- Fagforeningen HK har fått nær 200 henvendelser om overtidsbetaling for deltidsansatte siden tingrettsdommen falt i februar.
- De opplever at mange arbeidsgivere nå tilbyr «rammeavtaler» eller 0-timerskontrakter for å unngå overtidsbetaling når deltidsansatte jobber mer.
- HK mener dette er «uakseptabelt» og et forsøk på å omgå nye regler om overtid for deltid.
– Vi får et ras av forespørsler om «hva skal vi gjøre med dette her?», sier nestleder Elisabeth Sundset i Handel og Kontor (HK).
Fagforeningen har fått om lag 200 henvendelser fra medlemmer og tillitsvalgte om overtidsbetaling for deltidsansatte siden den første tingrettsdommen falt i februar.
Flere av henvendelsene gjelder såkalte «rammeavtaler», der ansatte får tilkallingskontrakter for vakter utover stillingsbrøken.
– Det er massivt. Det er et kjempetrykk av sånne avtaler som kommer inn.
– Må stoppes
Fagforeningen organiserer arbeidstagere innen kontor, lager, butikker og reiseliv. Rammeavtalene forekommer særlig innenfor varehandel, ifølge HK.
NRK har tidligere skrevet at Vestby kommune har bedt deltidsansatte signere rammeavtaler dersom de vil jobbe utover stillingsbrøken. KS har anbefalt kommunene å bruke slike avtale
Sundset frykter at 0-timersavtalene «skal få fotfeste» i norsk arbeidsliv.
– Vi mener det er uakseptabelt og en uting. Vi mener det må stoppes, sier Sundset.
Hun kaller rammeavtalene «et forsøk på å omgå den nye tolkningen av regelverket» og viser til de to dommene om overtid for deltid. Begge dommene er anket til lagmannsretten.
I den første av dem fikk en ansatt ved Coop Bygg, og medlem av HK, medhold i overtidsbetaling for mertid. Han fikk derimot ikke rett til tilbakebetaling av overtid for timene han jobbet som tilkallingsvikar.
Dette mener Handel og Kontor at arbeidsgiverne nå forsøker å utnytte.
– Det er rett og slett uakseptabelt å ha deltidsansatte på en lavere stillingsprosent enn det reelle behovet, sier Sundset.
Dette er saken
Overtid for deltidsansatte
Norge innførte EUs deltidsdirektiv i norsk rett i 2005, da arbeidsmiljøloven ble vedtatt.
I 2023 og 2024 behandlet EU-domstolen to saker som gjaldt tolkning av deltidsdirektivet. I dommene la EU-domstolen til grunn at det var ulovlig forskjellsbehandling av deltidsansatte å ikke betale overtid for arbeidet utover den avtalte stillingsbrøken.
Disse EU-dommene har tingretten i Norge lagt vekt på i to rettssaker i 2026. En ansatt ved Coop Bygg og en ansatt ved Sykehuset i Innlandet har begge fått rett til tilbakebetalt overtid for timer de jobbet utover stillingsbrøken sin de siste tre årene.
Begge dommene er anket til lagmannsretten og er derfor ikke rettskraftige.
Regjeringen har satt ned en arbeidsgruppe som skal se på hvordan de norske reglene om kompensasjon for merarbeid skal endres. De skal legge frem arbeidet sitt senest 1. september.
Hun sier bransjen har en «ukultur» der arbeidsgivere bevisst holder ansatte i små stillinger for å beholde fleksibilitet og dermed «spekulerer i lave stillingsprosenter».
– Vi hadde forventet at arbeidsgiverne sluttet med praksisen der de låser deltidsansatte i små stillinger, og heller ryddet opp.
Sundset mener arbeidsgiverne i stedet skulle økt stillingsprosentene.
– Hvis det er et fast behov for mer arbeid, skal stillingsprosenten økes i kontraktene – ikke dekkes inn av ekstravakter. Da vil de også unngå kostnaden med overtidsbetaling.
– Får sånne rammeavtaler fotfeste, så opprettholdes ukulturen, i stedet for å bygge en heltidskultur.
Føler seg presset
Juridisk rådgiver i HK Norge, Medina Mahic, ber medlemmene om å være varsomme med å signere slike rammeavtaler.
Hun frykter at ansatte kan frasi seg rettigheter etter lov og tariffavtale, blant annet retten til overtid og utvidet stilling.
Samtidig tror Mahic at mange opplever et press til å signere.
– De får et valg om å signere avtalene om ekstravakter, eller å ikke få disse vaktene.
Hun mener dette er «høyst problematisk»:
– Det å nekte ekstravakter kan være ulovlig forskjellsbehandling av deltidsansatte og i strid med fortrinnsretten til merarbeid etter lov- og tariffavtaler.
Ifølge Mahic ser HK nå også eksempler på at nyansatte kun tilbys tilkallingsavtaler, i stedet for faste deltidsstillinger.
– De jobber null prosent i fast stilling, men får eksempelvis jobbe i gjennomsnitt 20 prosent utover det.
Hun mener slike avtaler kan gjøre det vanskelig å avgjøre når ansatte har krav på overtid, fordi det ikke finnes en avtalt stillingsbrøk – noe hun mener kan stride mot deltidsansattes rettigheter.
– Mener dere disse avtalene er ulovlige?
– De kan være lovlige hvis de er inngått for å dekke et reelt midlertidig behov. Men vi ser at slike avtaler ofte inngås for å dekke et fast arbeidskraftsbehov.
Stor usikkerhet
Stian Sigurdsen, samfunnsdirektør i arbeidsgiverorganisasjonen Virke, forteller at også de får mange henvendelser om overtidsbetaling for merarbeid.
– Spørsmål om bruk av rammeavtaler er en del av dette.
Direktør for samfunnspåvirkning i Virke
– Det første og viktigste rådet våre medlemmer får er å sørge for riktig og tilstrekkelig grunnbemanning.
Sigurdsen sier de oppfordrer bedrifter til å gå gjennom bemanningen hyppig, for å sikre at alle ansatte har en stillingsprosent som reflekterer faktisk arbeidstid.
– Samtidig vil det være behov for fleksibilitet, uansett hvor god man er til å planlegge på forhånd. Det kanskje mest praktiske eksempelet er når ansatte ringer inn syke samme morgen som de skulle ha vært på jobb. Det må løses der og da.
– Da fungerer rammeavtalene for tilkalling som et verktøy for å bringe uforutsigbarheten inn i ordnede former.
Han avviser at arbeidsgiverne prøver å omgå regelverket.
– I en situasjon der det er uavklart hvordan reglene skal forstås, prøver de på best mulig måte å navigere riktig i en vanskelig situasjon.
– Vi må ikke undervurdere den usikkerheten arbeidsgiverne står i. I årevis har de forholdt seg lojalt til regler vedtatt av Stortinget, og plutselig renner det inn erstatningskrav for manglende overtidsbetaling. Det oppleves som både vanskelig og urimelig.
Les også
Bussjåfører nektes ekstravakter
Les også

1 day ago
5






English (US)