Håndflatene er klamme, kvalmen bygger seg opp
Det er bare minutter til Sindre går på scenen
Helt alene skal han underholde publikum de neste 75 minuttene
Hvorfor er vi så redde for å snakke foran andre?
Rett før forestilling skriker det av nervøsitet i hele kroppen til Sindre Arder Skildheim (25).
– Det er nesten teit å si. Det foregår så mye i verden, og så står jeg her og tenker at det aller viktigste for meg nå, er det som skjer på scenen.
Hva frykter vi mest? Er det døden? Høyder? Edderkopper?
For mer enn 1 av 7 er svaret å snakke foran en forsamling. Det viser en undersøkelse som Norstat har gjort for NRK.
Det er bare branner og døden flere sier at de er mest redd for.
30 minutter til spillestart
Sindre har hatt feber hele helgen, og sliter med stemmen.
– Stemmen er våpenet mitt i denne forestillingen. Når den svikter, blir det skumlere.
Rollen i monologstykket «Suffløren» er krevende.
– Det er ingen å lene seg på hvis jeg kommer ut av det. Men jeg spiller jo en sufflør, så jeg har manuset med meg på scenen.
Nervøsiteten skjerper ham også, forteller Sindre.
– Det hender at jeg må hause meg selv opp til å få den dirrende følelsen. Men i dag kom nervene gratis.
Odd Johan Forsnes
– Alle som skal prestere foran andre, om det er få eller mange, er nervøse. De bør i hvert fall være det.
Ti minutter til spillestart
– Det føles som om mye står på spill rett før forestilling. Det er mange demoner å jobbe mot, så jeg har som rutine å ligge og puste litt.
Inspisienten kommer inn i salen. Det er på tide for Sindre å finne plassen sin bak scenen.
Utenfor summer lyden av publikum.
Øyeblikket rett før er grusomt, men også deilig.
– Når jeg sitter her, får jeg høy puls. Nervøsiteten gjør meg så kvalm. Men det er bare å komme i gang.
Også kjente personer gjennom historien har hatt sceneskrekk.
– Edvard Munch opptrådte offentlig bare én gang, og da sa han etterpå at han hadde følt seg som gele i kroppen, og som om han var spiddet på en pinne.
– Nervene kan være bra for oss. Vi får nerver fordi vi skjønner at det vi skal gjøre er viktig, og at vi må være på vårt beste.
Ett minutt før spillestart
– Det er så stille rett før. Stille før stormen.
Inspisienten kommer inn. Alt er klart.
– Tvi-tvi!
Michalsen på UiT har tre råd før du skal til pers:
- Vær forberedt, og vit hva du skal si.
- Bruk positiv selvsnakk og visualisering.
- Når tiden er inne, vær til stede med hele deg.
– Gå på podiet, rolig og stødig. Fest beina. Vent tre sekunder mens du kikker på trygge folk i salen. Så begynner du, og det går bra.
Marius Fiskum / Hålogaland teater
Etter de to første scenene roer nervene til Sindre seg.
– Det er da det begynner å bli artig. Nå er jobben å komme ned på jorda igjen.
Marius Fiskum / Hålogaland teater
– Jeg må alltid le litt når jeg tenker på hvor nervøs jeg blir. Hvorfor utsetter jeg meg for det?
– Men så er det den rusen man oppnår, som kommer etterpå. Den rusen finnes ingen andre steder, så det er på en måte verdt det.
– Vil du si at du har litt sceneskrekk?
– Ja, altså ... Det er vondt å si at jeg er skuespiller og har sceneskrekk, men for noen vil jo kanskje det jeg beskriver kalles sceneskrekk.
– Men jeg har lært at denne følelsen er en del av det jeg holder på med. Så i så fall er det en sceneskrekk jeg liker.
English (US)