– Kan godt være det drøyer en måned til

Uken preges av lakseresultater og Fed-referat, men bakteppet er uendret. –⁠ Hormuzstredet og Iran-krigen er fortsatt overhengende, sier sjeføkonom.

Bildet viser bulkskipet Galaxy Globe og tankskipet Luojiashan i Muskat i Oman. Globale markeder preges fortsatt av Iran-konflikten, som nå har vart i mer enn 11 uker. Foto: Benoit Tessier / Reuters / NTB

I uken som kommer legger børsselskaper som Salmar, Bakkafrost og Grieg Seafood frem kvartalsrapporter, etter sterkere tall og rekordhøy slakt fra laksekjempen Mowi.

Sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Carnegie vil blant annet følge med på hva referatet fra forrige Fed-møte sier om uenigheten om renten, tall fra innkjøpssjefer i EU og Norges Banks forventningsundersøkelse (se hva hun mener om dette lenger nede i saken).

Men det som fremfor alt har preget markedene de siste 11 ukene er usikkerheten etter USA og Israels angrep mot Iran og stengingen av Hormuzstredet.

– Hormuzstredet og Iran-krigen er fortsatt overhengende. Det ligger der som den viktigste driveren av markedene dag for dag, sier Haugland.

I forrige uke hoppet rentene både i USA og en rekke andre land. Ifølge økonomene ser markedene ut til begynne å bekymre seg litt mer for høy oljepris og stigende inflasjon.

Kjersti Haugland

Sjeføkonom i DNB Carnegie.

Les også

Oslo Børs er fortsatt attraktiv

Dette skjer i krigen

Så langt har advarslene fra IEA om tidenes energikrise og fra IMF om mørkere globale utsikter ikke skapt noen større panikk.

De første ukene av Iran-krigen falt aksjemarkedene, men siden snudde de opp igjen. Den brede S&P 500-indeksen i USA har satt stadig nye rekorder, selv om den falt med over én prosent fredag.

Oljeprisen ligger langt under tidligere tiders toppnivåer. Rekorden på 147 dollar fatet fra 2008 tilsvarerjustert for inflasjon godt over 200 dollar i dag. Forrige uke lå oljeprisen på mellom 102 og 109 dollar fatet.

– Hvorfor er det så langt ingen panikk å spore?

– En viktig faktor er nok at oljeprisen ikke har nådd avskrekkende nivåer ennå, sier Haugland.

– Det har vært mye sterkere oppgang på flydrivstoff, så det er ikke det at vi ikke har sett kraftige prishopp. Men foreløpig har man klart å unngå de mest katastrofale utslagene, og prisene er ikke på krisenivå ennå.

Sjeføkonomen trekker frem at AI-optimismen fortsatt er sterk, og at det er god stemning rundt USAs økonomi.

– DNB Carnegie tror fortsatt på sterkere vekst enn vanlig i USA i 2026, og et fortsatt sterkt arbeidsmarked.

Les også

Verdens viktigste rente stiger videre

Kan drøye en måned til

USAs president Donald Trump antydet til å begynne med at krigen skulle være over på 4-5 uker. I starten av april snakket han om en avslutning innen 2-3 uker.

8. april ble det meldt om en våpenhvile, som siden er forlenget på ubestemt tid.

Skipsfrakten gjennom Hormuzstredet er fortsatt sterkt begrenset. Det struper verdens tilgang på olje, gass, gjødsel og andre viktige råvarer, og fører til økte priser.

– Krigen ser ut til å ha blitt mer langvarig enn det markedene først trodde?

– Da vi regnet på dette i mars forventet vi en gradvis gjenåpning fra midten av mai. Da fikk vi høre at vi var veldig pessimistiske. Nå er vi forbi det punktet. Så det viste seg å være et konservativt anslag, sier råvareanalytiker Ole Hvalbye i SEB til E24.

Han tror det kan være på tide å oppdatere modellene og se mer på hva som er rimelig å forvente fremover, men påpeker at det er stor usikkerhet.

– Det kan godt være at det drøyer en måned til med åpning. Men ingen har noe fasitsvar her.

– Finansmarkedene trekker fortsatt på skuldrene. Det er overraskende at man ikke priser høyere de forstyrrelsene vi vi har sett.

Ole Hvalbye

Råvareanalytiker i SEB.

Inflasjonen stiger

– Begynner de høye prisene å få effekt på global inflasjon?

– Ja, inflasjonen har begynt å stige. Vi har blant annet fått klare tegn til at prisveksten i USA er på vei opp igjen, med 3,8 prosent inflasjon (KPI) i april, sier Haugland.

Måneden før var prisveksten 3,3 prosent. Også den underliggende inflasjonen i USA steg i april. I Norge var prisveksten på 3,4 prosent i april. Dette var en nedgang fra måneden før, og skyldtes blant annet kutt i drivstoffavgiftene.

Globale renter er så langt på vei opp, men det trenger ikke fortsette, ifølge sjefsøkonomen.

– Veldig mye står og faller på hva som skjer i energimarkedet. Blir det veldig mye verre, slik at bortfallet av olje virkelig slår ut og verden må kutte i energiforbruket sitt, så kan det føre til at globale renter må kuttes, sier Haugland.

Men så langt gir høyere energipriser utsikter til økt inflasjon, og det har bidratt til å sende rentene oppover, påpeker hun.

– Jo lenger prisene holder seg oppe uten noen større vekstbrems, jo høyere kan rentene bli. Her er det flere faktorer som peker i ulik retning. Samtidig med Iran-krigen er det blant annet investeringsboom og sterke statlige stimulanser av økonomien i USA.

– Varer ikke evig

Hvalbye i SEB peker på noen mulige grunner til at forstyrrelsene i Hormuzstredet så langt ikke har sendt prisene helt til himmels:

• Det har vært en viss buffer i markedene (blant annet med en del russisk olje på skip).
• Globale reservelagre er åpnet, og blir nå tappet.
• Oljebruk til blant annet kraftproduksjon har blitt justert ned.
• Aktører utenfor Opec pumper det de kan av olje.
• Kina hadde på forhånd bygget opp store lagre som de nå tærer på.

– Sjokket har ikke blitt noe stort ennå, selv om Brent handles til rundt 109 dollar fatet. Man har nok en buffer i noen uker til, men den varer ikke evig, sier Hvalbye.

– Går man inn i juni og juli med dette bortfallet, skal ikke prisene ligge på rundt 110 dollar fatet, men kanskje heller 140 eller 150 dollar.

Dette bildet er tatt 15. mai og viser skip i Hormuzstredet. Foto: Reuters / Reuters / NTB

USA-referat etter uenighet

Onsdag kommer Federal Reserve med referat fra forrige rentemøte.

– Referatet fra rentemøtet i USA blir ekstra interessant, fordi det var flere styremedlemmer som tok dissens enn vanlig, sier Haugland.

– Referatet kan gi oss litt mer kjøtt på benet om diskusjonene rundt retningen videre for renten, og om enda flere kanskje var uenige om retningen for renten fremover.

Foreløpige PMI-tall fra eurosonen torsdag vil gi innblikk i hvordan det står til i industrien og tjenestesektoren.

– Den europeiske sentralbanken følger nøye med på dette, og vil få mer informasjon om utviklingen i aktiviteten og prispresset, sier Haugland.

Hun mener rentemarkedet i Norge bør være opptatt av Norges Banks forventningsundersøkelse torsdag.

– Hvis det kommer noen tydelige utslag der, kan det potensielt gi markedsutslag. Denne undersøkelsen gir vanligvis ikke store markedsreaksjoner, men Norges Bank har i det siste spesielt fremhevet næringslivslederes forventninger til inflasjon, sier hun.

– Disse forventningene har ifølge banken vist seg å være en god indikator på fremtidig inflasjon, ifølge Pengepolitisk rapport.

Den neste rentebeskjeden fra Norges Bank kommer 18. juni, mens Den europeiske sentralbanken setter renten 11. juni og USAs sentralbank 17. juni.

Les også

Rører ikke renten

Slå på mørk modus i artikler