Verkstedet utenfor Lillestrøm har produsert stålkonstruksjoner til byggeindustrien i over 50 år.
Midt i sveisehallen står Morgan Mathisen, som etter hvert skal ta over bedriften hans far bygget opp på 70-tallet.
Men fortsatt er et generasjonsskifte et stykke unna:
– Faren min, som har bygd opp dette gjennom 50 år, er avhengig av en inntekt hvert år for å kunne betale formuesskatt. Dette gjør at han nå i en alder av 70 år nesten ikke ser mulighet til å pensjonere seg, sier Mathisen.
Åkrene Mek. Verksted omsetter for over 300 millioner kroner i året. Faren til Mathisen betaler personlig som eier om lag 1,5 millioner kroner i formuesskatt, ifølge Mathisen.
– Kan dere ikke bare tatt ut utbytte for å betale skatten, da?
– Jo, det er det vi må. Vi må ta av egenkapitalen i firmaet istedenfor å bygge videre og skape verdier, sier han.
Senterpartiets Sigbjørn Gjelsvik og Morgan Mathisen på Åkrene Mek. er enig i at formuesskatten må ned.
Foto: Eirik Pessl-Kleiven / NRKDe minst rike skal få relativt større skattelette
Sp mener formuesskatten er for stor ulempe for eiere som Mathisen-familien. Formue over bunnfradraget på 1,7 millioner kroner må alle nordmenn skatte av.
I utkast til nytt partiprogram går Senterpartiet inn for å redusere formuesskatten for lokale eiere av små og mellomstore bedrifter, gjennom å øke bunnfradraget og såkalte verdsettelsesrabatter.
De vil altså ikke gjøre noe med skattesatsen på 1-1,1 prosent, men øke den skattefrie formuen slik at eiere av mindre bedrifter får en relativt større skattelette enn de rikeste.
– Her peker vi veldig tydelig hvor vi vil, og vi vil hjelpe bedriftseiere av små og mellomstore bedrifter rundt omkring i hele Norge, for vi har lyst til å utvikle hele Norge, sier Per Martin Sandtrøen i Senterpartiets programkomité.
Hele utkastet til partiprogram legges frem senere denne uken.
– Er for hardt rammet
Sandtrøen presiserer at eventuelle skattekutt vil gjelde alle, men at partiets mål er å nå lokale eiere som familien Mathisen.
Bærebjelker til byggeindustrien kappes til i hallen på Åkrene Mek. utenfor Lillestrøm.
Foto: Eirik Pessl-Kleiven / NRKSelv om skattesatsen har økt med Støre-regjeringen, viser skattekameratene fra Senterpartiet til en seier i regjering. Partiet har allerede vært med på å øke bunnfradraget fra 1,5 til 1,7 millioner kroner. Denne endringen fikk de også SV med på.
– Men vi må gå videre langs den linja, for vi ser at en del av de lokale bedriftseierne er for hardt rammet av formuesskatten i dag, så vi må få en mer rettferdig formuesskatt som legger bedre for rette for det lokale næringslivet, sier stortingsrepresentant Sigbjørn Gjelsvik (Sp).
SVEIS: Bedriften både sveiser og monterer bærebjelker. Mange av dem går til haller og næringsbygg i området.
Foto: Eirik Pessl-Kleiven / NRKVil ikke tallfeste
Men hvor mye Senterpartiet vil øke bunnfradraget ved neste korsveis, sier ikke Sps programutkast noe om.
Beregninger gjort av Finansdepartementet viser at en økning i bunnfradraget fra 1,7 til 2 millioner kroner vil koste staten rundt 1,9 milliarder kroner i tapte inntekter årlig.
Et bunnfradrag på 5 millioner kroner vil koste mye mer: 11,4 milliarder:
– Det er et førsteutkast på et partiprogram, så vi kan ikke gi et estimat på kroner i året i det. Men her peker vi i tydelig retning, og så må vi selvfølgelig komme tilbake til forhandlinger rundt statsbudsjettet, sier Sandtrøen.
For Mathisen-familien vil selv et bunnfradrag på 5 millioner kroner fortsatt bety at store deler av skatteregningen består.
Innførte lakseskatt tross løfter
Før forrige valg var Senterpartiet imot innføring av den såkalte lakseskatten. I regjering endte de med å innføre den likevel. Så hvordan kan velgerne stole på partiets skatteløfter?
– Vi har innført en grunnrenteskatt som vi mener er rettferdig, og som bidrar til å finansiere velferdsstaten, sier Sandtrøen.
– Men det gjør jo noe med troverdigheten deres på skatteløfter?
– Nå går vi i gang med en programprosess, og så ønsker vi at det peker i en tydelig retning, og det gjør vi nå gjennom dette forslaget i førsteutkastet til programmet.
Utkastet legges frem senere denne uken. Deretter skal det på høring i partiet, før endelig behandling på landsmøtet neste år.
SV: – Kan se på bunnfradrag
Skatteforslaget blir ikke avvist av regjeringens budsjettpartner SV, men partiet vil først og fremst endre innretningen slik at store formuer skattlegges hardere:
STORE FORMUER: SV-nestleder Torgeir Knag Fylkesnes er ikke avvisende til å kutte i bunnfradraget om de største formuene skattes mer.
Foto: William Jobling / NRK– Vi kan se på bunnfradrag så lenge man får økt skatt for de store formuene, sånn at man får et mer rettferdig skattesystem, sier SV-nestleder Torgeir Knag Fylkesnes.
– Hvis det er Senterpartiets mål å redusere skattene for de aller rikeste i samfunnet mens vanlige folk ikke skal få nyte noe godt av kutt, så er det noe SV ikke kommer til å støtte.
Ute på fabrikkgulvet presiserer Morgan Mathisen at Åkrene Mek. gjerne vil bidra, og betale skatt.
Han mener det må være mulig å finne en bedre måte å skattlegge bedriftene på enn i dag.
– Jeg er opptatt av at vi skal være med og bidra til samfunnet og betale skatt, men jeg syns det er feil å betale på verdien gjentatte ganger.
Publisert 16.09.2024, kl. 18.53