Ser på alternative tall når USA stenger: – Kan avgjøre om man får rentekutt

Sjeføkonomer vil lene seg på alternativer hvis viktige jobb- og inflasjonstall i verdens største økonomi blir rammet av nedstengning.

SER RENTERISIKO: Sjeføkonom Frank Jullum i Danske Bank Foto: Danske Bank

– Det blir selvfølgelig vanskeligere, sier sjeføkonom Frank Jullum i Danske Bank til E24.

Han sier at USAs økonomi er i en «brytningsperiode» der risikoen er at prisveksten øker, men også at ledigheten stiger.

Og to av de viktigste nøkkeltallene for arbeidsmarkedet og prisveksten, den månedlige sysselsettingsrapporten og konsumprisindeksen, vil bli utsatt så lenge det offentlige USA er stengt ned, ifølge Reuters.

Førstnevnte rapport, også omtalt som månedens viktigste tall, skal kunngjøres fredag. Men etter at nedstengingen av statsapparatet i USA var et faktum onsdag, står tallslippet som er viktig for rentesettingen i fare.

Kongressbyggningen i USA, der politikerne så langt ikke har klart å bli enige om en budsjettavtale. Foto: Julia Demaree Nikhinson / AP / NTB

– Kan vippe balansen

– Vi tror at hvis det hverken kommer sysselsettingsrapport eller inflasjon så kan det vippe balansen i retning av rentekutt i oktober også, selv om vi ikke har det i prognosen vår, sier Jullum.

Han har antatt at de to tallene vil være «såpass solid» at USAs sentralbank vil la renten ligge i ro på det kommende rentemøtet i slutten av oktober.

– Men hvis de ikke får tilgang på den informasjonen der, kan det tilte i retning av et rentekutt også. Det kan faktisk være med på å avgjøre om man får et rentekutt eller ikke.

Sentralbanken satt ned renten med et kvart prosentpoeng i september, det første rentekuttet siden desember i fjor, og signaliserte ytterligere to kutt i år.

Statlige etater som er ansvarlige for økonomiske statistikker, deriblant arbeidsstatistikk, har sagt de vil suspendere innsamling og kunngjøring av data under en nedstengning, ifølge Reuters.

Men det finnes alternativer for å følge utviklingen i arbeidsmarkedet og priser verdens største økonomi.

Jullum peker blant annet på ADP-instituttet som utgir en rapport om sysselsetting i privat sektor, ofte brukt som en pekepinn på de mer omfattende jobbtallene fra myndighetene i USA.

ADP-tallene som kom onsdag var svakere enn ventet, med 32.000 færre jobber i privat sektor i september.

– Må ta tallene man kan finne

– Man må ta de andre tallene man kan finne, sier renteforvalter Lars Mouland i Nordkinn Asset Management.

– Særlig ADP blir nok veldig viktig, sier han.

Han peker også på en rapport fra selskapet Challenger, Grey & Christmas som gir tall på oppsigelser fordelt på næringer og regioner, som kan gi en pekepinn på tilstanden i arbeidsmarkedet.

Lars Mouland i Nordkinn Asset Management Foto: Adrian Nielsen

I tillegg vil forskjellige såkalte innkjøpssjefsindekser, som er basert på spørreundersøkelser blant innkjøpsansvarlige, inneholde informasjon om priser og sysselsetting, fremholder Mouland.

– Men hvis nedstengingen varer mer enn to-tre uker blir det litt vanskelig å tolke data.

– Da er det ikke bare at man ikke får tallene, men selve implikasjonen av nedstengningen, den reelle økonomiske påvirkningen. Jo lenger det varer, jo kraftigere blir den.

Men tidligere nedstengninger har vist at konsekvensen for økonomien har vært små, legger Mouland til.

– Kjører ikke i blinde

– Vi har en del kryssjekker, sier sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Sparebank 1 Markets.

– Det er ikke sånn at vi kjører helt i blinde uten de offisielle tallene, sier han.

Harald Magnus Andreassen i Sparebank 1 Markets. Foto: Terje Bendiksby, NTB

Andreassen trekker frem en månedlig forbrukerundersøkelse fra tenketanken Conference Board der respondentene blant annet svarer på hvor lett eller vanskelig det er å få jobb.

– Det korrelerer normalt ganske bra med de faktiske tallene.

– Problemet er i hvilken grad det de svarer er avledet av det de leser i avisene, hva myndighetene har sagt om arbeidsmarkedet eller om deres personlige eller venner og kollegaers erfaringer.

Sjeføkonomen sier det er mulig at noen aktører også vil lete etter «helt alternative kilder».

– Det kommer sikkert andre som finner på noe smart som å se på mobilbruk eller andre ting som ble populært under pandemien.

– Generelt synes jeg nye data, hvor man teller antall som har gått inn i butikker eller andre ting, eller til og med kortbruk, har vist seg å være ikke helt stødig for å si noe fornuftig.