Sekser-elev Melanie Chelsea (20) glapp drømmestudiet – uvitende om timekrav

Melanie Chelsea Schøyen (20) ønsker å advare andre som har satt seg som mål å komme inn på bestemte studier: Sørg for å få presis kunnskap om karaktersnitt, riktig fagvalg og krav til opptak.

Elevorganisasjonen synes også oppskriftene på veiene frem til mangfoldet av studier er unødvendig kronglete.

Trønderen Schøyen satte seg allerede på slutten av ungdomsskolen som mål at hun ville studere på IndøkIndustriell økonomi- og teknologiledelse (5-årig master ved NTNU og flere andre studiesteder) ved NTNUNorges tekniske naturvitenskaplige universitet i hjembyen Trondheim.

Sjokket sist sommer

Før fristen våren 2024 søkte hun studiet i god tro. Avgangseleven på Byåsen vgs. hadde et nesten optimalt karaktersnitt. Hun var rett og slett rimelig trygg på at opptaket ville gå greit.

Så kom sommeren. Og overraskelsen.

– I slutten av juli fikk jeg vite at jeg ikke hadde kommet inn. Og det kom jo som et sjokk på meg. Jeg hadde 63,6 karakterpoeng, og tidligere kom man inn med 61,9. Jeg fikk aldri noen signaler på forhånd heller, sier Melanie Chelsea til VG.

Foto: Privat

– Hvordan opplevde du det?

– Det var tungt. Jeg var så veldig giret og motivert for dette studiet. Jeg tenkte jo det ville ordne seg med senere opptak. Men da jeg innså at det ikke gikk slik, så ble jeg etter hvert deprimert. Spesielt fordi ingen hadde opplyst meg om hva som måtte til, svarer hun.

Hun hadde virkelig gledet seg til å starte på drømmestudiet.

– Jeg elsker faktisk å jobbe med skolearbeid. Møte andre som har samme motivasjon og interesse for fagene, sier Melanie Chelsea.

Hun kan utvilsomt betegnes som en høyt presterende elev.

Slik fant Melanie selv kravet til programfagtimer:

1. Karriereveiledning, så velge:

2. Fag og fagvalg/karriere, så velge:

3. www.vilbli.no, så velge:

4. Studiespesialisering, så velge:

5. Fordypning i realfag, så velge:

6. I Fag- og timefordeling velg Språk samfunnsfag/økonomi i kolonne for vg2:

7. I Fag- og timefordeling velg Språk samfunnsfag/økonomi i kolonne for vg3:

Etter det finner man særregelen gjemt i andre fotnote nederst på siden i kolonnen for vg3.

Schøyen kommer fra en familie der alle de tre brødrene har gjennomført krevende studieløp ved NTNU. Faren Kiet har bakgrunn fra NTH, og forsker på vindkraft i Equinor.

Også han synes oppskriften på hvilke fagvalg som må til, er for komplisert. Og at det uansett er Byåsen videregående og karriereveileder-tjenesten som har ansvaret for å informere elevene om dette.

– Det var Melanie selv som fant denne «obskure» regelen. Men for sent, og først etter å ha tastet syv ganger for å finne frem til riktig lenke. Tilgjengeligheten til hvilke fagkrav som gjelder, er for dårlig og veldig kompleks, sier Kiet Nguyen (56) til VG.

– Fikk vgs ved karriereveileder tidlig vite om dine studieplaner, Melanie Chelsea?

– Ja, det ble kommunisert til vedkommende. Jeg burde fått informasjon og rådgivning om dette før vg2. Det hadde også gått an senere, da jeg kunne ha tatt privatisteksamen. Men jeg tenkte jo hele tiden at alt var i orden.

Tunge måneder

Hun beskriver de ni månedene som er gått siden juli som tunge.

– Jeg tenkte mye på hvordan det kunne ha vært. Etter jul skaffet jeg meg jobb i dagligvarebutikk. Og jeg trener veldig mye. Prøver å fylle tiden min. Nå krysser jeg fingrene for at jeg kommer inn på studiet til høsten. Sjekker opptakskravene ofte. Jeg er jo veldig redd for avslag, sier hun.

– Hva svarer du når folk spør hva du driver med?

– Det varierer litt. Men ofte sier jeg rett ut at jeg ikke fikk vitnemål fra vgs. At jeg har et ufrivillig friår. Min opplevelse er at jeg er frastjålet et studieår jeg var enormt motivert for.

Fordypning til besvær

– Har du ikke selv et ansvar for å finne ut hva som kreves for å komme inn på studiet ved NTNU?

– Det var nesten helt umulig for meg å finne frem til den spesielle særregelen om fremmedspråk nivå 3. Jeg er overbevist om at de færreste elever hadde klart å finne frem til denne finurlige regelen på egen hånd. Sett fra mitt perspektiv i vg2, da jeg valgte fag for VG3, så hadde jeg alt jeg trengte ifølge rådgivningen jeg hadde fått fra Byåsen vgs, nemlig to fordypninger innen SSØSpråk, samfunnsfag og økonomi: tysk 2 + 3 og matte R1+ R2, svarer Melanie Chelsea.

Hun finner det «ganske absurd» at hun skulle bruke mange timer på å finne frem til den spesielle særregelen for fordypningen. Spesielt siden skolen brukte flere timer med presentasjoner om fagvalg.

SKOLEN: Byåsen videregående skole i Trondheim huser rundt 1050 elever og 200 ansatte. Foto: Trøndelag fylkeskommune

VG har stilt Byåsen videregående skole ved rektor Frode Øren en rekke spørsmål for å belyse eleven Melanie Chelseas sak spesielt – og utfordringen med karriereveiledning og fagvalg generelt.

Den tidligere eleven godkjenner at skolen fritas fra sin taushetsplikt.

Rektor Øren svarer kort i en e-post:

– Byåsen videregående skole tar alle saker der det uttrykkes bekymring om feil fra vår side alvorlig. På grunn av taushetsplikten og at saken fortsatt er under behandling, finner vi det ikke riktig å kommentere den ytterligere.

Påtroppende leder Martine Løkken Svendsen (19) i Elevorganisasjonen, forstår at veien frem til riktig utdanning fortoner seg kronglete for noen.

– Jeg tror det kan være uoversiktlig for noen. Det er jo en ny verden å sette seg inn i. Det er jo så mange ulike studier man kan velge. Så dette er sikkert utfordrende for noen, sier Svendsen til VG.

<-Martine Løkken Svendsen

Påtroppende leder i Elevorganisasjonen

Hun tror likevel at de fleste vgs-elever skaffer seg kunnskap om det i løpet av videregående.

Elevorganisasjonens leder viser til Opplæringsloven, som er klar på at det er den videregående skolen som har ansvaret for å gi eleven riktig informasjon om studievalg:

§ 16–1. Rådgiving om utdannings- og yrkesval

• Kommunen og fylkeskommunen skal sørgje for at elevar i grunnskolen og i den videregående opplæringen får den rådgivingen som dei treng om utdannings- og yrkesval.
• Elevene skal få rådgiving på den skolen dei går på, og individuelt dersom dei ønskjer det.
• Fylkeskommunen skal sørgje for at dei som har læretid i bedrift, har tilgang til rådgiving om utdannings- og yrkesval.

Friår ikke for alle

– Dette er jo vanskelig å sette seg inn i helt alene for mange, selv om mange også klarer det. Skolen og rådgivningstjenesten har ansvaret for at elevene skal være godt informerte om valgene de tar, minner Svendsen om.

Hun har hørt om flere elever som har fått satt studieplanene på pause, og at man ikke får gjort det man helst vil.

– Det fører jo til konsekvenser at man velger feil. Og det gir jo gjerne demotivasjon på skolen.

Hjemme i Trondheim er våren i ferd med å gi Melanie Chelsea en følelse av å komme nærmere drømmestudiet.

– Noen vil si at et friår er ok og kan føre til økt modenhet?

– For noen kan det være givende hvis de trenger et friår til en skolepause eller til å reise. Men ikke alle er like. Jeg har alltid vært en motivert og engasjert elev. Skole gir meg rett og slett livsglede. Nå opplever jeg meg tvunget til å ta et «dødsår» hvor jeg ikke oppnår noe som helst, avslutter 20-åringen.

Hun har fortsatt saken sin gående mot Trøndelag fylkeskommune, som er skoleeier for Byåsen vgs.