Bilkortesjen fra Secret Service stanser nær den amerikanske kongressen. Ut fra en av bilene kommer Jonas Gahr Støre.
Den norske statsministeren stiller opp på et siste bilde for VGs fotograf ved siden av det grunne bassenget kjent som «reflection pool» i Washington, der kongressbygningen speiler seg.
Nå kan han puste lettet ut. Det har vært et hektisk løp, gjennom et intenst døgn.
Støre smiler fornøyd. Planen han la for å møte Donald Trump virket.
Det var ikke gitt at Støre ville få tilgang til den amerikanske presidenten på et så tidlig tidspunkt.
– Det har vært mye turbulens fra den nye administrasjonen. Noen i norsk debatt sier at man egentlig ikke burde ha reist hit, for det er for stor nedside. Det har jeg vært uenig i, sier Støre til VG.
Etter å ha truffet Trump er han styrket i troen på at Norge kan opprettholde et godt forhold til USA, i en tid der alliansen på tvers av Atlanteren er under sterkt press.
Samtidig fylles han med uro rundt den politiske utviklingen i verdens mektigste land.
Den store dagen startet 16 timer tidligere, med en joggetur i grålysningen.
Støre har med seg et kobbel av rådgivere og ansatte på løpingen, og har gjort sine forberedelser til samtalen med Trump.
Likevel er «Team Støre» nervøse.
Trump er kjent for å være uforutsigbar, og Støre ble rystet da han skjelte ut Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj.
Hvordan vil hans eget møte med Trump gå?
Støre avslører overfor VG at strategien for å sikre tilgangen til Det hvite hus ble endret etter en prat med Trump før jul.
Og at Jens Stoltenberg var en joker i planen.
– Det begynte med samtalen Trump og jeg hadde i november, hvor vi sa at vi møtes på Nato-toppmøtet i juni, sier Støre.
– Og så sier han, «eller kanskje før».
Støre tok Trump på ordet.
Han sendte en melding til et hemmelig nummer og foreslo at møtet kunne skje på et tidspunkt der finansminister Jens Stoltenberg, som kjenner Trump godt fra tiden i Nato, uansett skulle til Washington.
– Men har du eller Jens et direktenummer til Trump?
– Det vil jeg ikke kommentere, sier Støre.
– Men jeg har et nummer til en av medarbeiderne til Trump som jobber tett på ham, og fikk sendt en melding om at vi ønsket et møte, og at det kunne skje på den tiden hvor både Jens og jeg kunne komme.
Samtidig fremsnakket Norges ambassadør til USA, Anniken Huitfeldt, et møte med den norske statsministeren.
Hun har jobbet i kulissene for å få gunst hos Trumps administrasjon, og spiller gjerne på den norske bakgrunnen til sentrale personer, som forsvarsminister Pete Hegseth.
Fra Støre sendte meldingen med ønsket om et besøk, tok det kun en uke før det kom en formell invitasjon fra Trump om at han var velkommen den 24. april.
Støre forteller at teamet hans hadde vært avventende, og ville se an hvordan Trump-regjeringen etablerte seg.
Selv mente han at et tidlig møte ville kunne dra det fremtidige forholdet i positiv retning.
På morgenen før audiensen hos Trump, møtes Støre, Stoltenberg og Huitfeldt i den norske ambassaden for å forberede seg.
De vet at møtet vil bli fulgt med argusøyne.
Hva kan skje og hva bør de si?
Ikke bare er forholdet mellom USA og Europa anstrengt, omstridte omveltninger skylder inn over verdens mektigste land.
Hva tenker Støre om oppsigelsene av offentlige ansatte, strupingen av amerikansk bistand, og samlingen av makt i presidentens hender, spør VG?
– Det er betydelige stridigheter og en sterk polarisering av politikken. Mange av utspillene fra presidenten er veldig omstridte, sier Støre.
– Er du sjokkert?
– Jeg har jo mine synspunkter på det. Både som statsminister og som politisk interessert menneske.
– Jeg finner mye av det urovekkende, sier Støre til VG om situasjonen i Trumps USA.
– Men som statsminister så må jeg også gjøre et skille. Det er å si at vi har noen grunnleggende forhold mellom Norge og USA, som vi uansett må ta godt vare på. Og dette besøket var ment for det.
Støre påpeker at mange av sakene som skaper splid i USA er innenrikspolitiske forhold.
– Det er en viss terskel for at en statsminister fra et annet land bruker tid i et sånt møte på det.
Hele seansen i Det hvite hus, fra Støre ble mottatt av Trump med et fast håndtrykk til han hastet av gårde igjen i en sort SUV, ble fulgt av et enormt pressekorps fra både Norge og USA.
Ros og lovord til Støre og Stoltenberg, til Norge, og til med til Kong Harald, satt løst fra en vennlig innstilt president.
Hjemme i Norge, kom kritikken omtrent umiddelbart. Venstresiden i norsk politikk mener møtet bar preg av «koseprat».
Strøk Støre Trump medhårs for å sikre god stemning, spør vi?
Statsministeren svarer med å påpeke at både han Stoltenberg markerte uenighet med Trump bak lukkede dører.
Den norske delegasjonen var ifølge Støre svært tydelige på at en fred med Ukraina må skje på ukrainske premisser.
Støre og Stoltenberg støttet Ukrainas territorielle suverenitet.
Men på spørsmål fra VG bekreftet Trump at han mener Ukraina neppe kan få tilbake russisk-okkuperte områder som Krim-halvøya.
Trump var unnvikende om hans ønske om å «kjøpe» Grønland, men Støre sier til VG at han understreket at Grønland er en del av Danmark.
Både Støre og Stoltenberg forteller VG at de flere ganger påpekte at tollmurer mot Norge ikke er berettiget, og at Trumps tollmurer skader verdensøkonomien.
– Trump endrer neppe syn på tollmurer, men jeg har styrket tro på lavere tollsatser, sier Stoltenberg.
Støre gjentar at han føler at seansen I Det hvite hus der Zelenskyj ble utskjelt og kalt utakknemlig da han besøkte Trump, var nedslående og vondt å se på.
– Men stemningen mellom dere virket utrolig god. Var det nesten litt merkelig på en måte?
– Vel, jeg tar jo det som et uttrykk for at han har et veldig positivt syn på Norge. Et land med fem millioner innbyggere møtes med respekt i USA. Det synes jeg vi kan glede oss over.
– Vi har et bra omdømme her. Vi har flinke folk som markerer Norge.
Tilbake ved Kongressen påpeker Støre at USA som stat ble dannet av folk som hadde vendt Europa ryggen.
Sånn sett er ikke Trumps «America First»-politikk så overraskende.
– De brøt med Europa og skrev sin egen uavhengighetserklæring. Inne på det ovale kontoret har Trump montert opp en av de tre originalene av «Declaration of Independence».
– Men er du bekymret for at amerikanerne vender oss ryggen igjen?
– Nei, jeg er ikke det. Fordi vi har nære bånd. Men slike forhold er som andre forhold i livet: Du kan aldri ta det for gitt.
– Vi må forvente at USA vil vende større oppmerksomhet mot Asia og andre deler av verden. Europa må markere det ved å ta større ansvar for egen sikkerhet. Og det mener jeg er en historisk viktig utvikling.
Så er det på tide å rekke flyet. Et langt døgn i USA er over.