Selger svinesæd til USA: – Ingen er tjent med handelskrig

Trumps toll skal fylle pengebingen, men rammer grisebingen. – Veldig uheldig, sier Norsvin-sjef og USA-eksportør Olav Eik-Nes.

Illustrasjonsbilde. Foto: Norsvin

Samvirkeforetaket Norsvin leverer sæd til oppdrett av griser i blant annet USA. Selskapet har 90 ansatte og eies av 1.200 svineprodusenter.

Norsvin selger også produkter internasjonalt gjennom selskapet Topigs Norsvin, som har en årlig omsetning på over tre milliarder kroner.

Administrerende direktør Olav Eik-Nes i Norsvin. Foto: Tom Erik Holmlund

– Om lag ti prosent av volumene våre går til USA, sier administrerende direktør Olav Eik-Nes i Norsvin til E24.

Dermed er bedriften blant dem som rammes av USAs generelle toll på 15 prosent mot Norge fra onsdag 9. april. Andre land har fått enda høyere toll.

– Jeg syns det er veldig uheldig. Det å ta i bruk slike virkemidler fremmer ikke handel mellom landene og den økonomiske utviklingen, sier Eik-Nes.

– Ingen er tjent med handelskrig. For Norsvin har det ikke så stor direkte innvirkning, men vi har et datterselskap som heter Topigs Norsvin med stor aktivitet i Canada, som eksporterer mye til USA. Der har vi ikke oversikt over følgene ennå, sier han.

– Hver tredje uke

Om lag en femtedel av de fem millioner purkene i USA har gener fra Norsvin.

Totalt er det rundt 165 millioner griser i verden som har gener fra det norske samvirkeforetaket.

– Har dere noen leveranser til USA nå?

– Hver tredje uke har vi leveranser til USA. Disse går til oppformering i USA hos Topigs Norsvin eller til direktekunder, sier Eik-Nes.

Kan få reduserte volumer

– Vil dere tape penger og aktivitet på grunn av disse tollene?

– Ja, Topigs Norsvin kan risikere å få mindre volumer, og at det blir uro i det markedet, sier Norsvin-sjefen.

– Vi sender våre sæddoser i isoporkasser på fly, men livdyrenelivdyreneLivdyr er unge dyr som skal vokse opp og brukes til avl eller produksjon. som Topigs Norsvin leverer fra Canada til USA er mye dyrere enn selve sæden. Det er klart at toll på et livdyr til flere tusen kroner har større effekt enn tollen på en sæddose til noen hundre kroner.

– Vil dere kunne flytte mer aktivitet til USA?

– Den aktiviteten vi har i Norge er det ikke aktuelt å flytte. Norsvin er et innovasjonsselskap og driver mye forskning og utvikling, og vi har god helsestatus i Norge. Det er ikke aktuelt å flytte, sier Eik-Nes.

– Bekymret

Norsvin er ikke det eneste selskapet som prøver å få oversikt over Trumps tollgrep. Hos Norsk Industri er det stor pågang fra medlemsbedriftene.

– De medlemmene som er eksponert for det amerikanske markedet er bekymret, sier administrerende direktør Harald Solberg i Norsk Industri.

– Dette er en ren prisøkning på produktene deres. Det varierer mye om dette kan tas ut i økte priser i markedene. Det er også for tidlig å si hvordan varestrømmene påvirkes. Det er for tidlig å skrive fasit, sier han.

Mandag var Norsk Industri-sjefen i Brussel sammen med en stor delegasjon fra næringslivet og regjeringen, for å ha dialog om hvordan Norge og EU skal takle handelskrigen.

Administrerende direktør Harald Solberg i Norsk Industri. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

– Hårreisende

USA har lagt 15 prosent toll på Norge og 20 prosent på EU. Mot Kina er tollen på 54 prosent, og USAs president har truet med ytterligere 50 prosent.

– Noen eksportører har konkurranse i USA og vil slite, men er det også noen som kommer godt ut fordi konkurrentene får enda høyere toll?

– Toll er skatt på varer, og gir relativ prisøkning mellom ulike land, sier Solberg.

– Disse tollene er uten sidestykke, og griper inn i de relative prisene ut fra en merkelig formel basert på handelsunderskudd. Det er hårreisende, sier Solberg.

Tolluroen har ført til store børsfall, og mandag svinget New York-børsene mye etter rykter om nye utsettelser av tollene.

I et slikt bilde er det også vanskelig for Norsk Industri å gi klare svar til medlemsbedriftene.

– Det er mange som rister på hodet og spør hva som skjer, sier Solberg.

Mange bedrifter er opptatt av å få avklaringer på at Norge kommer på innsiden av eventuelle beskyttelsestiltak fra EU, påpeker han.

– Men først og fremst er det stor usikkerhet. Og vi må erkjenne at vi ikke alltid har så gode svar å gi.