Sektsforskning

2 months ago 21

Filmanmeldelse«The Testament of Ann Lee»

Norske Mona Fastvold har laget film om en avdød amerikansk religiøs sekt. Den puster liv i en underlig fortid.

Jeg har jobbet som kritiker og journalist siden 1987. Har bakgrunn som magasinredaktør og journalist i Aftenposten, Bergens Tidende, Dagsavisen med flere. Har oversatt sakprosa og arbeidet i radio og TV, og vært tilknyttet VG siden 2003.

E-post

Fredag 13. mars kl. 13:15

Anmeldelse

«The Testament of Ann Lee»

• Med: Amanda Seyfried, Lewis Pullman, Thomasin McKenzie, Matthew Beard, Christopher Abbott

• Regi: Mona Fastvold

• Premiere på kino fredag 13. mars

• Drama / musikal. USA / Storbritannia. 12 år. To timer og 17 minutter

Som nordmann kan man ikke akkurat være misfornøyd med årets Oscar-uttelling. Som det til det kjedsommelige er blitt gjentatt: Ni – 9!! – nominasjoner til «Affeksjonsverdi», én til «Den stygge stesøsteren» og én for Beste visuelle effekter til teamet som teller nordmannen Espen Nordahl, i den ellers svært (afro-)amerikanske «Sinners».

Men! Om jeg skulle tillate meg å sutre i ti sekunder, måtte det være over dette: At Amanda Seyfried ikke ble nominert i kategorien Beste kvinnelige skuespiller for sin meget fysiske innsats i norske Mona Fastvolds «The Testament of Ann Lee».

Ann Lee (Seyfried) vokser opp i Manchester, England på midten av 1700-tallet, der kvinner spinner ull og menn graver kull. Lee har et vanskelig forhold til seksualitet, egen og andres, men gifter seg etter press med Abraham Standerin (Christopher Abbott). Hun blir gravid fire ganger. Alle barna dør før de fyller ett.

Har du noen gang vært medlem av en religiøs sekt?

aJabNeicIkke hvis ikke den norske (stats-)kirken gjelder

På 1750-tallet innruller Lee seg i sekten som først kaller seg the Shaking Quakers. Det siste på grunn av sitt utgangspunkt i en annen religiøs gruppering – kvekerne. Det første på grunn av trossamfunnets svært kroppslige måte å tilbe på: Ved å messe og gaule, danse og shake (riste, skjelve). Dette etter Profeten Esekiel 38:20: «Alle de mennesker som bor på jorden, skal skjelve for mitt åsyn».

To tiår senere, 17. mai 1774, emigrerer Lee, broren William (Lewis Pullman), Mary Partington (Thomasin McKenzie, som er fortellerstemmen) og en liten håndfull tilhengere til Den nye verden, nærmere bestemt New York på den amerikanske vestkysten. For å unnslippe forfølgelse i gamlelandet, og for å spre ordet om sekten som nå bare kaller seg the Shakers.

Shakerne tror at endetiden er rett rundt hjørnet, at Jesus vil komme tilbake til jorden i form av en kvinne – og at denne kvinnen sannsynligvis er identisk med Ann Lee selv. «Mother» Lee tar til orde for sølibat og mot ekteskap.

Shakerne er gode med treverk og blir dyktige møbelsnekkere. De gamle shaker-salmene, som akkompagnerer de vilt vitale, skummelt ekstatiske «musikal»-scenene med risting, skjelving og underlig gestikulering, er alene nok til å rettferdiggjøre «The Testament of Ann Lee»s eksistens. Undertegnede kunne uten videre sittet i to timer og 17 minutter og sett kun på disse enormt kraftfulle sekvensene.

Fastvold har mer på tapetet, dog. Som vanlig er med både henne og livs- og samarbeidspartneren Brady Corbet, som er med-manusforfatter her, er det ikke alltid så godt å si hva de vil og hvor de vil. Rent bortsett fra at jeg registrerer at paret stadig er opptatt av karismatikere, lederskikkelser og mennesker som blir utsatt for forfølgelse.

Paret har utvilsomt utviklet en husstil, som strekker seg fra de ordrike tekstplakatene, via filmmusikken (igjen ved Daniel Blumberg) og forkjærligheten for å «skyte» på ekte film (35mm). Fastvolds skildring av hardt 1700-tallsliv er overmåte overbevisende.

Igjen må man, som med «The Brutalist», gi seg ende over hvor mye god film Fastvold og Corbet får ut av de relativt beskjedne budsjettene de har å jobbe med. «The Testament of Ann Lee» ser ut som hundre millioner dollar. Men den kostet «bare» 10.

På det meste, en gang på 1800-tallet, talte Shaker-sekten rundt 6000 medlemmer. I 2025 var det langt færre som bekjente seg til trosretningen: To, ifølge rulleteksten. (Tre, ifølge Wikipedia).

Hvorfor lage film om noe så marginalt? Til det er det bare ett svar: Hvorfor ikke! «The Testament of Ann Lee» er noe så fint som en storslått film for spesielt interesserte.

Publisert: 13.03.26 kl. 13:15Oppdatert: 13.03.26 kl. 13:15

Read Entire Article