Slik skal Sverige knuse gjengrekrutteringen

5 hours ago 2

Göteborg innfører «Akutt-skoler» for 10–12-åringer fra 2026: elever i risikosonen tas ut i 20 dager og får tett oppfølging. Åtte nye sosionomer skal også fange opp bekymringstegn allerede i barnehagen.
Politiet og sosialtjenesten kjører «Rätt Kurva» for 8–15-åringer, mens byen skjerper kontrollen av HVB-hjem etter funn av kriminelle aktører.

– Vi må gjøre alt vi kan for å redde hvert eneste barn. Og da må vi begynne tidlig.

Det sier ordfører i Göteborg, Jonas Attenius (Socialdemokraterna), til VG.

I Sverige har kriminelle gjenger i flere år rekruttert mindreårige for å utføre angrep. De siste ukene har det blitt tydelig at det samme skjer i Norge:

Nå tar den politiske ledelsen i Göteborg opp kampen mot rekrutteringen av barn og unge, med flere grep som skal innføres i grunnskolen og i barnehager.

– Vi har hatt en urovekkende utvikling med eksplosjoner og skytinger her i Göteborg den siste tiden. Utviklingen sprer seg også utover de store byene i Sverige, sier Attenius.

Ifølge Attenius har situasjonen eskalert ved at volden skjer veldig offentlig – midt blant vanlige folk og ofte midt på dagen.

Jonas Attenius

Ordfører i Göteborg

– Og ved at alderen på dem som utfører angrepene blir lavere og lavere. Vi har sett eksempler på at barn ned i ni-ti årsalderen som dras inn i de kriminelle miljøene og får ulike oppdrag.

– Situasjonen er utrolig tragisk. Vi er nødt til å strupe denne rekrutteringen, og sette inn all kraft mot den onde sirkelen vi opplever, sier han.

Akutt steg

Fra 1. januar 2026 innføres det såkalte «Akutt-skoler» i den svenske byen – rettet mot barn mellom 10 og 12 år.

– Tilbudet har tidligere eksistert for dem mellom 13–15 år, men dessverre ser vi at behovet også finnes for yngre elever.

Ordningen innebærer at dersom det knytter seg bekymring til en elev som man frykter eller har identifisert kan være en del av et kriminelt miljø, så kan eleven tas ut av klassen.

– Så kobler vi på alle typer støtteinstanser rundt eleven, som foreldrene, sosialtjenesten, sosialsekretærer, ulike rådgivere og kuratorer – altså ulike typer kompetanse – for å se hva vi skal gjøre.

Ifølge regelverket kan eleven bare tas ut i denne ordningen i 20 dager.

– Akuttskolen er det akutte steget, så etter disse 20 dagene må man gjøre en kartlegging: Skal eleven tilbake til klassen sin, inn i en ny klasse – eller overføres til en såkalt ressursskole som har flere pedagoger og ressurser enn vanlige skoler.

– Bekymringstegn i tre-fire-femårsalderen

I tillegg til Akutt skoleordningen tar kommunestyret også grep i forhold til de aller yngste barna. Til neste år opprettes det åtte nye sosionom-stillinger som skal fange opp tegn til bekymring hos barnehagebarn i Göteborg.

– Man kan se bekymringstegn hos barn allerede i tre-fire-femårsalderen. Det vi ønsker å gjøre er at vi tidlig – på barnehagenivå – vil støtte med det vi kaller sosiale barnehageteam.

Sosionomsatsingen i barnehagene har en prislapp på 2,7 millioner kroner, ifølge Göteborgs-Posten.

– Formålet er at sosionomene skal støtte det øvrige barnehagepersonalet, og fange opp eventuelle tidlige bekymringstegn for å dempe utviklingen. Dessverre er det også slik at enkelte av disse barna kan ha en far som er tilknyttet et kriminelt nettverk, noe som skaper et sårbart oppvekstmiljø.

– Alt dette gjør vi nettopp for å bryte nyrekrutteringen til gjenger og jobbe kriminalitetsforebyggende.

Attenius synes det er leit å høre om hendelsene som har skjedd i Norge knyttet til unge mennesker og gjengkriminalitet.

– Norge og Sverige er to sterke land, og det er veldig uheldig at vi har fått denne samfunnsutvikling i landene våre. Vi må samarbeide og jobbe kriminalitetsforebyggende. Barna er fremtiden vår, og min visjon er at de får et godt liv når de vokser opp og tar over – som gode samfunnsborgere.

Kriminelle på barnevernsinstitusjoner

En av 13-åringene som ble pågrepet i forbindelse med granatangrepet på Bislett i Oslo var tilknyttet en barnevernsinstitusjon.

Kommunalråd for sosiale tjenester i Göteborg, Jenny Broman (V), forteller til VG at hun kjenner til at også i Göteborg har barn tilknyttet HVB-hjem, som barnevernsinstitusjoner kalles i Sverige, blitt rekruttert av kriminelle nettverk.

– Det har også forekommet flere tilfeller der kriminelle har arbeidet på eller har drevet private HVB-hjem. Og det er jo helt uakseptabelt, sier Broman til VG.

Hun forteller at dette er noe de har veldig stort fokus på nå: Virkelig kontrollere at HVB-hjemmene er eid og drevet av personer uten tilknytning til kriminalitet – og at de som jobber der har riktig utdanning.

Jenny Broman

Kommunalråd for sosiale tjenester

– Det burde jo være en selvfølge. Men nå kontrollerer vi det nøye.
Det er egentlig en statlig oppgave i Sverige, men vi gjør det likevel. For vi føler vi kan ikke vente til det blir tilfeldig oppdaget.

– Kontrollen og oppfølgingen der gjør nå, har den en direkte kobling til frykten for rekruttering til kriminelle nettverk?

–⁠ Ja, for der møtes mange ungdommer med mer sårbar bakgrunn eller urolig oppvekst, så det kan skje i verste fall. Dette er våre aller mest sårbare barn, så vi må virkelig ta det ansvaret. Ellers blir det jo motsatt: Vi tenker at vi skal løfte et barn fra et risikomiljø, men så plasserer vi dem i et annet risikomiljø. Og det kan vi ikke gjøre.

– Rekrutteres på kyniske måter

– Vi må slutte å snakke om hva vi skal gjøre, og begynne å handle. De metodene vi arbeider etter i dag, fungerer ikke.

Det sier politileder Johan Sone i Nationella operativa avdelingen (NOA), som tilsvarer Kripos i Norge.

Sone er prosjektleder for det kriminalitetsforebyggende prosjektet «Rätt Kurva». Tiltaket er et samarbeidsprosjekt mellom politiet og de svenske sosialtjenestene. Målgruppen: Barn mellom 8–15 år.

Johan Sone

Politileder

– Barn rekrutteres på en veldig kynisk måte for å utføre grove lovbrudd
orkestrert eller bestilt av grovt kriminelle som ikke engang befinner seg i Sverige. Barn brukes som verktøy i den organiserte kriminaliteten i dag, sier Sone.

– Da vi startet på prosjektet for tre år siden, ristet mange på hodet da vi snakket om åtteåringer. I dag er det bred aksept for at vi starte så tidlig med forebyggede innsats, sier Sone til VG.

I Oslo måtte politiet detonere en håndgranat etter et angrep mot et forretningslokale på Bislett. Se video her:

Sone vil ikke si nøyaktig hvor mange barn som er med i «Rätt Kurva» i dag, bare at det er i underkant av hundre barn.

Overvåker kriminalitet

Prosessen med å fange opp hvilke barn som bør hjelpes, starter i hvert enkelt politidistrikt.

– Utpekte politifolk overvåker all kriminalitet i sitt område. De ser særlig etter lovbrudd som begås av barn mellom 8 og 15 år.

Hver måned gjør man vurderinger av hvilke barn man ønsker å ta en diskusjon med sosialtjenesten om for å kunne gi støtte.

Sone forteller at det finnes veldig mange risikofaktorer rundt disse barna.

– Det kan være arbeidsledighet i familien. Det kan være et generelt utenforskap. Men også fattigdom og svært ressurssvake familier, som gjør at muligheten til fornuftige fritidsaktiviteter og til å knytte seg til nettverk med pålitelige voksne mennesker er veldig liten. Og da øker også forutsetningene for destruktive krefter.

Konkret handler programmet om å kartlegge familiens utfordringer og lage en handlingsplan: Arbeid, skole, fritid, mentorskap, språkkurs, økonomi, eller boligbytte. En sosialarbeider har ansvaret sammen med familien, og har mange ressurser å trekke på, ifølge Sone.

– Det er et frivillig program som varer i tre år, som i veldig stor grad bygger på aktiv deltagelse fra familien – både fra mamma og pappa naturligvis, men også fra disse barna.

Sone trekker fram at næringslivet bidrar aktivt til å nå ut til berørte familier – blant annet gjennom foreningen Beredskapsløftet som koordinerer hjelpen.

– Et stort antall bedrifter og store deler av sivilsamfunnet støtter kommunene i deres arbeid med å gi familier bedre betingelser for å kunne motstå kriminelle gjenger, sier han.

Sone er tydelig på at Rätt kurva som metode ikke er løsningen på den alvorlige situasjonen som råder i det svenske samfunnet – men et viktig bidrag.

– Og heller ikke løsningen i andre land, vil jeg si. Det er en puslespillbrikke i et stort puslespill som må legges av det svenske samfunnet for at vi skal kunne stanse tilførselen av barn inn i ... ja, denne elendigheten.

Read Entire Article