Sankthansaften: Årets farligste dag

Denne artikkelen er produsert og finansiert av UiT Norges arktiske universitet - les mer.

Sankthansaften var en dag der alt kunne skje. Var du riktig uheldig, kunne du risikere å møte på en heks. Men om du var av den heldige typen, kunne du finne en skatt.

Sankthansbålet ble brukt for å skremme bort farlige vesener. (Foto: Jon Bjordal / Romsdalsmuseet)

Tenk deg at du levde i en verden der trolldom var ekte. Som i en Harry Potter-verden med rare vesener og magi. Der svartebøker eksisterte med trylleformler og forbannelser. Sånn var det i Norge for noen hundre år siden. Det var i alle fall det folk trodde.

Overtro og trolldom var en del av hverdagen, og spesielt kraftig var trolldommen på utvalgte merkedager. Sankthansaften var en av de dagene.

– På slike dager trodde man at hinnen mellom den verden vi ser og den verden vi ikke ser, var svært tynn, forteller Liv Helene Willumsen. 

Willumsen er professor emerita (pensjonert) i historie ved UiT Norges arktiske universitet. Hun har blant annet forsket på trolldomsprosessene i Finnmark.

En magisk kveld

Sankthansaften var en stor feiring. En festkveld med rømmegrøt, og bålbrenning. Ungene fikk være oppe til langt på natt, og det var både dans og lek for store og små.

Men under den glade feiringen, lå det en spenning. For på nettopp denne dagen kunne alt skje.

Sankthansfeiring fra Lergrovikneset i Romsdalsfjorden fra 1954. (Foto: DigitaltMuseum: Erling Birkeland)

De som ønsket, kunne se sin fremtidige mann eller kone. For å finne ut av det, måtte de gå tre ganger motsols rundt kirken. De som ville skaffe seg visdom på en rask og enkel måte, måtte drikke duggen av blomsten marianøkleblom.

Mulighetene var mange. Men det var også mye som kunne gå galt.

– Alle slags trolske skapninger kunne komme over til vår verden på sankthansaften, forteller Willumsen.

Både huldra, nøkken, troll eller andre underjordiske skapninger kunne vise seg på sankthansaften. 

Å møte en skapning fra den andre verden medførte stor risiko. En merkedag som sankthansaften ville gi alle disse skapningene ekstra kraft, også heksene.

Nye trolldomslover

Trolldom var en straffbar handling helt fra 1100-tallet,  og heksebrenning startet på midten av 1500-tallet. 

Enda verre ble det fra år 1617, da myndighetene rullet ut de nye trolldomslovene. Reglene ble med det strammet inn, og enda flere ble dømt til døden for trolldom.

– De trodde det fantes farlige hekser som kunne forårsake skade og tragedier. Det var en frykt folk hadde, forteller Willumsen.

Heksene ble ofte beskyldt for å kaste sykdom eller død over andre mennesker, ifølge Store norske leksikon. Hvis bonden fikk dårlige avlinger på grunn av dårlig vær, kunne det godt hende at det var en heks som sto bak. 

De såkalte heksene ble drept på ulike måter, både ved drukning eller brent på bålet.

Heksebrenning

– At bålet ble brukt for å brenne hekser på 1600-tallet kom av at man trodde bare ilden kunne rense for den ondskap som hekser var i besittelse av, sier Willumsen.

Siden det var kun ilden som kunne rense bort ondskap, brente de også allerede døde hekser på bålet. 

I omlag 140 år ble hekser drept i Norge. 

– I Norge var perioden med brenning 1560-1695. Mens i resten av Europa var det fra 1450 til 1750, forteller Willumsen. 

Men om du trodde hekseforfølgelse og heksedrap er noe som hører fortiden til, tar du feil. 

– Selv om Europa har sluttet å rettsforfølge trollfolk, foregår det heksebrenning i andre deler av verden. Det sier Rune Blix Hagen, pensjonert førsteamanuensis i historie ved UiT. 

Dukkebrenning ble sankthanstradisjon 

På 1700-tallet hadde man sluttet å drepe hekser. Senere ble heksebrenning igjen populært, ikke med ekte mennesker, men med heksedukker.

Denne skikken er imidlertid av nyere dato og oppsto først mot slutten av 1800-tallet, altså lenge etter heksebålene hadde slukket i den vestlige verden. Det skriver Blix Hagen i en artikkel i Aftenposten (Sankthans: Heksenes helaften).

Bålet på sankthansaften hadde i uminnelige tider blitt tent for å skremme bort onde vesener. Og nå ble heksedukken et synlig symbol på å kvitte seg med det onde. 

Denne tradisjonen varte ganske lenge, helt frem til nyere tid. 

Det er ikke alle som feirer sankthansaften lenger. Og de som gjør det nøyer seg som regel med et bål og grilling med familie og venner. 

– Den sterke frykten for trolldom som eksisterte før i tiden, finnes ikke lenger i Europa, sier Willumsen.

Referanse:

Informasjon fra artikkelen «Merkedagen sankthans i nord», skrevet av Willumsen og Marit Anne Hauan, tidligere direktør ved Norges arktiske universitetsmuseum.