøndelag politidistrikt har fortsatt å dyrke humoren.

– Jeg har vel aldri angret på noe jeg har skrevet – jeg har aldri ment å henge ut eller såre noen. Jeg synes også det må være rom for en litt lett tone også i vår etat, sier han.

– Alt er nemlig ikke så fryktelig alvorlig hele tiden. Men det er selvsagt viktig å skjønne når det passer – og ikke. Jeg tror ikke det er noe alle skal holde på med. Da blir det veldig fort for mye. I Trøndelag politidistrikt har dette stort sett vært min greie.

Kimos personlige favoritt er «Ladestien» fra 2015:

– Det kom veldig impulsivt etter melding om blotting langs en av byens mest populære rekreasjonsstier en varm sommerdag, forteller Kimo.

23. oktober skal han og resten av landets operasjonssentraler logge av Twitter/X for siste gang.

Heretter vil informasjon fra politiet først og fremst komme gjennom Politiloggen-appen.

Ebbe Kimo sier tiden vil vise om diktingen hans fortsetter på en ny plattform.

Etter planen skal historieboken lukkes av den samme mannen som åpnet den: Tore Solberg.

Han er ikke lenger operasjonsleder, etter at han og kona flyttet til Agder i 2023. Han er fortsatt i politiet, men jobber mer vanlige arbeidsdager som seksjonsleder for politioperative fag.

Hva Solberg skal skrive som sin siste hilsen, har han ennå ikke helt landet på.

– Det må i alle fall være en takk for følget. Og at vi håper folk følger oss videre på Politiloggen.

Tips meg