Christen Sveaas: – Spiser ikke hummer til middag fordi de fjerner formuesskatten

Om han får viljen sin, vil han få langt mer å rutte med, men finansnestoren bedyrer at pengene ikke skal gå til flotte hus og jålete middager.

DONORKONGE: Christen Sveaas sier han ikke skal til Sveits, men at han gjerne skulle hatt flere selskaper på børs i Norge. Foto: Javad Parsa / NTB

I 2024 og 2025 har Christen Sveaas, gjennom selskapet Kistefos, gitt over 17 millioner kroner til partier som ønsker å fjerne formuesskatten, enten i sin helhet eller på arbeidende kapital.

Investoren beskriver en valgseier for «sosialistene» på venstresiden av norsk politikk som et «skrekkscenario». Han har gitt 10 millioner kroner til Frp, som han nå ser på som det mest næringsvennlige partiet i norsk politikk.

Om man legger tall fra skattelistene for 2023 til grunn, vil han spare like over 36 millioner kroner om formuesskatten fjernes, slik Frp har lovet.

Til E24 sier han at det er på tide å legge fra seg «pjattet» om omfordeling, og at han mener ønsket om å skatte de rike har trumfet ønsket om å utvikle næringslivet. Dessuten skulle han gjerne hatt flere selskaper notert på børs, men sier det er uaktuelt med dagens formuesskatt.

– Du vil jo personlig spare mye om formuesskatten fjernes. Hva kommer du til å gjøre med de pengene?

– Det er et godt spørsmål. Det eneste jeg kan si, er at jeg betaler de skatter jeg blir pålagt, og jeg skal ikke flytte til Sveits. Men jeg mener formue er et galt beskatningsobjekt. Beskatt heller det jeg tjener, og skatt bedriftene på overskuddene vi har.

– Så du skal ikke sy pengene du sparer inn i madrassen?

– Nei, mine madrasser er gode, jeg tror de er laget av noen som heter Jensen. Jeg tror ikke de blir bedre av at man putter inn gullmynter og sedler.

Dårligst i Norden

Sveaas insisterer på at ønsket om å fjerne formuesskatten ikke handler om grådighet, men at han ønsker å kunne investere mer penger i virksomhetene i Kistefos.

– Vi kjøper ikke nye hus, vi har det vi trenger. Det går ensidig på investeringskapital og investeringslyst, sier Sveaas.

Et viktig spørsmål i debatten om formuesskatten er nettopp investeringskapital og hvordan det er for gründere å starte nye selskaper i Norge.

Startup-selskaper har så godt som alltid behov for penger fra investorer, spesielt i det som bransjen kaller tidligfasen. I denne fasen er det utfordringer med å få tilgang på kapital, ifølge administrerende direktør i Norsk Venturekapitalforening (NVCA), Allon Groth.

– Skal vi ha fremtidens store bedrifter, som en dag kan bli til Spotify, så må de ha noen som tar de gjennom tidligfasen. Den er full av risiko, og den er vanskelig, sier Groth.

Ifølge en rapport de publiserte i august, er tilgangen på kapital i denne fasen dårligere sammenlignet med hvordan det er hos våre nordiske naboer.

Ifølge rapporten ble det investert 2,6 milliarder kroner i tidligfasen i Norge, sammenlignet med 3 milliarder i Finland, 5,8 milliarder i Danmark og 7 milliarder i Sverige. Rapporten er gjennomført av Europe invest, og er basert på en spørreundersøkelse med risikokapitalforeningens medlemmer.

Groth frykter at Norge sakker akterut i tidligfase-investeringer. Han mener det ikke er én årsak alene som forklarer nedgangen, men peker på følgende faktorer. De to første punktene er de viktigste, mener han, og påpeker at ingen av de andre nordiske landene har formuesskatt:

1. Samlet sett høyt skattetrykk sammenlignet med naboland og Europa.
2. Mangel på et stabilt og forutsigbart skattesystem og rammebetingelser.
3. Relativt umodent finansieringsmiljø på unoterte investeringer unoterte investeringer Investeringer utenfor børs.i Norge (sammenlignet med Sverige og Danmark).
4. Relativt svak entreprenør- og kommersialiseringskultur.

Groth mener finansmarkedet i Norge trenger en ansiktsløftning.

– Vi trenger et aktivt unotertmarked og vi trenger børsen, så de kan notere seg etter hvert. Vi trenger et komplett finansmarked. Du må ha hele floraen. Har du hull et sted, forsinker man hele prosessen, sier Groth.

– Skal ikke spise hummer

Sveaas mener det er et faktum at kapitaltilgangen for norske selskaper er en åpenbar utfordring.

– Dette er selvfølgelige ting. Det sier seg selv. De av oss som driver virksomhet, får en mindre kapitalbase. Da blir det mindre penger til de nye selskapene, sier han, og gjentar at han ikke skal bruke pengene på seg selv.

– Det er ikke sånn at vi skal spise hummer til middag hver dag fordi de fjerner formuesskatten.

Formuesskatten gir verdsettelsesrabatter til unoterte aksjer. Selskaper som går på børs, får en markedsverdi som i de fleste tilfeller vil gi eierne en større skatteregistrert formue.

Nettopp dette poenget var også sentralt i krangelen mellom Oda-Gründer Karl Munthe-Kaas og investor Øystein Stray Spetalen. Munthe-Kaas mener formuesskatten ikke er til hinder for oppstartsselskaper. Spetalen mener Oda-gründeren er på viddene.

Under 1 prosent av Norges i overkant av 600.000 selskaper er børsnotert. Sveaas understreker at han ikke ønsker å bli oppfattet som at han klager, men han mener at det er et faktum at dagens system ikke gir gode nok incentiver. Når du beskatter eieren av et selskap, så må eieren agere tilsvarende. For dårlig inntjening, evner ikke utbytte, men du må betale formuesskatten.

– Har du noen selskaper som ville vært på børs om formuesskatten ikke slo ut slik den gjør i dag?

– Nesten alle selskapene i Kistefos som ikke er på børs ville vært børskandidater. Det er umulig når vi har formuesskatten. Den kommer jo på meg som eier. Er jeg svensk, trenger jeg ikke skatte noen ting, men jeg er norsk, sier han.

Sveaas trekker igjen frem Sveits, og sier flere som har flyttet nå har etablert seg i utlandet med familie, slik at de antageligvis for all fremtid er en tapt kilde til investeringer og skatter i Norge.

– Jeg kan ikke skjønne poenget med å skremme folk ut av Norge. Og så har vi det pjattet med omfordeling. Unnskyld meg, men statsbudsjettet er på 2000 milliarder. Formuesskatten står for 30 milliarder. Selvsagt skal de som har mest betale mest, men dette blir feil.