Senterpartiet vil kutte formuesskatten

Verkstedet utenfor Lillestrøm har produsert stålkonstruksjoner til byggeindustrien i over 50 år.

Midt i sveisehallen står Morgan Mathisen, som etter hvert skal ta over bedriften hans far bygget opp på 70-tallet.

Men fortsatt er et generasjonsskifte et stykke unna:

– Faren min, som har bygd opp dette gjennom 50 år, er avhengig av en inntekt hvert år for å kunne betale formuesskatt. Dette gjør at han nå i en alder av 70 år nesten ikke ser mulighet til å pensjonere seg, sier Mathisen.

Åkrene Mek. Verksted omsetter for over 300 millioner kroner i året. Faren til Mathisen betaler personlig som eier om lag 1,5 millioner kroner i formuesskatt, ifølge Mathisen.

– Kan dere ikke bare tatt ut utbytte for å betale skatten, da?

– Jo, det er det vi må. Vi må ta av egenkapitalen i firmaet istedenfor å bygge videre og skape verdier, sier han.

De minst rike skal få relativt større skattelette

Sp mener formuesskatten er for stor ulempe for eiere som Mathisen-familien. Formue over bunnfradraget på 1,7 millioner kroner må alle nordmenn skatte av.

I utkast til nytt partiprogram går Senterpartiet inn for å redusere formuesskatten for lokale eiere av små og mellomstore bedrifter, gjennom å øke bunnfradraget og såkalte verdsettelsesrabatter.

De vil altså ikke gjøre noe med skattesatsen på 1-1,1 prosent, men øke den skattefrie formuen slik at eiere av mindre bedrifter får en relativt større skattelette enn de rikeste.

– Her peker vi veldig tydelig hvor vi vil, og vi vil hjelpe bedriftseiere av små og mellomstore bedrifter rundt omkring i hele Norge, for vi har lyst til å utvikle hele Norge, sier Per Martin Sandtrøen i Senterpartiets programkomité.

Hele utkastet til partiprogram legges frem senere denne uken.

– Er for hardt rammet

Sandtrøen presiserer at eventuelle skattekutt vil gjelde alle, men at partiets mål er å nå lokale eiere som familien Mathisen.

Selv om skattesatsen har økt med Støre-regjeringen, viser skattekameratene fra Senterpartiet til en seier i regjering. Partiet har allerede vært med på å øke bunnfradraget fra 1,5 til 1,7 millioner kroner. Denne endringen fikk de også SV med på.

– Men vi må gå videre langs den linja, for vi ser at en del av de lokale bedriftseierne er for hardt rammet av formuesskatten i dag, så vi må få en mer rettferdig formuesskatt som legger bedre for rette for det lokale næringslivet, sier stortingsrepresentant Sigbjørn Gjelsvik (Sp).

Vil ikke tallfeste

Men hvor mye Senterpartiet vil øke bunnfradraget ved neste korsveis, sier ikke Sps programutkast noe om.

Beregninger gjort av Finansdepartementet viser at en økning i bunnfradraget fra 1,7 til 2 millioner kroner vil koste staten rundt 1,9 milliarder kroner i tapte inntekter årlig.

Et bunnfradrag på 5 millioner kroner vil koste mye mer: 11,4 milliarder:

– Det er et førsteutkast på et partiprogram, så vi kan ikke gi et estimat på kroner i året i det. Men her peker vi i tydelig retning, og så må vi selvfølgelig komme tilbake til forhandlinger rundt statsbudsjettet, sier Sandtrøen.

For Mathisen-familien vil selv et bunnfradrag på 5 millioner kroner fortsatt bety at store deler av skatteregningen består.

Innførte lakseskatt tross løfter

Før forrige valg var Senterpartiet imot innføring av den såkalte lakseskatten. I regjering endte de med å innføre den likevel. Så hvordan kan velgerne stole på partiets skatteløfter?

– Vi har innført en grunnrenteskatt som vi mener er rettferdig, og som bidrar til å finansiere velferdsstaten, sier Sandtrøen.

– Men det gjør jo noe med troverdigheten deres på skatteløfter?

– Nå går vi i gang med en programprosess, og så ønsker vi at det peker i en tydelig retning, og det gjør vi nå gjennom dette forslaget i førsteutkastet til programmet.

Utkastet legges frem senere denne uken. Deretter skal det på høring i partiet, før endelig behandling på landsmøtet neste år.

SV: – Kan se på bunnfradrag

Skatteforslaget blir ikke avvist av regjeringens budsjettpartner SV, men partiet vil først og fremst endre innretningen slik at store formuer skattlegges hardere:

– Vi kan se på bunnfradrag så lenge man får økt skatt for de store formuene, sånn at man får et mer rettferdig skattesystem, sier SV-nestleder Torgeir Knag Fylkesnes.

– Hvis det er Senterpartiets mål å redusere skattene for de aller rikeste i samfunnet mens vanlige folk ikke skal få nyte noe godt av kutt, så er det noe SV ikke kommer til å støtte.

Ute på fabrikkgulvet presiserer Morgan Mathisen at Åkrene Mek. gjerne vil bidra, og betale skatt.

Han mener det må være mulig å finne en bedre måte å skattlegge bedriftene på enn i dag.

– Jeg er opptatt av at vi skal være med og bidra til samfunnet og betale skatt, men jeg syns det er feil å betale på verdien gjentatte ganger.