Setter opp gjerder i Washington før valget: - De er godt forberedt denne gangen

Dager før presidentvalget dukker en rekke arbeidere opp utenfor Det hvite hus. De setter opp et gjerde rundt den berømte regjeringsbygningen midt i Washington, D.C.

Fra før er bygningen blant verdens mest beskyttede, med væpnede vakter og eget forsvar mot droner og luftangrep, samt tunneler og bunkere under bakken.

Likevel settes det nå opp nye sikkerhetstiltak, i dagene før den neste presidenten skal velges:

Blir det dagens visepresident Kamala Harris eller tidligere president Donald Trump?

På meningsmålingene er begge like sterke kandidater.

Det hvite hus har fått et ekstra lag med beskyttelse like før valget. Foto: Reuters

Politisjefen i Washington sier at de ikke kjenner til noen konkrete trusler.

– Det er ingen grunn til bekymring, sa han på en pressekonferanse.

Samtidig diskuterer høyreradikale grupper hva de vil gjøre, dersom deres kandidat taper.

New York Times har gått gjennom over 50 kanaler på meldingsappen Signal. Der skriver de om å overvåke valglokaler og forberede seg på seg vold.

– Dagen nærmer seg når det ikke lenger vil være mulig å sitte på gjerdet, skriver et medlem.

Trumps leir har allerede påstått at det jukses med stemmer i stater som Pennsylvania. Flere av hans tilhengere sier til VG at hvis han taper er det et bevis på at juks.

Forsker Hilde Restad befinner seg i Washington når VG ringer henne.

– Byen er godt forberedt denne gangen. I tillegg er Joe Biden president, han vil ikke nøle med å respondere på voldelige opptøyer, svarer Restad, som er aktuell med boken «Det amerikanske paradokset».

<-Hilde Restad

Førsteamanuensis, Oslo Nye Høyskole og forfatter

Hun sikter til den blodige historien etter det forrige valget i 2020.

Kongressen skulle godkjenne valgresultatet, 6. januar 2021. Daværende president Donald Trump hadde kalt det «valgjuks» i flere måneder, og ba Kongressen avvise valgresultatet. Etter at han holdt en tordentale for sine tilhengere, stormet væpnede demonstranter inn i Kongressen.

Opptøyene endte med fem døde og over 170 skadde. Det vil ikke skje igjen, for Washington stiller forberedt nå, mener Hestad.

– Men jeg kan se for meg uro i mange andre delstater. Særlig i Nord-Vest og Midt-Vesten der det vil være potensiale for høyreradikal vold hvis Trump taper.

I dagene etter stormingen var Kongressen full av soldater fra Heimværnet. Foto: SAUL LOEB / AFP / NTB

– Hvorfor hvis Trump taper?

– Han har vært konsekvent i å legge forventningene sånn at Trump-supportere ikke vil godta et tap, sier Restad, og peker på hva han har sagt de tre siste valgene:

– «Dersom jeg taper, er det på grunn av valgjuks». Han har aldri åpnet for å tape legitimt.

Trump har en rekke ulike militser og borgerverngrupper som støtter han. Restad er sikker på at hvis Trump oppfordrer til vold, vil de lytte.

– Derfor kan et Trump-tap føre til voldelige opptøyer noen steder.

Samtidig økes også sikkerheten rundt Donald Trump, for i denne valgkampen er det han som har vært målet for vold:

• 14. juli ble han skutt på scenen under et valgmøte i Pennsylvania. Kulen traff ham i øret, en tilfeldig tilhører døde under angrepet. Skytteren ble også drept på stedet.
• 15. september ble skudd avfyrt på en bane der Trump spilte golf i Florida. FBI sier at Trump var målet for et attentatforsøk.

Voldelige opptøyer er likevel ikke den største trusselen, sier professor Tore Wig. som forsker på politisk vold, demokrati og diktatur ved Universitetet i Oslo.

<-Tore Wig

Professor, UiO

Han argumenterer slik:

• Det kan skje veldig alvorlige hendelser, som voldelige demonstrasjoner og væpnede, sinte personer som forsøker å utføre masseskytinger. Det vil likevel bli slått ned på.
• Det er ikke én organisert, væpnet milits som støtter Trump. Væpnede grupper som støtter ham er ganske desentraliserte og uorganiserte.
• Den amerikanske hæren er det mektigste militæret i verden. Det er vanskelig å se for seg at noen væpnet gruppe i USA kan utfordre hæren på maktbruk.

Wig mener heller det er en noe annet Trump og hans tilhengere kan gjøre, som er en større trussel:

– Det farligste, slik jeg ser det, er at Trump vil forsøke å endre valgresultatet gjennom de politiske institusjonene og domstolene. Vi vet for eksempel ennå ikke hvordan Representantenes hus vil reagere på en Harris-seier, sier han.

Hva mener han med det?

I USA består Kongressen av to hus: senatet og Representantenes hus. For at et nytt valgresultat skal bli gyldig, må de stemme over og godkjenne det. Kamala Harris og partiet Demokratene har et knapt flertall i sentatet, men Donald Trumps parti har flertallet i Representantenes hus.

Det har aldri skjedd før at de har stemt mot å godkjenne et valg, men nå kan det være mulig, sier Wig.

De siste ukene har det vært tydelig at Trump allerede har begynt å undergrave valgsystemet og stemmegivningen.

– En slik institusjonell kamp om makta i USA, kan bidra til å undergrave demokratiet innenifra, og det er virkelig alvorlig, sier han.

På sosiale medier kan man se tegn til en slik påvirkningskamp som Wig frykter.

Trump-tilhengere under stormingen av Kongressen i 2021. Foto: John Minchillo / AP / NTB

Over én million meldinger på Telegram viser at høyreorienterte grupper bruker plattformen til å organisere seg før valget, skriver avisen The New York Times. De har analysert meldingene fra over 500.000 medlemmer.

Det viser en «omfattende bevegelse som har til hensikt å så tvil om valgresultates troverdighet, forstyrre valgprosessen og potensielt bestride utfallet» skriver avisen.

Tirsdag ettermiddag i Norge starter valgdagen offisielt i USA. Onsdag morgen kan resultatet være klart. I timene før virker begge utfall like sannsynlig; demokratenes Kamala Harris eller republikanernes Donald Trump?

Uansett hva som skjer, Washington er forberedt.